AnonymBruker Skrevet 4. april 2023 #1 Skrevet 4. april 2023 Fødte for 1 mnd siden, og nå er jeg så langt nede at jeg snart ikke orker mer. Ble henvist til Ambulant akutteam ved DPS. De sier bare at de ikke driver med behandling og måtte drøfte rettighetene mine for behandlingstilbud på DPS etter møtet med dem. Jeg fikk rett på behandling. De skulle prioritere meg mtp fødselsdepresjon, så jeg var så "heldig" å få rett på behandling innen 6 uker..... 6 uker skal jeg altså vente. Har 2 uker igjen og har falt så langt ned nå at jeg ikke vil mer. Helsestasjonen slapp ballen fullstendig da de fikk høre at jeg fikk hjelp av DPS så der var det ingenting å hente av støtte. Fastlegen kan ikke gjøre så mye mer enn å henvise til DPS. Jeg ble sykmeldt av legen, hun måtte skrive en lang legeerklæring til NAV med beskrive om hvor udugelig jeg er som menneske og mor slik at far skal få lov av NAV til å være hjemme for å støtte mens jeg venter på å få hjelp. Hun måtte ringe meg og advare før hun sendte legeerklæringen til meg fordi den er så "hard", men NAV godtar den ikke hvis det er noe som helst mulighet for at jeg klarer noe selv. Jeg har aldri følt meg så lite verdt som menneske noen sinne. Jeg orker ikke snakke med helsevesenet mer fordi jeg føler meg som søppel og dritt under skoen. Jeg har den siste uken begynt å mislike barna mine, mislike mannen min og hate meg selv. Føler jeg er så stygg og ekkel og ubrukelig at alle har det bedre uten meg. Har jo også papirer nå som underbygger dette, så hvorfor gidde mer. Vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg orker ikke mer.. Anonymkode: 83583...4d2 10
Sofakona Skrevet 4. april 2023 #2 Skrevet 4. april 2023 Huff...har du noen du kan snakke med? Venniner? Mannen din? Foreldre? Bare husk at du er verken alene eller liten. Du er full av hormoner og dessverre kan de være jævelig. Pass på at mannen din støtter deg mye og snakk mye mer han .. ikke skjul noe for han.
LilleMy1989 Skrevet 4. april 2023 #3 Skrevet 4. april 2023 ❤️ Dette er veldig tøft! Jeg vet hvordan det føles og jeg kan si at det du føler ikke stemmer selv om det kjennes veldig reelt! Du kan ringe eller kontakte noen av disse på denne siden. Her er bla for foreldre i krise og mental helse nødtelefon! https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/trenger-du-noen-a-snakke-med/ Vær så snill å kontakte noen ❤️ Har du ikke fått nødhjelp i form av feks antidepressiva?
AnonymBruker Skrevet 4. april 2023 #4 Skrevet 4. april 2023 Kan du ta jevnlige samtaler med fastlegen for å få pratet ut om det verste i mellomtiden? Og du, ikke tenk sånn om den erklæringen til NAV, det handler ikke om at du er ubrukelig. Det er snakk om å skaffe deg hjelp. Det er NAV som stiller strenge krav så par ikke skal utnytte denne kjempefine muligheten vi har i de tilfellene der mor eller far blir syke. Jeg tror ikke jeg leste erklæringen heller jeg, for det gjør ingen noe godt. Men jeg skjønner hvordan hjernen fungerer under en depresjon, så det er ikke lett å snu det. Anonymkode: 8bfb4...a22 1
AnonymBruker Skrevet 4. april 2023 #5 Skrevet 4. april 2023 Sofakona skrev (28 minutter siden): Huff...har du noen du kan snakke med? Venniner? Mannen din? Foreldre? Bare husk at du er verken alene eller liten. Du er full av hormoner og dessverre kan de være jævelig. Pass på at mannen din støtter deg mye og snakk mye mer han .. ikke skjul noe for han. Hater mannen min, vil ikke ha noe mer med han å gjøre. Og han må uansett være med ungene fordi det er påskeferie og jeg liker ikke ungene heller så jeg ligger bare alene. LilleMy1989 skrev (27 minutter siden): ❤️ Dette er veldig tøft! Jeg vet hvordan det føles og jeg kan si at det du føler ikke stemmer selv om det kjennes veldig reelt! Du kan ringe eller kontakte noen av disse på denne siden. Her er bla for foreldre i krise og mental helse nødtelefon! https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/trenger-du-noen-a-snakke-med/ Vær så snill å kontakte noen ❤️ Har du ikke fått nødhjelp i form av feks antidepressiva? Vil ikke snakke mer med noen, har prøvd og jeg er ikke verdt dritten under skoen for noen. Det er ikke noe de kan gjøre uansett. AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Kan du ta jevnlige samtaler med fastlegen for å få pratet ut om det verste i mellomtiden? Og du, ikke tenk sånn om den erklæringen til NAV, det handler ikke om at du er ubrukelig. Det er snakk om å skaffe deg hjelp. Det er NAV som stiller strenge krav så par ikke skal utnytte denne kjempefine muligheten vi har i de tilfellene der mor eller far blir syke. Jeg tror ikke jeg leste erklæringen heller jeg, for det gjør ingen noe godt. Men jeg skjønner hvordan hjernen fungerer under en depresjon, så det er ikke lett å snu det. Anonymkode: 8bfb4...a22 Fastlegen er på påskeferie. Jeg måtte printscreene erklæringen og sende til NAV som krevde det både i min og fars søknad så jeg hadde ikke noe annet valg enn å lese den. Hadde jeg fått hjelp da jeg ba om det så hadde jeg ikke havnet her, nå har jeg ikke vilje eller styrke til å ønske å gjøre noe mer med det og har havnet så langt nede at jeg ikke vil mer.. Anonymkode: 83583...4d2
AnonymBruker Skrevet 4. april 2023 #6 Skrevet 4. april 2023 Sikkert en fartig trøst, men uten barn måtte jeg vente 11 uker. Ble så dårlig at det ble vanskelig å bli bedre igjen da jeg endelig fikk behandling. Fikk en psykolog som var sykmeldt hele tiden, så måtte bytte etter noen måneder. Angrer på at jeg ikke gikk privat det første halve året, da hadde jeg kanskje sluppet å være syk i så mange år som jeg var. Så det er mitt råd, ring rundt og hør om de private har ledig inntil du får hjelp av DPS!! Anonymkode: 33a51...0f7
AnonymBruker Skrevet 4. april 2023 #7 Skrevet 4. april 2023 Gå til privat psykolog? Dette er en virkelig unntakstilstand, så det er innafor å bruke masse penger på helsa si. Godbedring, føler med deg! Var der sjøl for 1 år siden. Er blitt mye bedre nå. Anonymkode: 06b91...e4c 2
AnonymBruker Skrevet 4. april 2023 #8 Skrevet 4. april 2023 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Hater mannen min, vil ikke ha noe mer med han å gjøre. Og han må uansett være med ungene fordi det er påskeferie og jeg liker ikke ungene heller så jeg ligger bare alene. Vil ikke snakke mer med noen, har prøvd og jeg er ikke verdt dritten under skoen for noen. Det er ikke noe de kan gjøre uansett. Fastlegen er på påskeferie. Jeg måtte printscreene erklæringen og sende til NAV som krevde det både i min og fars søknad så jeg hadde ikke noe annet valg enn å lese den. Hadde jeg fått hjelp da jeg ba om det så hadde jeg ikke havnet her, nå har jeg ikke vilje eller styrke til å ønske å gjøre noe mer med det og har havnet så langt nede at jeg ikke vil mer.. Anonymkode: 83583...4d2 Hvis du tenker på å ta livet ditt må du jo innlegges. Fastlegekontoret er kanskje åpen i noen timer i morgen før påske, hvis ikke må du kontakte legevakt. Anonymkode: 36c52...b62
AnonymBruker Skrevet 4. april 2023 #9 Skrevet 4. april 2023 AnonymBruker skrev (52 minutter siden): Hvis du tenker på å ta livet ditt må du jo innlegges. Fastlegekontoret er kanskje åpen i noen timer i morgen før påske, hvis ikke må du kontakte legevakt. Anonymkode: 36c52...b62 Enig i dette. Du må ringe legevakten, TS. Anonymkode: 8bfb4...a22
AnonymBruker Skrevet 4. april 2023 #10 Skrevet 4. april 2023 Ring legevakten. Du kan også ringe Mental helse hjelpetelefon 116123. Anonymkode: d122a...0bb
AnonymBruker Skrevet 4. april 2023 #12 Skrevet 4. april 2023 Koble på familie og få de til å avlaste. Kom deg opp av sengen og ut av huset på en liten tur. De eldste ungene bør bli sendt til besteforeldre, far tar baby og du fokuserer på å komme deg gjennom dagene. Anonymkode: 0e859...408
AnonymBruker Skrevet 9. april 2023 #13 Skrevet 9. april 2023 AnonymBruker skrev (På 4.4.2023 den 11.28): Fødte for 1 mnd siden, og nå er jeg så langt nede at jeg snart ikke orker mer. Ble henvist til Ambulant akutteam ved DPS. De sier bare at de ikke driver med behandling og måtte drøfte rettighetene mine for behandlingstilbud på DPS etter møtet med dem. Jeg fikk rett på behandling. De skulle prioritere meg mtp fødselsdepresjon, så jeg var så "heldig" å få rett på behandling innen 6 uker..... 6 uker skal jeg altså vente. Har 2 uker igjen og har falt så langt ned nå at jeg ikke vil mer. Helsestasjonen slapp ballen fullstendig da de fikk høre at jeg fikk hjelp av DPS så der var det ingenting å hente av støtte. Fastlegen kan ikke gjøre så mye mer enn å henvise til DPS. Jeg ble sykmeldt av legen, hun måtte skrive en lang legeerklæring til NAV med beskrive om hvor udugelig jeg er som menneske og mor slik at far skal få lov av NAV til å være hjemme for å støtte mens jeg venter på å få hjelp. Hun måtte ringe meg og advare før hun sendte legeerklæringen til meg fordi den er så "hard", men NAV godtar den ikke hvis det er noe som helst mulighet for at jeg klarer noe selv. Jeg har aldri følt meg så lite verdt som menneske noen sinne. Jeg orker ikke snakke med helsevesenet mer fordi jeg føler meg som søppel og dritt under skoen. Jeg har den siste uken begynt å mislike barna mine, mislike mannen min og hate meg selv. Føler jeg er så stygg og ekkel og ubrukelig at alle har det bedre uten meg. Har jo også papirer nå som underbygger dette, så hvorfor gidde mer. Vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg orker ikke mer.. Anonymkode: 83583...4d2 Kjære deg, vær så snill å oppsøk hjelp! ❤️ Ville bare kommentere den legeerklæringen. Det er noe de MÅ skrive. Jeg ble sykemeldt i høst, ikke pga fødselsdepresjon (selv om jeg strengt tatt også var deprimert), men fordi jeg var helt utslitt etter en tøff start med kolikk. Hun advarte meg om at hun måtte skrive at jeg ikke klarer å ta meg av mitt eget barn. Det er en tøff ting å lese, men det er bare noe de må skrive. Det sier ingen ting om deg eller meg som mor. Du er ikke ubrukelig, du er ikke søppel, du er ikke stygg og ekkel. Du trenger hjelp og man skal aldri føle seg dårlig fordi man trenger hjelp. Anonymkode: 6ed2b...8ff
Christina82 Skrevet 9. april 2023 #14 Skrevet 9. april 2023 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Christina82, mod 1
Anbefalte innlegg