Hjelp! Trekkes mellom hund og karriere!

[AnonymBruker]

Uff...

Fikk min kjære bestekompis da jeg var 15 år som omplasseringshund. Nå er jeg snart ferdig med vgs og hun har blitt ganske gammel (8 år). På grunn av overvekt og et langt liv er antagelsen at hun lever i et par år til, men hun kommer absolutt ikke til å leve til 12+. Altså MAKS (om det engang) 3-4 år igjen 😣

Jeg derimot skal jo leve i mange tiår til (forhåpentligvis). Man trenger jo en utdanning her i livet. Siden 12 - 13 år har jeg vært "låst" på et ettårig studie med praksis som fører til sannsynlig jobb, drømmejobben! Derimot må man regne med kvelds- og nattarbeid (man kommer ikke utenom). Samtidig er det god lønn og her jeg bor kan jeg faktisk ha råd til å komme meg inn på boligmarkedet og gjøre gode investeringer for min egen fremtid. Jobben høres vanvittig fin og givende ut, kan nesten ikke tenke meg noe bedre!

Samtidig har vi gamlemor da 😥 Selv om jeg naturligvis må gi opp sene studiekvelder, fester, og hangouts med venner på studiet, vil jeg ikke kunne unngå å være borte store deler av dagen (tror jeg, har ikke studert før 😅). Magen vrenger seg allerede på tanken at hun skal sitte der hjemme og vente på meg enda mer enn hun allerede gjør (jeg bor jo med foreldre nå, da). Så er det praksis og jobb, hvor jeg er borte leeenge. Og hun sitter bare der og venter... mens tiden bare går forbi, og en dag er hun borte for alltid 😭 Tenk om hun til og med dør uten at jeg er tilstede, fordi jeg er opptatt med jobb.

Uff, jeg kan ikke engang tenke på det. Hund er jo familie 💔 Samtidig vet jeg hvor viktig det er å sikre seg økonomisk, og det blir liksom litt rart (?) å jobbe deltid på Kiwi i 3 år mens jeg "venter" på at hun skal gå videre. Det er også urettferdig ovenfor foreldre som må forsørge meg siden en deltidsjobb verken betaler regninger eller kvalifiserer til huslån. Så jeg settes egentlig bak i livet, økonomisk sett.

Samtidig kan jeg ikke tenke meg at hun ikke får vært sammen med meg. 3 - 4 år går fort når 1.5 år kun brukes på studie / praksis. Kunne hundebarnehage ha vært en løsning? Eller må jeg bare bite i det sure eplet? Hva ville du valgt - hund eller karriere?

Anonymkode: 63451...301

[Sirah]

Så klart skal ikke hunden din stå i veien for utdannelse  

Må du flytte for å studere, eller blir du boende hjemme hos foreldrene dine? En hund kan fint være alene hjemme noen timer om du tar den med deg og flytter. En hundebarnehage kan være en fin løsning om det finnes der du eventuelt flytter til  Dette løser seg! Hopp på studiet!

[AnonymBruker]

Utdanning og jobb er selvsagt viktigere enn hund.

Anonymkode: 1477c...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Utdanning og jobb er selvsagt viktigere enn hund.

Anonymkode: 1477c...1a5

Jeg er bare så knyttet til henne 💔 Her på VGS er det ikke så mange jeg kan henge med, dagens lyspunkt er å kunne omfavne den myke pelsen hennes. Hun blir også helt fra seg av glede når jeg kommer hjem, kjærligheten er gjensidig 💖

Anonymkode: 63451...301

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært din forelder hadde jeg tatt av meg hunden så den ikke hindret verken utdanning eller det sosiale livet =minst like viktig 

Anonymkode: 179ad...34b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hadde jeg vært din forelder hadde jeg tatt av meg hunden så den ikke hindret verken utdanning eller det sosiale livet =minst like viktig 

Anonymkode: 179ad...34b

Et av vilkårene var at foreldrene mine ikke skulle ha noe som helst ansvar. De er også glade i hunden, men til sjuende og sist ville de ikke tatt over ansvaret hvis jeg kom i en skvis sånn. Det ville vært min "doing".

Anonymkode: 63451...301

[AnonymBruker]

Du kan jo fint kombinere dette? Mulig jeg ikke ser problemet. Om det er at du har noen lange dager, finn hundepass som kan lufte hunden på ettermiddagen fx. 

Anonymkode: e27ad...23e

[AnonymBruker]

Er det et veldig krevende studie? Ofte redet kun forelesning/seminar noen timer daglig, ikke fulle arbeidsdager, det er jo sikkert en del selvstudium du kan gjøre hjemme

Anonymkode: 5e746...690

[AnonymBruker]

Er hunden vant til å være alene hjemme? 

Du sier at du eventuelt skal jobbe deltid på kiwi i 3 år, og foreldre må forsørge deg. Er det en spesiell grunn til at du ikke har tenkt å jobbe fulltid da? 

Hundebarnehage er absolutt en mulighet om det er i nærheten av deg. Er foreldrene dine villig til å betale det? 

Og er foreldrene dine mer villig til å sitte å forsørge deg fordi du bare skal jobbe deltid på kiwi, enn de er villige til å hjelpe til med hunden?

Anonymkode: c614e...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Utdanning og jobb er selvsagt viktigere enn hund.

Anonymkode: 1477c...1a5

På Evenstad høgskole hadde alle elevene hund med seg. Er riktignok lenge siden sist jeg var der og vurderte skolen, men det er mange unike studier der. 😊

Anonymkode: a7550...d82

[AnonymBruker]

Det kan være vanskelig å kombinere studier og hund! Ikke minst fordi det er potensielt veldig trøblete å finne et sted å bo... 

Må du flytte til studiestedet? Må du bo på hybel? Eller kan du bo hjemme?

Selv var jeg heldig og fikk hybel hvor jeg kunne ha hund, og når den hindringen bare var overkommet, var det ikke noe problem å ha hund som student. Men jeg hadde ikke forelesninger 8 timer hver dag, da... Jeg bodde rett ved skolen, og var på forelesning 2-6 timer hver dag. Satt hjemme og leste og gjorde oppgaver. Og det var relativt lett å finne andre studenter som kunne tenke seg å passe hund innimellom.

Anonymkode: 8a284...11b

[AnonymBruker]

On 4/3/2023 at 7:19 PM, AnonymBruker said:

Uff...

Fikk min kjære bestekompis da jeg var 15 år som omplasseringshund. Nå er jeg snart ferdig med vgs og hun har blitt ganske gammel (8 år). På grunn av overvekt og et langt liv er antagelsen at hun lever i et par år til, men hun kommer absolutt ikke til å leve til 12+. Altså MAKS (om det engang) 3-4 år igjen 😣

Jeg derimot skal jo leve i mange tiår til (forhåpentligvis). Man trenger jo en utdanning her i livet. Siden 12 - 13 år har jeg vært "låst" på et ettårig studie med praksis som fører til sannsynlig jobb, drømmejobben! Derimot må man regne med kvelds- og nattarbeid (man kommer ikke utenom). Samtidig er det god lønn og her jeg bor kan jeg faktisk ha råd til å komme meg inn på boligmarkedet og gjøre gode investeringer for min egen fremtid. Jobben høres vanvittig fin og givende ut, kan nesten ikke tenke meg noe bedre!

Samtidig har vi gamlemor da 😥 Selv om jeg naturligvis må gi opp sene studiekvelder, fester, og hangouts med venner på studiet, vil jeg ikke kunne unngå å være borte store deler av dagen (tror jeg, har ikke studert før 😅). Magen vrenger seg allerede på tanken at hun skal sitte der hjemme og vente på meg enda mer enn hun allerede gjør (jeg bor jo med foreldre nå, da). Så er det praksis og jobb, hvor jeg er borte leeenge. Og hun sitter bare der og venter... mens tiden bare går forbi, og en dag er hun borte for alltid 😭 Tenk om hun til og med dør uten at jeg er tilstede, fordi jeg er opptatt med jobb.

Uff, jeg kan ikke engang tenke på det. Hund er jo familie 💔 Samtidig vet jeg hvor viktig det er å sikre seg økonomisk, og det blir liksom litt rart (?) å jobbe deltid på Kiwi i 3 år mens jeg "venter" på at hun skal gå videre. Det er også urettferdig ovenfor foreldre som må forsørge meg siden en deltidsjobb verken betaler regninger eller kvalifiserer til huslån. Så jeg settes egentlig bak i livet, økonomisk sett.

Samtidig kan jeg ikke tenke meg at hun ikke får vært sammen med meg. 3 - 4 år går fort når 1.5 år kun brukes på studie / praksis. Kunne hundebarnehage ha vært en løsning? Eller må jeg bare bite i det sure eplet? Hva ville du valgt - hund eller karriere?

Anonymkode: 63451...301

Det går da fint an å kombinere studier og hund?

Anonymkode: 199ec...0d9

[AnonymBruker]

Som student står du ofte fritt til å legge opp dagene selv, særlig om du bor rett ved studiestedet kan du jo lese hjemmefra, stikke innom noen timer her og der. Selv om du skal ut med venner/fest så kan du jo bruke ettermiddagen hjemme. Dessuten vil du møte mange som har flyttet fra pelsdotten sin, og virkelig vil elske å passe/hjelpe, gå tur etc. 

Utfordringen kan, som andre ha påpekt, være å få et sted å bo. Men det problemet vil du ha uansett så lenge du er på leiemarkedet. 

Den perioden i livet jeg ikke kunne hatt dyr, og det heller ikke var riktig for meg, er de første årene i arbeidslivet. Det krever gjerne mye, også overtid, ofte må man reise langt på grunn av dyre priser i sentrum, og man bor gjerne alene. I tillegg er det disse årene man gjerne ønsker å dra på utveksling, oppleve verden, og i det hele tatt ha en del frihet. Så treffer man noen, kjøper egen bolig, får mer fleks på jobb,  og alt ligger til rette for å kunne ha et kjæledyr igjen. 

Anonymkode: dcc32...c87

[Majer]

Er det typ medisinutdanning vi snakker om? Det kan være vanskelig om hunden din ikke er vant med å være alene hjemme, men ellers tror jeg faktisk hundehold/,drett eller annen tidkrevende interesse kan være en fordel. Jeg droppet alt av fritidsaktiviteter for å gjøre skolearbeid og fikk ikke noe bedre karakterer av den grunn. De ble faktisk dårligere. En hund kan skape god struktur i hverdagen. Eneste problemene jeg ser for meg er evt lang reisevei og langvakter. 

[AnonymBruker]

Hva er det slags foreldre du har?

 Jeg og mannen har blitt sittende med ansvaret for hunden helt alene etter at ungene har blitt store. Det er jo helt greit. En gammel hund krever ikke mye. Vår er 11 år, og sover godt og lenge hver dag, og det holder med en god tur om dagen, deretter vil hun bare litt ut i hagen. Da er hun fornøyd... 

Foreldrene dine kan vel umulig gå med på at du ikke skal fortsette med livet ditt pga hunden? Bare for at de ikke skal hjelpe til? Himmel og hav... Det kan vel ikke være sånn at de heller betaler for deg i 3 år enn å hjelpe litt til med hunden?

Anonymkode: d56d5...e0c

[AnonymBruker]

Jeg regner med at du må flytte vekk siden du ikke kan ta deg av hunden?

Anonymkode: d56d5...e0c

[AnonymBruker]

Jeg var i din situasjon, bare at min hund var noen år yngre enn din. Hun flyttet da til mine foreldre mens jeg tok utdanning. Litt kjipt var det, men jeg tror hun hadde det hyggeligere der, enn alene på en hybel sammen med meg. Jeg savnet henne selvfølgelig, men... prøvde å tenke på hennes beste da.

Anonymkode: bc71e...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva er det slags foreldre du har?

 Jeg og mannen har blitt sittende med ansvaret for hunden helt alene etter at ungene har blitt store. Det er jo helt greit. En gammel hund krever ikke mye. Vår er 11 år, og sover godt og lenge hver dag, og det holder med en god tur om dagen, deretter vil hun bare litt ut i hagen. Da er hun fornøyd... 

Foreldrene dine kan vel umulig gå med på at du ikke skal fortsette med livet ditt pga hunden? Bare for at de ikke skal hjelpe til? Himmel og hav... Det kan vel ikke være sånn at de heller betaler for deg i 3 år enn å hjelpe litt til med hunden?

Anonymkode: d56d5...e0c

Er så enig med deg, og jeg har skrevet det før til foreldre som vurderer at "barna skal få dyr" her inne;

Det er alltid de voksne som skaffer dyr, og har ansvaret. Og når man har tatt på seg ansvaret for et dyr står man i det til slutten, særlig en eldre hund fortjener et rolig og stabilt hjem. 

Anonymkode: dcc32...c87

[AnonymBruker]

Du kan jo søke en hundeseng. Som feks min søster. Hun hadde hund men måtte omplassere pga sykdom, og ikke kunne gi hunden alt den hadde behov for hele tiden.

Så dag er hun fast barnevakt for to hunder som hun har feks i helger, ferier og ved andre anledninger.  Hvis hun ikke har hatt de på en stund, kan hun ringe å be om å få ha de et par dager , for selskapets skyld. 

Så tenker at hvis du legger ut en annonse der hunden søker en ekstra person for ekstra kos ol de dager matmor må studere. Noen litt i nærheten der du bor. Kanskje er du heldig å får napp

Anonymkode: 8c598...2df

[Gjest ti10]

Overvektige hunder går det altså an å gjøre noe med, bare for å ta det først.

Men kan ikke foreldrene dine passe hunden i perioder hvis du skal studere? Du kan jo ikke sette hele livet ditt på vent, det går an å gjøre både og, altså ta utdanning samtidig som du tar vare på hunden.