Skolevegring - er det et nytt fenomen?

[AnonymBruker]

Veldig mange som skylder på svake foreldre her, men er det virkelig ingen som innser at barn som vokser opp nå er i en helt annen verden enn det vi andre vokste opp med?

Da jeg gikk på ungdomsskolen, ble smarttelefoner en ting og man hørte innimellom om et nakenbilde tatt i jentegarderoben som ble sendt rundt til alle i klassen. Dette var i starten, hvordan tror dere det er for barn da når til og med 1. klassinger har iPhone med alle typer apper, og flere og flere jo gamlere de blir?

Ikke bare nok med det, men de lærer så mye av kvalmende oppførsel av voksne mennesker (ja, en god del finnes her inne på KG), at de ser at det er helt okei å behandle andre som møkk - for «livet er vanskelig». Og den setningen kommer ofte av foreldre av selveste mobberne.

Og barn har blitt eksponert for alt for mye oppigjennom årene. Før var det gutter som hadde hatt en liten slosskamp, jenter som hadde lugget.. Nå foregår ting på mobilen og nettet. De sniktitter på mamma og pappas mobil og får med seg knivstikking i Oslo og skyting i Ukraina. Vold blir normalisert = listen blir lavere.

Anonymkode: d9525...26f

[Maleficenta]

Silva Pluvialis skrev (1 time siden):

Hadde du dratt på jobb hvis du hver dag ble mobbet eller banket opp av andre kollegaer, eller hvis sjefen terroriserte deg? Du hadde antagelig byttet jobb. Barn kan ikke bare bytte skole, derav er terskelen for skulk/skolevegring høyere blant barn som ikke har andre muligheter for å slippe vold, mobbing og/eller trakassering.

mobbing må tas kraftigere tak i. Alt for lite konsekvenser siden mobberne er barn. Voksne ville kunnet anmelde dersom de ble utsatt for dette mens barn bare får beskjed om å se andre veien omtrent  

[AnonymBruker]

Problemet er at skolen er et utrygt sted for mange. I voksenlivet kan du bare si opp eller bytte jobb om du ikke trives. Som barn kan du ikke det. Du er prisgitt de voksne rundt deg som bestemmer. Skolen var for meg et mareritt og en daglig påminnelse om egen utilstrekkelighet. Jeg skulle gjerne hatt et annet opplegg, med mindre og tilrettelagte klasser men det fantes ikke da jeg var ung. Skolen har gitt meg varige arr i sjelen, men jeg har klart meg veldig bra og har en fantastisk jobb med masse frihet i dag. For mange går det dessverre ikke like bra.

Anonymkode: 24fad...2fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jepp. Det er det.

Problemet er at dagens barn får lov og anledning til å være skolevegrere. Det var helt uaktuelt før, og takk gud for det.

Det lyttes for mye til dagens barn, følelsene deres får styre alt, i altfor stort omfang. Totalt feilslått pedagogikk, både fra foreldre og lærere. 

Det er helt meningsløst at en tiåring skal få anledning til å bestemme om han eller hun VIL på skolen 🙄 

Only in Norway, for å si det sånn.

Anonymkode: 43942...665

Det er mye verre at andre elever ser at dette lar seg gjøre, og kopierer.

Plutselig var de flere. Og vi degger videre.

Herregud.

Anonymkode: de0a8...680

[AnonymBruker]

Ting var anderledes da.

Jeg begynte på skolen i 1986.

Jeg ble mobbet fra andre klasse til videregående skole, hvor jeg endelig fikk fred!

Jeg hadde nok spisevegring, jeg hatet å gå på skolen, hvor jeg ble mobbet fysisk og psykisk. Jeg har enda problemer med ryggen etter en elev sparket meg der.

Vi måtte gå på skolen!

Det var ikke noe annet valg. Kan hende jeg var en " flink pike " som ikke ville skulke skolen.. Skolen tok vel, litt tak i det..

Jeg fikk vite at jeg måtte synes synd på dem som mobbet meg på grunn av at " de hadde det nok ikke så bra hjemme ". Takk, og nei takk!

Anonymkode: f48f1...188

[AnonymBruker]

Jeg er født -82 og husker ingen skolevegrere fra mitt kull. Noen skulket litt, men ikke noe voldsomt. Det å slutte på barne-/ungdomsskolen var ikke noe vi tenkte var aktuelt. 
 

Men jeg kjente en gutt som er født 10 år etter meg som droppet ut allerede på barneskolen. 

Nå kjenner jeg dessverre mange skolevegrere (barn av venner), noen  har sluttet helt på skolen og får hjemmeundervisning, mens andre har bare veldig mye fravær. 

Anonymkode: 7c82e...15f

[AnonymBruker]

Min mann (født i -82) hadde skolevegring på ungdomsskolen. Han brukte busskortet sitt og tok busser rundt om i hele byen hele skoledagen. Han ble mobbet.

 

 

Anonymkode: 6d1b7...73f

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ulike ting som spiller inn. 

1. Jeg tror oppdragelsen var strengere før, og folk kjente mer på denne følelsen om å "ta seg sammen". Dermed klarte de mer og overvinne sin egen angst. For å si det enkelt.

Min mor fant meg i kjelleren der jeg hadde gjemt meg for å slippe skole. Det var ikke noe "Hva skjer her, går det bra med deg?". Så vi fikk på godt og vondt ikke føle så mye. 

2. Oppdragelsen var strengere. Samme som punkt en. ..bare at de som har en tendens til å være stygge med andre, som ødelegger klassemiljø også fikk mindre rom til å utfolde seg. De ble satt på plass av foreldre og lærere. 

3. Sosiale medier. Da vi kom hjem var det bare oss. Vi hadde ikke med oss hele verden med alt fælt og alle som sutrer på mobilen. Vi kunne koble av..

4. "Ingen" hadde skolevegring. Det var liksom ingen mulighet. Det var ingen vi kunne peke på og sammenlikne oss med. Alle var på skolen.  Ikke bare de som hadde det greit. Men alle. Hvis 4 stykker er borte fra klassen, dårlig er det kanskje ikke rart at det blirxen mulighet du vurderer.

... og sikkert mange flere.

Det som er dumt med skolevegring er at det blir mer og mer vanskelig jo lenger tid det går. Det blir en angst og en handling du vil gjenta resten av livet...og du kan ende opp som ufør. Det fikk vi ikke lov til å gjøre. Må forenkler jeg ...men det er fordi at noe er ikke bare vunnet, men også tapt. 

Anonymkode: 823b2...e86

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (1 time siden):

Jeg tror at den måten skolen er lagt opp på med gruppearbeid, fremføringer og mer elevdeltakelse er noe av grunnen. 
Hvis en elev var sjenert/dårlig faglig/sosial angst kunne vedkommende møte opp, sette seg på bakerste rad og bare være der. 
Jeg gikk på skolen 70-80-tallet. 
Mannen min hadde to jenter i klassen sin som ikke ytret et ord høyt gjennom hele grunnskolen. 
Nå nytter ikke det, det er stadig gruppearbeid og en del presentasjoner. 
Dessuten tror jeg koronaepidemien ødela en del, med stengte skoler. Blir kanskje noe med det å komme ut av sin daglige rutine…ikke alle takler det. Tenker på de med ADHD fex. 
 

Sist men inne minst: Et barn/ungdom av i dag kan lett holde kontakt med vennene sine via internett. De er ikke avhengige av å møte på skolen for det.

 

Dette!

 

Det er mye mer krav i dagens skole i forhold til grupper enn tidligere. Tidligere kunne man snike seg inn og sitte stille på bakerste rad gjennom hele skoledagen. Nå er det gruppeoppgaver og fremføringen hver eneste dag. Jeg er faktisk usikker på om jeg hadde taklet så godt å gå på dagens skole selv.

Anonymkode: 63da6...23e

[AnonymBruker]

Nei, det er nok ikke nytt. Jeg har en søster som hadde skolevegring. Men ingen brukte det ordet da. Hun skulket og stakk av fra skolen. Dette foregikk mest på ungdomsskolen på starten av 2000-tallet. 

Jeg vet ikke om det er mer skolevegring nå enn før, da? Jeg jobber som lærer nå og etter mitt inntrykk er det mer enn før. Men det er ift egne erfaringer,ikke statistikk. 

Anonymkode: 150dc...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bære barnet, om så er. Fordi, ja, det er et BARN. 

Da reiser du fra jobb og henter barnet. Så enkelt er det faktisk. Forstår ikke foreldre at de IKKE må gjøre det å ikke møte opp på skolen, til et alternativ?

Som om å la være å gå på skolen, løser noe som helst 🙄 Jeg blir helt matt. 

Silkehanskene må av, bort, vekk - for godt. En del foreldre er totalt ute å kjøre, og jeg fatter ikke hvordan det er mulig å la det gå så langt.

Anonymkode: 43942...665

Javel… hva om du ble trakassert, mobbet eller utbrent på jobb? Var det av med silkehanskene da også. Gå på jobb, koste hva det koste vil. Vi må innse at dagens skolegang er en tvangsinstitusjon som skaper tapere og vinnere. Skolegangen må være et tryggere og bedre sted å være. 

Anonymkode: 24fad...2fa

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette!

 

Det er mye mer krav i dagens skole i forhold til grupper enn tidligere. Tidligere kunne man snike seg inn og sitte stille på bakerste rad gjennom hele skoledagen. Nå er det gruppeoppgaver og fremføringen hver eneste dag. Jeg er faktisk usikker på om jeg hadde taklet så godt å gå på dagens skole selv.

Anonymkode: 63da6...23e

Det var like mye gruppe arbeid da jeg gikk på skolen.

De kjørte det bare inn med at jeg var ett mobbeoffer så jeg ville nok ikke samarbeide med andre i klassen.

Deres, skolens, løsning? Jeg gjorde gruppe oppgavene med en lærer!

Anonymkode: f48f1...188

[AnonymBruker]

Anbefaler denne podcastepisoden av Verdibørsen som diskuterer hvordan det norske skolesystemet kan være skadelig for mange barn:

https://radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/l_df455a40-c0b6-454f-855a-40c0b6554f58?utm_source=nrkradio&utm_medium=delelenke-ios&utm_content=podcast:l_df455a40-c0b6-454f-855a-40c0b6554f58

Anonymkode: 24fad...2fa

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg vokste opp på 80-tallet. Kan liksom ikke huske noe annet enn at alle gikk på skolen samma hva. Når begynte det å komme skolevegrere og å bli såpass utbredt?

Anonymkode: 228ac...6a8

Var flere på begynnelsen av 90-tallet på ungdomsskolen jeg gikk på

Anonymkode: 6babb...799

[AnonymBruker]

I alle deler av samfunnet hvor det foregår tvang og maktmisbruk vil det før eller siden bli protester. Skolevegring er et eksempel på dette. Elever MÅ gå på skolen for å lære, akkurat som voksne MÅ jobbe for å leve. Forskjellen er at voksne kan velge hva de vil jobbe med. De kan til og med velge bort jobb og gå på trygd. Elever kan ikke velge skolen bort. De MÅ gå på skolen, det er tvang. Det er kanskje på tide å revurdere dagens skole siden det er så mange skolevegrere. 

Anonymkode: 24fad...2fa

[AnonymBruker]

Jeg jobber som spesialpedagog primært opp mot skolevegrere. Gjort det siden 2014. Fra jeg startet til nå har situasjonen forverret seg, det har aldri vært så ille som nå. Føler at jobben min er meningsløs 90% av tiden. Det er så mye fokus på alt utenom skole, de er så belastet at vi nesten ikke skal sette krav mer. Bare det at de går inn på skolen og ut igjen er visst et fremskritt. De har diagnoser eller utsatt for omsorgssvikt, derfor må de aldri møtes med krav og irettesettelse for utagering. Da er de utenfor sitt toleransevindu og vi voksne må bare ta to skritt tilbake og iaktta utageringen. Enten det er verbalt, fysisk eller ødeleggelse av inventar. Forskere innen traume og hjerne har nådd en konklusjon om at å forstå seg i hjel er det eneste hjernen til disse ungdommene klarer å håndtere. Så hvis de vil rasere et klasserom fordi far var alkoholiker så må de det. Også ta en prat om det etterpå, når de er tilbake i toleranse vinduet. Skolegang kan de bruke 10 år på, det tar vi i andre rekke. Men problemet er at når de fyller 18 forsvinner spesial pedagogene og traume forskerne sine velmenende råd. Da er det å stå opp og dra på jobb og jobbe. Eller møte opp 90 % av tiden på skolen pga fraværsgrensen. Så ekspertene har bedt oss pedagoger om å gjøre dem en bjørnetjeneste frem til 18 års alder, så slippe dem ut i virkeligheten hvor du havner i fengsel for rasering av offentlige bygg, så er de fucked. Alle som var innom min avdeling og satte elevene på plass ble ikke tilbudt fast stilling og fryst ut. 
 

Dette er forklaringen. 

Anonymkode: 85553...da0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jepp. Det er det.

Problemet er at dagens barn får lov og anledning til å være skolevegrere. Det var helt uaktuelt før, og takk gud for det.

Det lyttes for mye til dagens barn, følelsene deres får styre alt, i altfor stort omfang. Totalt feilslått pedagogikk, både fra foreldre og lærere. 

Det er helt meningsløst at en tiåring skal få anledning til å bestemme om han eller hun VIL på skolen 🙄 

Only in Norway, for å si det sånn.

Anonymkode: 43942...665

Så voksne skal få lov til å være så psykisk syke at får tilrettelegging, delvis eller full arbeidsuførhet. Mens barn skal tvinges, lide og bare finne seg i å ikke ha rettigheter da!?

Jeg begynte på skolen i 2000 og hadde skolevegring, og det ble bare verre med årene.  Som voksen har jeg fått mye mer tilrettelegging enn da jeg var barn.  Men om det hadde vært mer tilrettelegging som barn hadde jeg kanskje ikke vært så psyk i dag.

Syns det et fint at det finns løsninger for barn som ikke KLARER å gå på skolen på tradisjonelt vis.  

Anonymkode: bfbb3...aa6

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på skolen på 80-tallet, var det ingen som droppet skolen på barneskolen. På ungdomsskolen var det noen fra «dårlige hjem», sorry ordvalget, som gjorde det meste annet enn det de burde og skulle når de var på skolen. De havnet heldigvis for oss andre på spesialskole, og har sannsynligvis diagnoser. 
 

Mitt barneskolebarn har flere skolevegrere i klassen, og jeg vet om til sammen fem på mitt barns skole. Det de har til felles, er at de kommer fra familier med både intellekt, god økonomi og sosiale antenner. Flertallet av dem er såvidt jeg vet heller ikke mobbet. Må si jeg undrer meg over hva greia er. Hva er det som gjør at så mange unge har psykiske problemer? Er det innføringen av Internett og det som skjer der?

Anonymkode: 6e9a6...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Så voksne skal få lov til å være så psykisk syke at får tilrettelegging, delvis eller full arbeidsuførhet. Mens barn skal tvinges, lide og bare finne seg i å ikke ha rettigheter da!?

Jeg begynte på skolen i 2000 og hadde skolevegring, og det ble bare verre med årene.  Som voksen har jeg fått mye mer tilrettelegging enn da jeg var barn.  Men om det hadde vært mer tilrettelegging som barn hadde jeg kanskje ikke vært så psyk i dag.

Syns det et fint at det finns løsninger for barn som ikke KLARER å gå på skolen på tradisjonelt vis.  

Anonymkode: bfbb3...aa6

Dette.

Hadde jeg blitt møtt med forståelse og tilrettelegging så hadde jeg kanskje vært i jobb idag og vært et samfunnsnyttig menneske. Isteden endte jeg opp som ufør og har 20 år i psykiatrien bak meg ( altså brukt masse penger og ressurser på meg ) og kommer til å være det ut livet. Et liv uten mening og hvor hver dag er en sånn kamp at man aldri orker å tenke lengre en en uke om gangen.

Anonymkode: 31315...f05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Da jeg gikk på skolen på 80-tallet, var det ingen som droppet skolen på barneskolen. På ungdomsskolen var det noen fra «dårlige hjem», sorry ordvalget, som gjorde det meste annet enn det de burde og skulle når de var på skolen. De havnet heldigvis for oss andre på spesialskole, og har sannsynligvis diagnoser. 
 

Mitt barneskolebarn har flere skolevegrere i klassen, og jeg vet om til sammen fem på mitt barns skole. Det de har til felles, er at de kommer fra familier med både intellekt, god økonomi og sosiale antenner. Flertallet av dem er såvidt jeg vet heller ikke mobbet. Må si jeg undrer meg over hva greia er. Hva er det som gjør at så mange unge har psykiske problemer? Er det innføringen av Internett og det som skjer der?

Anonymkode: 6e9a6...2fc

JA nettet har mye av skylden. Fordommer dem og ødelegger hjernen.  Finnes utallige litteratur på dette nå. Vet ikke hvorfor politikere og samfunnsledere ignorerer utviklingen. Mest sannsynlig fordi de er for opptatt med å være bolighaier og legge enda mer til rette for de født før 67. Fremtidige generasjoner driter de i, på alle måter. Se hvordan de har ødelagt boligmarkedet i Oslo så de kan tjene mer mer mer. Lett å bygge ut,det vil de ikke. For da taper de penger. At de unge blir dummere og dummere er bare bra, ingen motstand .samfunnet er så jævlig ute å kjøre. Vent noen år, ASnorge kommer til å gå konkurs,. Det har allerede startet, konsekvenser av vanstyret.  Alle har dårligere råd og tro meg, heretter  blir det verre og det går fort. 

Anonymkode: 85553...da0