Partner med datter vil ikke ha flere barn

[AnonymBruker]

Hei!

Min kjæreste har vært alenefar til sin 8 år gamle datter hele hennes liv, mor er ikke med i bildet. Vi er begge i slutten av 20-årene, og jeg har ingen barn fra før. Jeg vil ha egne barn etterhvert, men han har tydelig uttrykt at han ikke ønsker flere barn. Det er vanskelig for han å se for seg at dette endres.

Jeg er hans første seriøse forhold etter barnemor, og tenker han kun er så vandt til å være alene med barnet at tanken på en "familie" virker fjernt. 

Noen andre med lignende erfaringer? Jeg vil jo gjerne ha egne barn etterhvert, selvom jeg er veldig glad i stedatter. 

Anonymkode: 58b96...b5a

[AnonymBruker]

Da ville jeg gått fra ham, var jeg deg. 

Hvis ikke han kan "gi" deg et barn, så er han ikke for deg. Fordi du ønsker barn.

En annen mulighet er jo å bli og håpe at han endrer mening. Men da er det jo bare deg selv du ødelegger for, siden han har vært ærlig fra start om at han ikke ønsker flere barn. Egentlig burde han vært tydelig om dette før dere ble kjærester, og du burde vært tydelig på at felles barn er et must. 

 

 

 

 

Sitat

Sitat

Sitat

 

 

 

Anonymkode: 361df...a9a

[AnonymBruker]

Du vil ha barn, han vil ikke ha flere. Da er dere ikke kompatible og bør gå hvert til deres. 

Anonymkode: e0a81...76a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da ville jeg gått fra ham, var jeg deg. 

Hvis ikke han kan "gi" deg et barn, så er han ikke for deg. Fordi du ønsker barn.

En annen mulighet er jo å bli og håpe at han endrer mening. Men da er det jo bare deg selv du ødelegger for, siden han har vært ærlig fra start om at han ikke ønsker flere barn. Egentlig burde han vært tydelig om dette før dere ble kjærester, og du burde vært tydelig på at felles barn er et must. 

 

 

 

 

Anonymkode: 361df...a9a

Vi har snakket om dette. Og jeg har sagt at dersom det er uaktuelt med et felles barn på sikt så er det en "dealbreaker" for meg. Jeg har dog sagt at det naturligvis ikke haster, da vi kun har vært sammen i et knapt år og ikke bor sammen osv. Men på sikt er det noe jeg ønsker, og han har verken avkreftet eller bekreftet det i fremtiden.

Anonymkode: 58b96...b5a

[AnonymBruker]

Hvis han er så tydelig på det så bør du i alle fall akseptere det og ikke pushe han noe på det. Om barn er viktig for deg så blir det nok ikke dere to. Han vil nok skjønne at du går fra han om du ønsker barn. 

Anonymkode: 66490...22e

[AprilLudgate]

Her er det bare å gå.

Han ønsker ikke flere barn, og dette er ikke liv laga. 

[AnonymBruker]

Så tidlig hadde jeg faktisk brutt om han var så tydelig, mulig selv om han kom med "mulig om noen år". Det at partner ønsket barn var en dealbreaker for meg mens jeg fortsatt datet. For plutselig er du veldig følelsemessig, og etterhvert også økonoomisk, tilknyttet. Så går årene. Man gnager mer og mer på dette, stiller mulig ultimatum, en av partene gir seg, det fører igjen alltid til bitterhet som vokser over tid, og brudd. 

Anonymkode: 35d98...97b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hei!

Min kjæreste har vært alenefar til sin 8 år gamle datter hele hennes liv, mor er ikke med i bildet. Vi er begge i slutten av 20-årene, og jeg har ingen barn fra før. Jeg vil ha egne barn etterhvert, men han har tydelig uttrykt at han ikke ønsker flere barn. Det er vanskelig for han å se for seg at dette endres.

Jeg er hans første seriøse forhold etter barnemor, og tenker han kun er så vandt til å være alene med barnet at tanken på en "familie" virker fjernt. 

Noen andre med lignende erfaringer? Jeg vil jo gjerne ha egne barn etterhvert, selvom jeg er veldig glad i stedatter. 

Anonymkode: 58b96...b5a

Hvis han tydelig sier at han ikke vil ha flere barn, mens du vil det, så må du gjøre en vurdering av hvor viktig det er for deg å få barn, ved å finne ut om han eller barn er viktigst. 

Det som ikke er ok er å i en eller annen grad tvinge han til å bli far når han ikke vil.

Anonymkode: 03f30...10e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi har snakket om dette. Og jeg har sagt at dersom det er uaktuelt med et felles barn på sikt så er det en "dealbreaker" for meg. Jeg har dog sagt at det naturligvis ikke haster, da vi kun har vært sammen i et knapt år og ikke bor sammen osv. Men på sikt er det noe jeg ønsker, og han har verken avkreftet eller bekreftet det i fremtiden.

Anonymkode: 58b96...b5a

Hvorfor mener du at det ikke haster? Han er jo tydelig på at han ikke ønsker flere barn. Det er jo meningsløst av deg å kaste bort dine beste år på dette forholdet, når du allerede vet at det vil bli brudd. Så er dere sammen et par år til. Du er 30 og må nå ut og date, finne en ny kjæreste, være sammen med vedkommende en stund, flytte sammen og så begynne med prøving - årene går fort. 

Anonymkode: e0a81...76a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi har snakket om dette. Og jeg har sagt at dersom det er uaktuelt med et felles barn på sikt så er det en "dealbreaker" for meg. Jeg har dog sagt at det naturligvis ikke haster, da vi kun har vært sammen i et knapt år og ikke bor sammen osv. Men på sikt er det noe jeg ønsker, og han har verken avkreftet eller bekreftet det i fremtiden.

Anonymkode: 58b96...b5a

Hvorfor kaste bort dyrebar tid for noe dere ikke skal fortsette pga ulike interesser iht barn. Ta det ved roten nå, bruk tiden å finne han som vil ha barn med deg. Ellers er du plutselig 40år sur og bitter barnløs dame 

Anonymkode: 6b3f9...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Da ville jeg gått fra ham, var jeg deg. 

Hvis ikke han kan "gi" deg et barn, så er han ikke for deg. Fordi du ønsker barn.

En annen mulighet er jo å bli og håpe at han endrer mening. Men da er det jo bare deg selv du ødelegger for, siden han har vært ærlig fra start om at han ikke ønsker flere barn. Egentlig burde han vært tydelig om dette før dere ble kjærester, og du burde vært tydelig på at felles barn er et must. 

 

 

 

 

Anonymkode: 361df...a9a

Temmelig idiotisk å kalle det å «gi» noen et barn. Man «gir» ikke noen et barn, da det impliserer at det ikke følger med et livslangt ansvar og forpliktelse overfor barnet. Noe det åpenbart gjør.
 

De eneste som «gir» noen et barn er sæddonorene på fertilitetsklinikkene.

Anonymkode: 03f30...10e

[Gjest WhisperingWind]

Løp. 

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hei!

Min kjæreste har vært alenefar til sin 8 år gamle datter hele hennes liv, mor er ikke med i bildet. Vi er begge i slutten av 20-årene, og jeg har ingen barn fra før. Jeg vil ha egne barn etterhvert, men han har tydelig uttrykt at han ikke ønsker flere barn. Det er vanskelig for han å se for seg at dette endres.

Jeg er hans første seriøse forhold etter barnemor, og tenker han kun er så vandt til å være alene med barnet at tanken på en "familie" virker fjernt. 

Noen andre med lignende erfaringer? Jeg vil jo gjerne ha egne barn etterhvert, selvom jeg er veldig glad i stedatter. 

Anonymkode: 58b96...b5a

 

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vi har snakket om dette. Og jeg har sagt at dersom det er uaktuelt med et felles barn på sikt så er det en "dealbreaker" for meg. Jeg har dog sagt at det naturligvis ikke haster, da vi kun har vært sammen i et knapt år og ikke bor sammen osv. Men på sikt er det noe jeg ønsker, og han har verken avkreftet eller bekreftet det i fremtiden.

Anonymkode: 58b96...b5a

Du motsier deg selv. Enten vil han ha barn eller så vil han det ikke.

Og jo, hvis dette ikke er mannen du skal få barn med så kan det være at det haster hvis du skal få barn. Du skal gjøre det slutt og komme deg over kjærlighetssorgen, så skal du finne en ny mann som vil ha barn. Kanskje bommer du med at du og den nye mannen rett og slett ikke passer sammen eller at han finner noen andre. Og så skal du og mannen du skal få barn med bli ordentlig kjent og kanskje gifte dere først. Hvis du tar med i beregninga at ikke alle har like lett for å bli gravide så ser du at du risikerer å kaste bort tid i dette forholdet når målet ditt er å få barn.

Du velger selv.

[fru Alving]

Finn deg en annen mann TS.

Partneren din har allerede et barn og er tydeligvis ikke så åpen for flere. Du kan ikke bruke livet ditt på en mann og hans datter når han ikke er interessert i å få barn med deg.

Jo lengre tid du bruker på ham og datteren jo mer knyttet vil du bli til dem og det blir bare vanskeligere å gå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei!

Min kjæreste har vært alenefar til sin 8 år gamle datter hele hennes liv, mor er ikke med i bildet. Vi er begge i slutten av 20-årene, og jeg har ingen barn fra før. Jeg vil ha egne barn etterhvert, men han har tydelig uttrykt at han ikke ønsker flere barn. Det er vanskelig for han å se for seg at dette endres.

Jeg er hans første seriøse forhold etter barnemor, og tenker han kun er så vandt til å være alene med barnet at tanken på en "familie" virker fjernt. 

Noen andre med lignende erfaringer? Jeg vil jo gjerne ha egne barn etterhvert, selvom jeg er veldig glad i stedatter. 

Anonymkode: 58b96...b5a

Snakket dere ikke om disse tingene før dere ble seriøse? Det er jo ganske viktig å avklare viktige planer og drømmer før man blir så seriøse, for han kommer neppe til å endre mening og den meningen har han nok hatt lenge. Han sitt ønske om livet sitt er like viktig som ditt ønske, og hvis dere ikke ønsker det samme så må jo du ta et valg - kan du leve uten barn, hvor dette forholdet med all sannsynelighet tar slutt etterhvert uansett? Eller gjøre det slutt for å få barn med en annen mann. 

Anonymkode: 55b41...709

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har snakket om dette. Og jeg har sagt at dersom det er uaktuelt med et felles barn på sikt så er det en "dealbreaker" for meg. Jeg har dog sagt at det naturligvis ikke haster, da vi kun har vært sammen i et knapt år og ikke bor sammen osv. Men på sikt er det noe jeg ønsker, og han har verken avkreftet eller bekreftet det i fremtiden.

Anonymkode: 58b96...b5a

Du sier jo i HI at han ikke ønsker flere barn, så da har han jo gitt deg en avklaring. 

Jo mer tid du bruker på han og datteren hans, jo vanskeligere blir det å gå, men med all sannsynelighet så blir det nok slutt mellom dere i fremtiden uansett. Vil du da sitte alene som 30 åring, kanskje slite litt med å finne en ny partner, og vips så er du 35 år og sliter med å bli gravid? Han har gitt deg et svar, og nå må du ta en avgjørelse på vegne av det svaret. Han har bestemt seg, like mye som du har bestemt at et barn er viktigst for deg.

Anonymkode: 55b41...709

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da ville jeg gått fra ham, var jeg deg. 

Hvis ikke han kan "gi" deg et barn, så er han ikke for deg. Fordi du ønsker barn.

En annen mulighet er jo å bli og håpe at han endrer mening. Men da er det jo bare deg selv du ødelegger for, siden han har vært ærlig fra start om at han ikke ønsker flere barn. Egentlig burde han vært tydelig om dette før dere ble kjærester, og du burde vært tydelig på at felles barn er et must. 

 

 

 

 

Anonymkode: 361df...a9a

Du høres jo virkelig lite oppegående ut. Det går ikke an å «gi» noen et barn, et barn er ikke en rettighet eller en eiendom. Et barn er noe som må være sterkt ønsket fra begge, barnet er er eget individ med følelser, tanker, behov og alt som følger med et menneske. Et barn er ikke et objekt. For et hårreisende syn du har på barn og andre mennesker. Tror du det at du er den eneste her i verden som har følelser? For da tar du temmelig feil. Et barn kan ta stor skade av å ha foreldre som du skildrer her.

Anonymkode: 55b41...709

[AnonymBruker]

Jeg kastet bort 8 år i et forhold hvor han ønsket barn og jeg ikke. Han trodde at jeg kom til å endre meg, og jeg trodde kanskje det samme. Dessverre funker det ikke sånn. Temaet barn var en konflikt som hele tiden dukket opp i vårt forhold, og ble hovedårsaken til mange fæle og triste krangler, helt til vi var så utslitte og bitre begge to at vi orket ikke mer. Tro meg, uansett hvor glade dere er i hverandre, det kommer aldri til å funke. Du må respektere hans valg og han må respektere ditt. At en av dere skal ofre dere for forholdet vil bare føre til bitterhet og sorg for den andre, uansett hvordan den vendes og vris på. Det er en veldig trist og vanskelig situasjon, men sånn er bare livet. 

Anonymkode: 95e53...32b

[AnonymBruker]

Barn er dealbreaker for meg faktisk. Jeg ville forlatt en mann om han ikke ønsket barn. Jeg sa tydelig ifra i begynnelsen av forholdet med min mann at jeg ønsker 3 barn. Det ville vært greit også med 2,om situasjonen var slik, men gå bevisst inn i å ha 1 eller ingen barn,nei. 

Min gammeldagse svigerfar køddet en gang at "siden dere er gift, kan mannen plutselig bestemme seg om å ha 1 barn,for da kan jeg jo ikke gjøre noe om han ikke vil". Han så forfjamset ut da jeg sa at jeg ville forlatt den mannen. 

Anonymkode: a09d8...cd9

[AnonymBruker]

Ikke bruk mange år på en mann du potensielt ikke får en familie med fordi han er en av de som aldri vil klare å gi et konkret svar på om han vil ha barn eller ikke. Dette er tid du kan bruke på å bli kjent med en annen mann som ønsker det samme som deg. Du er i slutten av 20 årene, du har ikke ubegrenset med år igjen. Kanskje du vil kjenne mannen i 2-3 år før dere prøver å få barn, plutselig tar det et par år før spiren sitter, å vil du ha flere så har du det brått travelt om du har brukt masse tid på han du er med nå og ikke treffer en ny mann før du er 32-33 feks. 

Anonymkode: 8c09a...095