Hvor få hjelp hvis man har prøvd det meste?

[AnonymBruker]

Skal prøve å forklare mine problemer fort og enkelt. Har vært velfungerende fram til jeg fikk mitt siste barn. Da begynte jeg og føle på noe i kroppen som jeg aldri har kjent på før, og oppsøkte lege mye. Fikk beskjed om at det var helseangst og at jeg bare måtte ignorere det. Siden jeg kom tilbake til legen hele tiden ble jeg henvist til dps, og gikk der i over 1 år, men opplevde ingen bedring, bare at denne angsten endret form. Begynte å jobbe igjen midt oppi dette, men ble raskt gradvis sykemeldt da jeg ikke klarte stå i jobben. Endte med at jeg skulle få hjelp av nav for å finne en jobb jeg kunne stå i uten så mye problemer, men dette har vært starten på et nav-helvete hvor jeg nå har falt helt ut av arbeidslivet det siste året.

Etter jeg ble avsluttet på dps (fordi psykologen mente jeg var frisk nok), har jeg fått en mer generalisert angst (tror jeg). Om det nå er angst da, enkelte dager føles det ut som jeg er i unormalt fysisk dårlig form og at det er noe galt med kroppen. Men kombinert med at jeg går hjemme uten mål og mening er dette skikkelig krevende psykisk. Lege føler ikke det er noe mer han kan gjøre eller si, dps fungerete ikke, jeg har prøvd metakognitiv terapi hos privat psykolog fordi det skulle visstnok være så bra, men vet ikke helt om det gjør noe for meg det heller pluss at det koster 1500 per time. Prøvde psykomotorisk fysioterapi helt i starten når jeg fikk problemer, men klarte ikke ta det seriøst fordi hu fysioterapeuten var veldig merkelig og fikk meg til å gjøre mye rare greier.  Føler meg fanget her hjemme, men sliter samtidig med å starte livet og karrieren ute i samfunnet igjen. Føler funksjonen min, lysten til å være sosial og lignende synker for hver dag. Får nå angst (eller stress) av helt hverdagslige ting jeg gjorde på nærmest automatikk før, og jeg merker det blir verre og verre som tiden går. Hva skal mitt neste steg være? Føler jeg lever helt på lavterskel-nivå og unngår å gjøre ting jeg gjorde og trivdes med før.

Anonymkode: d9f68...e6f

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg føler med deg. Jeg har også helseangst, sier legen, selv om jeg føler at det er noe alvorlig galt med kroppen min. Det kom i november og funksjonsnivået mitt blir bare dårligere for hver dag føles det som. Du kan sjekke om dere har noe som heter rask psykisk helsehjelp i kommunen du bor. Her finnes det, og dit kan man gå uten henvisning. Og man får time raskt, innen to uker.

 

Anonymkode: 18f7c...310

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg føler med deg. Jeg har også helseangst, sier legen, selv om jeg føler at det er noe alvorlig galt med kroppen min. Det kom i november og funksjonsnivået mitt blir bare dårligere for hver dag føles det som. Du kan sjekke om dere har noe som heter rask psykisk helsehjelp i kommunen du bor. Her finnes det, og dit kan man gå uten henvisning. Og man får time raskt, innen to uker.

 

Anonymkode: 18f7c...310

Jeg glemte å skrive at rask psykisk helsehjelp har jeg faktisk også prøvd. Jeg følte egentlig at alt det de sa der hadde jeg hørt før via dps- psykologen. Jeg fikk tilgang til en nettside hvor det sto litt forskjellig om angst osv. Og så snakket jeg på telefonen med en sykepleier av og til. Følte det ikke ble "personlig" nok på en måte. Har du prøvd tilbudet også?

 

Anonymkode: d9f68...e6f

[charlotte0]

Hva slags blodprøver har dere tatt? Sjekket at vitaminer er i orden, og ikke minst stoffskiftet fungerer som det skal?

Har dere fått noe videre utredning på bakgrunn av symptomer?

[AnonymBruker]

charlotte0 skrev (7 minutter siden):

Hva slags blodprøver har dere tatt? Sjekket at vitaminer er i orden, og ikke minst stoffskiftet fungerer som det skal?

Har dere fått noe videre utredning på bakgrunn av symptomer?

Har tatt blodprøver flere runder, alt er alltid perfekt visstnok. 

Har ikke fått noe annen utredning nei, annet enn mr av hodet fordi jeg følte meg ør.. 

Anonymkode: d9f68...e6f

[AnonymBruker]

Så frustrerende ❤ 

Hvordan er søvnen, kostholdet og stressnivået? 

Har du noen fysiske plager bortsett fra at du er sliten? 

Anonymkode: 002de...a5d

[charlotte0]

Jeg lurer også på hva slags symptomer dere har ellers. Håper bare legene har fulgt opp og sjekket alt av blodprøver. 💖

[charlotte0]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Har tatt blodprøver flere runder, alt er alltid perfekt visstnok. 

Har ikke fått noe annen utredning nei, annet enn mr av hodet fordi jeg følte meg ør.. 

Anonymkode: d9f68...e6f

Bra at alt er perfekt da. 😊 men uansett må det være veldig frustrerende at de ikke finner ut av ting.

Det som kan være lurt er å sjekke prøvesvarene selv opp mot referanseverdier. Noen trenger feks å ligge høyere på jern enn nede på grenseland av normalområdet, for å føle seg bedre. Og samme med stoffskifteprøvene, selv om det ligger innenfor normalområdet så er det ikke alltid at det er riktig for deg. Dette har legene fått større kompetanse på de senere årene synes jeg, men det er vel forskjell på ulike leger fortsatt…

Kan du kanskje bestille time privat og ta blodprøver på nytt? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Skal prøve å forklare mine problemer fort og enkelt. Har vært velfungerende fram til jeg fikk mitt siste barn. Da begynte jeg og føle på noe i kroppen som jeg aldri har kjent på før, og oppsøkte lege mye. Fikk beskjed om at det var helseangst og at jeg bare måtte ignorere det. Siden jeg kom tilbake til legen hele tiden ble jeg henvist til dps, og gikk der i over 1 år, men opplevde ingen bedring, bare at denne angsten endret form. Begynte å jobbe igjen midt oppi dette, men ble raskt gradvis sykemeldt da jeg ikke klarte stå i jobben. Endte med at jeg skulle få hjelp av nav for å finne en jobb jeg kunne stå i uten så mye problemer, men dette har vært starten på et nav-helvete hvor jeg nå har falt helt ut av arbeidslivet det siste året.

Etter jeg ble avsluttet på dps (fordi psykologen mente jeg var frisk nok), har jeg fått en mer generalisert angst (tror jeg). Om det nå er angst da, enkelte dager føles det ut som jeg er i unormalt fysisk dårlig form og at det er noe galt med kroppen. Men kombinert med at jeg går hjemme uten mål og mening er dette skikkelig krevende psykisk. Lege føler ikke det er noe mer han kan gjøre eller si, dps fungerete ikke, jeg har prøvd metakognitiv terapi hos privat psykolog fordi det skulle visstnok være så bra, men vet ikke helt om det gjør noe for meg det heller pluss at det koster 1500 per time. Prøvde psykomotorisk fysioterapi helt i starten når jeg fikk problemer, men klarte ikke ta det seriøst fordi hu fysioterapeuten var veldig merkelig og fikk meg til å gjøre mye rare greier.  Føler meg fanget her hjemme, men sliter samtidig med å starte livet og karrieren ute i samfunnet igjen. Føler funksjonen min, lysten til å være sosial og lignende synker for hver dag. Får nå angst (eller stress) av helt hverdagslige ting jeg gjorde på nærmest automatikk før, og jeg merker det blir verre og verre som tiden går. Hva skal mitt neste steg være? Føler jeg lever helt på lavterskel-nivå og unngår å gjøre ting jeg gjorde og trivdes med før.

Anonymkode: d9f68...e6f

Helt ærlig. Kom deg ut i naturen. Gå turer i skog og mark. Beste medisinen som finnes for kropp og sjel. Og hvis du har prøvd alt annet, så skader det ikke å forsøke. 

Anonymkode: b1aed...3be

[AnonymBruker]

Finn en terapeut som kan helseangst. En psyk sykepleier i kommunen kan være til svært god hjelp. 
Jeg gikk til psykolog for mange år siden.. 

nå nylig opplevde jeg ei traume/ krise i livet og får nå hjelp av kommunen. Rask psykisk helsehjelp. Hun er bare helt amazing. 
mye bedre enn psykologen

Anonymkode: 862a6...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Finn en terapeut som kan helseangst. En psyk sykepleier i kommunen kan være til svært god hjelp. 
Jeg gikk til psykolog for mange år siden.. 

nå nylig opplevde jeg ei traume/ krise i livet og får nå hjelp av kommunen. Rask psykisk helsehjelp. Hun er bare helt amazing. 
mye bedre enn psykologen

Anonymkode: 862a6...0ae

Dette hørtes veldig bra ut. Kan jeg spørre hvilken kommune du bor i?

Anonymkode: 18f7c...310

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Så frustrerende ❤ 

Hvordan er søvnen, kostholdet og stressnivået? 

Har du noen fysiske plager bortsett fra at du er sliten? 

Anonymkode: 002de...a5d

Sover kanskje litt lite, blir i gjennomsnitt max 6 timer om natten. Og powernaper som regel mens barna ser barnetv. Kostholdet er bra, jeg spiser variert og er glad i å lage mat. Blir en del godteri i helgene, men alkohol drikker jeg aldri. Når det kommer til stressnivå så har jeg egentlig ikke noen grunn til å være stresset, men jeg føler meg innvendig stresset selv om jeg f.eks bare er hjemme. Det viser seg ved kroppslige symptomer som indre uro, anspenthet i hele kroppen (veldig mye i nakke/skuldre) og en følelse av å ha det travelt. Sug i kroppen har jeg også en del av, samt at jeg kan føle meg litt "lightheaded" eller ør når jeg kjenner denne stressfølelsen. 

Anonymkode: d9f68...e6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Helt ærlig. Kom deg ut i naturen. Gå turer i skog og mark. Beste medisinen som finnes for kropp og sjel. Og hvis du har prøvd alt annet, så skader det ikke å forsøke. 

Anonymkode: b1aed...3be

Dette hører jeg mange sier, men hva gjør jeg når jeg kjenner på angst/stress av å gå alene i naturen? Jeg kan få tanker om at hvis det skjer meg noe så er det skummelt å være så langt borte fra hjemmet osv. Det er vel her helseangsten slår inn.. 

Anonymkode: d9f68...e6f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette hører jeg mange sier, men hva gjør jeg når jeg kjenner på angst/stress av å gå alene i naturen? Jeg kan få tanker om at hvis det skjer meg noe så er det skummelt å være så langt borte fra hjemmet osv. Det er vel her helseangsten slår inn.. 

Anonymkode: d9f68...e6f

Hva skjer hvis du bare fortsetter å gå? Fokusere på det du ser rundt deg heller enn det som foregår inni kroppen? Kanskje du kan oppleve at det går over og at det blir en grei tur?

Anonymkode: dd4f8...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Sover kanskje litt lite, blir i gjennomsnitt max 6 timer om natten. Og powernaper som regel mens barna ser barnetv. Kostholdet er bra, jeg spiser variert og er glad i å lage mat. Blir en del godteri i helgene, men alkohol drikker jeg aldri. Når det kommer til stressnivå så har jeg egentlig ikke noen grunn til å være stresset, men jeg føler meg innvendig stresset selv om jeg f.eks bare er hjemme. Det viser seg ved kroppslige symptomer som indre uro, anspenthet i hele kroppen (veldig mye i nakke/skuldre) og en følelse av å ha det travelt. Sug i kroppen har jeg også en del av, samt at jeg kan føle meg litt "lightheaded" eller ør når jeg kjenner denne stressfølelsen. 

Anonymkode: d9f68...e6f

Det er veldig lite søvn 😔 Lite/dårlig søvn øker stressnivået. 

Har du vært borti mindfulness? De lærer bort dette på dps til blant annet traumepasienter med mye indre uro. 

Anonymkode: 002de...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette hører jeg mange sier, men hva gjør jeg når jeg kjenner på angst/stress av å gå alene i naturen? Jeg kan få tanker om at hvis det skjer meg noe så er det skummelt å være så langt borte fra hjemmet osv. Det er vel her helseangsten slår inn.. 

Anonymkode: d9f68...e6f

Det mest effektive som finnes mot angst er å utfordre den. Så om du er redd for å gå i skogen, ja da er det å gå i skogen du skal gjøre. 

Jeg har vært i angstgruppe med noen med helseangst. Hun ene var kjemperedd for hjerteinfarkt når pulsen økte. Hun fikk hjemmeoppgave om å løpe i trapper, hoppe, og andre ting som gjorde at pulsen økte, hver eneste dag, helst flere ganger pr dag.  jeg måtte også oppsøke alt det jeg hadde mest angst for hver eneste dag. Og helst flere ganger pr dag. Det var så jævlig, og jeg var fullstendig utmattet hele tiden... Den første tiden... Så ble det gradvis bedre, og nå tenker jeg ikke engang over at de samme tingene kan føre til ubehag. Jeg har blitt helt angstfri.

Anonymkode: 9614d...563

[AnonymBruker]

Merkelig at psykologen mente du var for frisk til å forsette. Det er du absolutt ikke utifra innlegget her. Du bekymrer deg og du mestrer ikke hverdagen, dette er jo noe psykolog kan hjelpe deg å finne ut av? Hvorfor var du for frisk liksom? Syns det var merkelig.

For meg høres det ut som du har en frykt inni deg, hva er du redd for?

Anonymkode: db6fb...bae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva skjer hvis du bare fortsetter å gå? Fokusere på det du ser rundt deg heller enn det som foregår inni kroppen? Kanskje du kan oppleve at det går over og at det blir en grei tur?

Anonymkode: dd4f8...156

Helt ærlig så har jeg ikke prøvd å fortsette etter jeg fikk disse tankene, det er vanskelig når kroppen stritter imot og symptomene øker på. Men jeg skjønner jo det er det som må til. 

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det mest effektive som finnes mot angst er å utfordre den. Så om du er redd for å gå i skogen, ja da er det å gå i skogen du skal gjøre. 

Jeg har vært i angstgruppe med noen med helseangst. Hun ene var kjemperedd for hjerteinfarkt når pulsen økte. Hun fikk hjemmeoppgave om å løpe i trapper, hoppe, og andre ting som gjorde at pulsen økte, hver eneste dag, helst flere ganger pr dag.  jeg måtte også oppsøke alt det jeg hadde mest angst for hver eneste dag. Og helst flere ganger pr dag. Det var så jævlig, og jeg var fullstendig utmattet hele tiden... Den første tiden... Så ble det gradvis bedre, og nå tenker jeg ikke engang over at de samme tingene kan føre til ubehag. Jeg har blitt helt angstfri.

Anonymkode: 9614d...563

Alt dette gir mening for meg og jeg skjønner det, men sliter med å bare gjøre det. Men jeg vet jo egentlig at det hjelper i alle fall ikke å drive med unngåelse.

 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Merkelig at psykologen mente du var for frisk til å forsette. Det er du absolutt ikke utifra innlegget her. Du bekymrer deg og du mestrer ikke hverdagen, dette er jo noe psykolog kan hjelpe deg å finne ut av? Hvorfor var du for frisk liksom? Syns det var merkelig.

For meg høres det ut som du har en frykt inni deg, hva er du redd for?

Anonymkode: db6fb...bae

Psykologen påsto også at jeg hadde jo ikke noen angst diagnose. Legen min var også veldig opptatt av at jeg ikke skulle ha noe angst diagnose fordi ofte gjør det at folk "blir diagnosen" sin. Så det er det som er frustrerende, jeg føler ikke noen forstår hvor ille problemene egentlig er. Virker som de, spesielt lege, tror jeg er friskere enn jeg føler meg. Men jeg skjønner jo at friske mennesker ikke går å tenker på alt jeg tenker, og ikke unngår ting jeg unngår å gjøre. Noe som er helt vanlig å gjøre for andre, kan være kjempevanskelig for meg. Samtidig har jeg blitt så vandt til å ha det slik nå at jeg føler dette er livet og at det er slik livet mitt bare er. Men jeg ønsker jo et bedre funksjonsnivå enn dette, og jeg ønsker å leve slik jeg gjorde før. Psykologen jeg gikk til privat som drev med metakognitiv terapi mente jeg bare skulle gjøre slik gamle meg ville gjort, just do it lissom. Men for meg så var det litt provoserende å høre, for hadde det vært så enkelt så hadde jeg jo gjort det. 

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg er redd for.. men eg tror kanskje det er det at jeg er redd det skal skje noe med meg, feks at jeg skal miste kontroll, få illebefinnende osv. Når siste barn var baby var jeg redd for å være alene med henne enkelte ganger pga dette. Men ironisk nok har jeg aldri mistet kontroll eller fått illebefinnende eller ikke klart å ta vare på meg selv. Så hvorfor jeg tenker på dette aner jeg ikke. Det er som om jeg ikke føler meg trygg på meg selv eller i livet. 

Anonymkode: d9f68...e6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det mest effektive som finnes mot angst er å utfordre den. Så om du er redd for å gå i skogen, ja da er det å gå i skogen du skal gjøre. 

Jeg har vært i angstgruppe med noen med helseangst. Hun ene var kjemperedd for hjerteinfarkt når pulsen økte. Hun fikk hjemmeoppgave om å løpe i trapper, hoppe, og andre ting som gjorde at pulsen økte, hver eneste dag, helst flere ganger pr dag.  jeg måtte også oppsøke alt det jeg hadde mest angst for hver eneste dag. Og helst flere ganger pr dag. Det var så jævlig, og jeg var fullstendig utmattet hele tiden... Den første tiden... Så ble det gradvis bedre, og nå tenker jeg ikke engang over at de samme tingene kan føre til ubehag. Jeg har blitt helt angstfri.

Anonymkode: 9614d...563

Glemte å skrive at det er godt å høre eksponering hjalp for deg og at du nå er angstfri. Det ga meg faktisk litt håp. Kan jeg spørre om hva du var redd for? 

Anonymkode: d9f68...e6f

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Psykologen jeg gikk til privat som drev med metakognitiv terapi mente jeg bare skulle gjøre slik gamle meg ville gjort, just do it lissom. Men for meg så var det litt provoserende å høre, for hadde det vært så enkelt så hadde jeg jo gjort det. 

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg er redd for.. men eg tror kanskje det er det at jeg er redd det skal skje noe med meg, feks at jeg skal miste kontroll, få illebefinnende osv. Når siste barn var baby var jeg redd for å være alene med henne enkelte ganger pga dette. Men ironisk nok har jeg aldri mistet kontroll eller fått illebefinnende eller ikke klart å ta vare på meg selv. Så hvorfor jeg tenker på dette aner jeg ikke. Det er som om jeg ikke føler meg trygg på meg selv eller i livet. 

Anonymkode: d9f68...e6f

Jeg tror ikke psykologen mente at det var enkelt. Det er jo ikke enkelt å gjøre det, man må tåle ubehag, utfordre seg selv, øve og øve. Oppleve mestring og at det blir litt lettere for hver gang.

Jeg tror du er inne på noe i det du skriver i siste avsnitt her om utrygghet og kontroll. ❤️ Å lære å leve med usikkerhet og akseptere den kan være en nøkkel til å få det bedre når man har angst, tror jeg.

Anonymkode: dd4f8...156