Konstant nervøs følelse

[AnonymBruker]

For noen år siden gikk jeg gjennom en vanskelig periode. Jeg utviklet en slags generell angst og hadde mye hjertebank og gikk rundt med en konstant nervøs følelse. Jeg har det så mye bedre nå og har kommet meg gjennom den tida. Det eneste som henger igjen er følgende: 

Når jeg opplever stressende ting nå så skjer det ofte at det oppstår en nervøs følelse som varer så å si konstant i 1-2 uker før den forsvinner. Får jeg feks en litt negativ melding melding med eksen så er det som om en bryter blir skrudd på og denne nervøse følelsen blir aktivert i 1-2 uker. Den sitter i magen og er kjempe plagsom. Det kan også være andre ting som utløser det, feks når sønnen min og bonusbarnet mitt krangler og det blir litt dårlig stemning. Ikke hver gang heldigvis men særlig når jeg er litt sliten. Da tåler jeg ting dårligere.

Det er utrolig travelt at små ting vil føre til 1-2 ukers nervøs følelse. Det første jeg kjenner når jeg våkner om morgenen er den nervøse følelsen og det er også det siste jeg kjenner når jeg legger meg. Er det noen som har erfaring med dette og vet hva jeg kan gjøre for å bli kvitt det? 

Anonymkode: 6d3a3...e9a

[AnonymBruker]

Sliter med det samme og siden det er så lite som skal til for å utløse det og så langt tid før det går over så er det mer eller mindre permanent. Er bare unntaksvis jeg ikke har den følelsen og da tenker jeg sånn oj det er sånn som er normalt! Det tar så mye krefter, blir helt utmattet av å være konstant «på vakt». Det er som et volum som skrus opp og ned. Har hatt det på Max i lengre tid nå. Går til psykolog og jobber med å håndtere følelsene. Jeg har vært gjennom endel vanskelig siste årene og det har i tillegg vekket noe gammelt. Har prøvd å mestre hverdagen ved å holde følelsene på avstand. Og det går for en stund men ikke for alltid.

Anonymkode: 7e20e...079

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, er konstant urolig omtrent. Nå har jeg adhd, å det kan nok være pga. det, men kjenner igjen det du skriver. Skal veldig lite til. Det har blitt verre de siste årene, etter at jeg også har gått gjennom noen livskriser. Konstant dårlig samvittighet og urolig/nervøs.. 

Det er veldig vondt. Eneste jeg får gjort er at jeg forsøker snakke hardt til meg selv når jeg merker det. Rett og slett ber meg selv skjerpe meg.. 😅🙈

Anonymkode: 8ba74...04c

[AnonymBruker]

Banalt nok er det beste å ikke bry seg. Aksepter at følelsen er der for en stund, men at du ikke skal bry deg, ikke kjenne etter, ikke høre på tankene som følger med. Følelser og tanker er ikke en fasit som du MÅ forholde deg til. Dess mer du tenker på følelsen dess viktigere tror kroppen at den er, så den forsterker følelsen for å holde deg på vakt. Det er derfor den kommer i utgangspunktet, i krisen du gikk gjennom fikk disse følelsene så mye plass at hjernen lærte seg at "denne følelsen er viktig". Derfor får den mye rom i kroppen tvert den dukker opp.

Anonymkode: 1825e...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Banalt nok er det beste å ikke bry seg. Aksepter at følelsen er der for en stund, men at du ikke skal bry deg, ikke kjenne etter, ikke høre på tankene som følger med. Følelser og tanker er ikke en fasit som du MÅ forholde deg til. Dess mer du tenker på følelsen dess viktigere tror kroppen at den er, så den forsterker følelsen for å holde deg på vakt. Det er derfor den kommer i utgangspunktet, i krisen du gikk gjennom fikk disse følelsene så mye plass at hjernen lærte seg at "denne følelsen er viktig". Derfor får den mye rom i kroppen tvert den dukker opp.

Anonymkode: 1825e...64e

Er enig i at man ikke bør fokusere for mye på angstsymptomer og absolutt ikke frykte disse, men følelser bør man ta der og da. De fleste som lider av angst har undertrykket følelser i lang tid til det tilslutt renner over og man får panikkanfall.

Anonymkode: 7e20e...079

[AnonymBruker]

Jepp, i perioder har jeg det mye.

Og jeg bare aksepterer at sånn er det. 

Anonymkode: 13bff...28e

[AnonymBruker]

For meg hjalp det veldig å gå til akupunktør. ❤️ 

Anonymkode: 3e960...c72

[AnonymBruker]

For meg hjelper det å bare gi litt faen.

OG…  gå til psykolog, fordi jeg klarer å gråte der, jeg klarer ikke gråte ellers, gråt gjør meg avslappet og demper stress. Jeg vil lære meg å grine alene.

Anonymkode: 56263...215

[AnonymBruker]

Ts her..

Tusen takk for svar alle sammen. Så leit å lese at det er mange som opplever det samme som meg. Jeg merker at det hjelper å fokusere på pusten og puste og rolig inn og ut men det hjelper bare der og da. Virker som om dette er noe jeg bare må lære å leve med og prøve å gi det minst mulig plass i livet mitt. 
Kjenner veldig igjen den følelsen en AB skriver om at når den nervøse følelsen forsvinner så tenker jeg at «Åå! Sånn var det å føle seg normal».. kjipt at det er sånn. Håper virkelig at det vil forsvinne etterhvert for oss alle sammen ❤️

Anonymkode: 6d3a3...e9a

[exictence]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2023 den 8.15):

 Er bare unntaksvis jeg ikke har den følelsen og da tenker jeg sånn oj det er sånn som er normalt! 

Anonymkode: 7e20e...079

Stiller meg egentlig spørsmål til meg selv om det er sånn som er normalt å gå uten den uroheten og hjertebanken. Men jeg tror mange slipper det. Samtidig tror jeg det gjelder mange som føler på det. Det er forferdelig å ha det.

Jeg har det ofte, men det har avtatt noe i det siste. Det er fordi det har skjedd fine ting i livet mitt. Men og fordi jeg har klart å håndtere det bedre. Jeg prøver å tenke øyeblikkstanker og leve her og nå, + være glad i meg selv.

Jeg vet det er lettere sagt enn gjort. Det trengs trening. Føler det har hjulpet meg å tenke at jeg er verdifult menneske.

[Menchit]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2023 den 20.42):

Ts her..

Tusen takk for svar alle sammen. Så leit å lese at det er mange som opplever det samme som meg. Jeg merker at det hjelper å fokusere på pusten og puste og rolig inn og ut men det hjelper bare der og da. Virker som om dette er noe jeg bare må lære å leve med og prøve å gi det minst mulig plass i livet mitt. 
Kjenner veldig igjen den følelsen en AB skriver om at når den nervøse følelsen forsvinner så tenker jeg at «Åå! Sånn var det å føle seg normal».. kjipt at det er sånn. Håper virkelig at det vil forsvinne etterhvert for oss alle sammen ❤️

Anonymkode: 6d3a3...e9a

Hvis du allerede opplever at det hjelper å fokusere på pusten så anbefaler jeg å forsøke meditasjon eller eventuelt yoga.

Bare få minutter med meditasjon om dagen hjalp meg veldig raskt.

Har du Netflix så se Headspace serien, ellers så finner du mye bra på youtube 

[Jytte]

exictence skrev (På 3.4.2023 den 11.47):

Stiller meg egentlig spørsmål til meg selv om det er sånn som er normalt å gå uten den uroheten og hjertebanken. Men jeg tror mange slipper det. Samtidig tror jeg det gjelder mange som føler på det. Det er forferdelig å ha det.

Jeg har det ofte, men det har avtatt noe i det siste. Det er fordi det har skjedd fine ting i livet mitt. Men og fordi jeg har klart å håndtere det bedre. Jeg prøver å tenke øyeblikkstanker og leve her og nå, + være glad i meg selv.

Jeg vet det er lettere sagt enn gjort. Det trengs trening. Føler det har hjulpet meg å tenke at jeg er verdifult menneske.

Takk for fint svar. Jeg er ikke ts. Og jeg prøver også leve i nuet, øyeblikkstanker, og være glad i meg selv, barnet i meg selv... Det er ikke gjort i en håndvending, men jeg har det bedre enn i vinter, og jeg bruker få vårdepresjon. 

Egentlig, er alle årstider feil for min del. Og jeg må la det gå. Har greit nivå på d-vit osv. Tror det (mistenker) at det bor en tater i meg, å bo i en bobil osv...  drømmen. Samtidig alene = angst i en sånn bil. 

Jeg våkner med angst så og si hver dag, men når jeg står opp hjelper det, og jeg er bevisst på det og sier det til meg selv.  At det går over.Pytt liksom.

Eller sier fa... eller hva man vil.  Angst og uro, når den kommer, tenker jeg  at den er her, men går over. Har beroligende jeg kan ta hvis det er helt akutt, men er forsiktig, vet om  avhengighet og at man må øke  osv.  NOE MÅ MAN GJENNOM OG TÅLE,  men det fins grenser. Jeg har   pstd de lux. 

 

[Jytte]

Pstd de lux betyr at jeg er redd t-banen, redd hvis det er  noen busker et sted i byen, et sted folk kan skjule seg osv. 

[AnonymBruker]

Har du fått jobbet deg gjennom den tøffe perioden? 
et tips fra meg er å gi deg selv egenpleie. Gjør ting som er godt for deg. Vær litt egoistisk og ikke si ja til ting du egentlig ikke vil

Anonymkode: 36a2e...aef