Kan man gå inn i veggen når man over lang tid har vært misfornøyd, men ikke har det forferdelig?

[AnonymBruker]

Jeg har vært flere år i en jobb som jeg ikke ser noen framtid i, interesserer meg ikke for denne bransjen i det hele tatt og har kun gjort jobben for pengene. Det har ført til at jeg føler at jeg kaster bort ekstremt mye tid av livet mitt, og tiden strekker ikke til for det jeg synes er morsomt i livet. Arbeidskollegaene mine er hyggelige, det er egentlig veldig greit miljø på jobben. Har ganske god tone med sjefen også, men i visse stressende perioder kan hun også bli urimelig/stille litt for høye krav. 
En gang da det var utrolig mye og jeg jobbet overtid flere dager (selv om vi ikke får betalt for overtid) så sa jeg at jeg ikke kom til å bli ferdig til fristen med en sak, og i stede for å bli bemøtt med forståelse så ble jeg bemøtt med "jaha, da må jeg si at jeg blir veldig bekymret fordi det burde ikke ta så lang tid å gjøre den oppgaven"... osv selv om jeg vet at jeg gjør en god jobb. Men jeg regner med at alle jobber har noe grums. 

Det siste halvåret har jeg også innsett at det er STORE forskjeller på lønn her, og jeg har insett at jeg får ekstremt dårlig betalt. Det er jo min feil også at jeg ikke har vært tøffere i lønneforhandlinger (fordi jeg ikke visste hva jeg egentlig burde krevd), men det er frustrerende å stadig vekk få høre hvor flink jeg er, hvor bra det går for mine prosjekter og hvor stor økonomisk vinst jeg bidrar til, men så får jeg utbetalt halvparten av visse andre på kontorets lønn som ikke har noe større ansvar eller viktigere rolle enn meg i det hele tatt. 

Uansett, utenom dårlig lønn så er denne arbeidsplassen for det meste hyggelig og grei, men jeg ser jo ingen mening med det jeg gjør og venter bare på at arbeidsdagen skal gå over. 
Jeg har følt på stresstegn lenge, hatt mye løs mage. Nå skal jeg endelig slutte på jobben, men har fortsatt ikke funnet ny jobb. Jeg opplever flere tegn i kroppen nå som magevondt, uro i kroppen, vondt i hodet, stiv nakke, svette, anspent mage/må konsentrere meg om å puste ordentlig noen ganger og jeg opplever at jeg blir veldig sliten etter arbeidsdagen. Har heller ikke hatt sexlyst på lenge. 

Jeg føler egentlig at jeg holder på å gå inn i veggen. Men jeg har det jo ikke forferdelig her, det er bare mye som har føltes halvdårlig under en lang tid. Kan man gå inn i veggen selv om det ikke er katastrofe på jobben? Jeg har ingen sjef som mobber meg, jeg har ikke ekstrem stress på jobben, vi har ikke dårlig arbeidsmiljø... jeg synes bare jobben min er utrolig kjedelig og ser på den som en tidstyv, samt frustrasjon over dårlig lønn i forhold til lange arbeidsdager, og noen ganger en litt urimelig sjef, MEN hun er jo for det meste veldig snill. 

Anonymkode: 15526...192

[AnonymBruker]

Jeg elsket jobben min når jeg ble utbrent. Jeg bare ble så utslitt av at jeg aldri hadde fri, og tok med meg jobben over alt, mentalt sett. Jobben i seg selv var verken stressende eller kjip, det var bare jeg som ikke klarte legge den fra meg når jeg dro. I tillegg hadde jeg flere forpliktelser på fritiden, som gjorde at jeg aldri fikk sitte ned å slappe helt av.

Anonymkode: 2ce62...94c

[Andro]

Søk deg en annen jobb. Ta deg selv på alvor. Hvorfor setter du deg selv i fare?
Jeg var, som brukeren over, i en god jeg da jeg "gikk på veggen" for mange år siden.
Totalslitasjen ble like fullt for høy. Jeg kunne dødd, men slapp unna, og kom tilbake til en annen jobb. Brukte lang tid på å bli frisk igjen, og trente som en helt for å få det til. Ikke kjør deg dit.

[AnonymBruker]

Nei man går ikke inn i en vegg fordi man er misfornøyd med jobben sin. 

Men ditt eget hode kan føre deg ditt ved mye negative tanker. 

Anonymkode: 8e5c2...385

[AnonymBruker]

Du kan absolutt møte veggen (jeg har aldri hørt noen omtale det som å gå inn i veggen) når du er misfornøyd med livet over tid.

Er det noe annet du kunne tenke deg å jobbe med?

Anonymkode: 5a3ed...226

[AnonymBruker]

Å gå inn i veggen er enda verre enn å møte veggen. Det er liksom stadiet over.

Anonymkode: 83f48...04d

[AnonymBruker]

Jeg elsket 20% av arbeidsoppgavene, men mislikte 80%. Jeg ble utbrent.

Anonymkode: d125e...6d4