Føler jeg blir tatt for gitt

[AnonymBruker]

Jeg føler kanskje jeg har begynt å bli tatt litt for gitt.. 

før var mannen mye flinkere på å hjelpe til med husarbeid og å lage middag, nå blir ingen av delene gjort så lenge jeg ikke gjør det. Jeg får heller ikke et spørsmål om jeg ønsker noe hjelp, også får jeg er surt svar om jeg ber om hjelp. Han trenger også mye skryt om han støvsuger en gang i måneden, men jeg hører ikke et ord når huset er vaska hver uke. 
 

Det er også det med gaver og å gjøre stas på den andre. Noe han gjorde før. Da kunne han finne på å lage middag en kveld med vin, han kunne komme hjem med blomster, eller han ga meg en gave, eller gjøre noe for å få dagen min litt ekstra fin. men nå fikk jeg ikke julegave og heller ikke bursdagsgave når jeg hadde bursdag i mars (det er ikke verdens undergang), men jeg syns det er pussig når han forventer full oppvartning selv. Han får gaver, flere kaker og oppmerksomhet dagen lang. Det klarte han ikke gi tilbake.

jeg tviler ikke på at han elsker meg, det vet jeg han gjør. Men hvordan kan jeg gå fram i å fortelle han at jeg føler meg tatt for gitt på en måte som gjør at han forstår?

Anonymkode: 123c9...d25

[AnonymBruker]

Bare fortell det rett ut. "Du, jeg føler meg ikke verdsatt lenger. Før gjorde du x og y og jeg syns det er vondt at du har sluttet med dette. Jeg trenger mer fra deg for å føle meg verdsatt for sønn det har blitt nå føler jeg at du tar meg for gitt" 

Anonymkode: 44821...234

[AnonymBruker]

Når jeg føler det er lenge siden mannen gjør noe,så setter jeg søpla demonstrativt i trappa så han fysisk må ta den for å komme seg forbi, det samme med nybretta klær. Skjønner ikke hvorfor slikt skal være så vanskelig..skal man ut,så tar man med søpla, tar jo nesten ikke noe ekstra tid. Samme med å bære opp klærne fra vaskerommet til soverommet. 

Anonymkode: 84d92...ee3

[AnonymBruker]

Du kan ihvertfall starte med å varte han opp på bursdagen like mye som HAN vartet opp DEG på DIN bursdag!

Tipper at han ga litt ekstra innsats i starten for å imponere deg. Men nå har han deg, så da kan han være seg selv. Nå ser du hvilken mann du har funnet deg.

Anonymkode: 33941...89f

[Andro]

Det virker som om menn er som de billige lyspærene. Det er en slags naturlov, de har bare en gitt holdbarhet, og så slutter de å virke. Menn anstrenger seg for å få kvinner i garnet, og når årene går og de føler at du er fanga, da begynner snyltingen.

En som elsker deg gir ikke sure svar på å ta sitt eget husarbeid. En som elsker deg gjør det av glede, fordi dere skal dele byrdene for hverandre. Han utnytter deg. Det er ikke kjærlighet.

Jeg ville aldri fortsatt å bo sammen med noen som ga meg en kald skulder på den måten, som ignorerte merkedager og ikke tok seg av sitt eget hjem.

Endret 1. april 2023 av Andro

[Forundret..]

Du har nå minner om bedre tider ts. Ikke alle som kan skryte over akkurat det.

Du bør jo si det direkte, hvorfor skulle det være noe poeng i å gå rundt grøten.

Blir du ikke hørt så demostrer, gjør som ham. Se om han reagerer. 

Skjer ikke noe da så bør du jo ta en runde med deg selv for å finne ut om dette er noe du vil fortsette å bo med.

Endret 1. april 2023 av Forundret..

[AnonymBruker]

Snakk med ham. Minn ham på at dere er to i dette forholdet, to voksne i familien og at dere har akkurat like stort ansvar for å drifte familien as i praksis. Det betyr at dere begge også må ta deres del naturlig av det som må gjøres.

Spør ham hvordan han har det om dagen, med helsen og med forholdet - og lytt til hva han sier.

Jeg hadde deretter fortalt hvordan jeg hadde det, og hvordan jeg følte det i forholdet og hvordan det som ikke fungerer får meg til å føle meg (såret når han viser likegyldighet til å glede deg, tatt for gitt når han ikke bidrar i huset osv.).

Hadde også på en eller annen måte, av hengig av hvordan samtalen først gikk, gitt klar beskjed om at jeg ikke har tenkt å leve livet mitt med å måtte mase på at en mann skal ta ansvar for helt normale ting med hus, hjem og barn og forhold. Hadde også sagt at jeg er villig til å jobbe med forholdet om det er noe han ikke trives med, men at det må gå begge veier.

Anonymkode: c3879...511

[AnonymBruker]

Skjønner at det er vanskelig, er i samme situasjon selv. Fikk bursdagsgave da, men både husarbeid og andre små ting, gaver/komplimenter etc har uteblitt, etter ca 1,5 år ut i forholdet. Har gått flere runder og sagt: jeg føler meg tatt for gitt når dere andre i huset bare går ut i fra at jeg skal ta husarbeid jeg hater den følelsen. Jeg har grått og vært sliten og sagt i fra. Her om dagen var jeg på legevakta, da vasket han huset.. Men alle disse småtingene som viser at jeg blir sett og satt pris på uteblir. 

Så jeg går noen runder med dette, og viss ikke det hjelper - så stikker jeg. Er heller lykkelig alene enn i et dårlig forhold.

 

Anonymkode: a5f4e...479