Noen mødre med erfaring etter brudd

[AnonymBruker]

Etter 11 år, så ser jeg at det er på tide å bryte ut av forholdet. Samboer har brutt tilliten såpass mange ganger at jeg nå er helt ødelagt.
 

Samtidig er det veldig skremmende. Tanken på delt ansvar, selge hus, etablere seg på nytt osv. Spesielt bekymret er jeg for hvordan barna vil ta det. Vi har 3 barn i alderen 5-14år, hvor eldste er mitt fra tidligere forhold.

Min eldste og samboer har utviklet et ganske  dårlig forhold de siste årene, og jeg er sliten av konstante diskusjoner. Samboer er ekstremt streng i oppdragelsen, jeg vil gjerne prate med barna og finne en løsning dersom dette er mulig. Samboer mener jeg «syr puter» under armene på barna siden jeg blant annet ordner med matpakker, legger frem klær og innimellom rydder opp etter dem eller på rommet deres. Jeg har et veldig godt forhold til barna mine og vi kan prate åpent om alt. Barna er ikke like nær, noe som resulterer i at de alltid søker meg om det skulle være noe. 
 

Min eldste har ingen kontakt med sin biologiske far og kaller samboer for pappa. I en diskusjon her forleden sa samboer at om jeg gikk, så kom ikke han til å ville ha noe å gjøre med min eldste. Det gjør meg sint og såret at han ser slikt på det. Da eldstebarnet har måtte stå i mange skuffelser fra sin biologiske far. 

Skal også sies at det er jeg som har orden på alt. Jeg passer på at regninger blir betalt, lekser blir gjort, holder huset i stand, kjøper inn det barna trenger, handler og laget middag osv. Vi er begge i jobb. Vi har også gått til parterapi.

Om du har noen råd eller lignende erfaring å dele setter jeg pris på det. Jeg vet samboer kommer til å være vanskelig å samarbeide med om jeg går, og at han kommer til å ta det utover meg og ungene. Hvordan er det å bryte opp etter så mange år? Hvordan takler barna det dersom de er mest knyttet til en forelder? Fant dere noen å dele livet med? Jeg er jo egentlig fremdeles glad i samboer, men han tapper meg for krefter. Jeg fikk min eldste når jeg var ganske ung, så er i begynnelsen av 30-års alderen. 
 

Anonymkode: 86d4f...e95

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vet ikke om jeg har noe særlig tips til deg, vil bare gi deg en medfølende klem.

Jeg står også overfor et samlivsbrudd (sammen i 18 år, to barn sammen).

Vi kommer nok til å klare å samarbeide godt på sikt, men nå er han sint og skuffet, og gjør seg vanskelig.

Så jeg ville egentlig bare rekke en hånd i været og vise at vi er flere i samme båt. Kanskje noen har nyttige erfaringer å komme med ❤️

Anonymkode: 84065...330

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med en slik mann, men magefølelsen sier meg at det (stort sett) er han som kommer til å tape på oppførselen sin ved et brudd. Ikke du og barna. Alltid tøft for barna med brudd, selvsagt. Men han kommer til å tape på å gjøre seg vanskelig.

Anonymkode: 00055...59f

[AnonymBruker]

Ble slutt med far til min yngste etter 14 år. Han fikk huset billig av meg for at han gjerne ville ha plass til mitt andre barn også som også hadde en udugelig far og var kun 2 år når vi ble sammen. Fullstendig svikt, ikke en julegave av den « såkalte familien» ingen bursdagsgaver, ingen kontakt. Nå 15 år etter kjenner de ikke barnet mitt og er små mennesker for meg som bare hadde plass til sitt biologiske opphav. Dessverre kan du forvente deg intet. 

Anonymkode: 4a0e9...537

[AnonymBruker]

Er han ikke villig til å endre seg hvis du forteller at det blir brudd? 
 

Anonymkode: e68e4...4d1

[AnonymBruker]

Det vil nok være en lettelse for ditt eldste barn. Han har blitt hakket på av stefar. 

 Jeg ble alene med 3 barn. Samme far da. Ungene var bare 1, 2.5 og 6 år gamle. Han dro, og det var dramatisk.  

Men etter sjokket og sorgen, så opplevde jeg en utrolig ro og harmoni med ungene. Vi fant vår rytme. 

Da han gikk forlot han oss med gjeld. Jeg var 30 år, og måtte leie.. Jeg fant meg ny karriere etter noen år og nå har jeg hytte og hus. 

Det kommer til å ordne seg. All den energien du har brukt på fortvilelse blir borte. Du kan fokusere på deg og dine barn.

Fatt mot. Jeg var så heldig at far festet og ruset seg, og hadde ikke barna så mye. Dermed bør de mine, og da han skjerpet seg ble det annen hver helg.

Så det kan du håpe på.. ..

Anonymkode: 5f53b...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ble slutt med far til min yngste etter 14 år. Han fikk huset billig av meg for at han gjerne ville ha plass til mitt andre barn også som også hadde en udugelig far og var kun 2 år når vi ble sammen. Fullstendig svikt, ikke en julegave av den « såkalte familien» ingen bursdagsgaver, ingen kontakt. Nå 15 år etter kjenner de ikke barnet mitt og er små mennesker for meg som bare hadde plass til sitt biologiske opphav. Dessverre kan du forvente deg intet. 

Anonymkode: 4a0e9...537

Har samme erfaring. Her kuttet eksen ut bonusbarna han hadde i over 7 år. Det hadde jeg faktisk aldri trodd, men det er hans valg og sier bare litt om hvordan han er som person. Vi har barn sammen  og de skjønner ikke hvorfor søskene kan være med til faren.... 

Anonymkode: 7eeda...6dc

[AnonymBruker]

Jeg står og overfor et nært brudd pga manglende følelser. 3 barn i alderen 7-13 år. Barnefar har sagt at han ikke vil ha noe med meg å gjøre når bruddet er et faktum, ingenting. Han vil videre i livet, finne seg en ny dame, for han nekter å bli alene. Han er ekstremt såret, bitter og hevngjerrig. Dette kommer til å bli turbulent.

Anonymkode: 73c7c...e1b

[AnonymBruker]

Takk for svar. Godt å høre at man ikke er alene. Får bare håpe at det til syvende og sist er til det beste og at veien ikke bli alt for turbulent. 

Anonymkode: 86d4f...e95