Jeg er gravid og blir bare kjeftet på

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få satt ord på alt dette… men jeg ble gravid (uplanlagt) og fikk sjokk da jeg fant det ut, og jeg er langt over 12 uker - men jeg tok et valg om å beholde barnet, selv om da dette ikke kunne passet på et dårligere tidspunkt; meg og samboer (snart eks) bor sammen, men vi skal gå fra hverandre - og det er noe jeg har gått og tenkt på lenge, siden han har behandlet meg dårligere og dårligere gjennom de siste 2 årene. Jeg er utslitt. Jeg er så sliten av alt, han bare kjefter og smeller om alt og ingenting - mens jeg prøver å snakke tilbake til han så bare avbryter han meg og «bjeffer», jeg blir ikke hørt, forstått, respektert… ingen hensyn, ingen omsorg… jeg fortalte han for under en uke siden at jeg har funnet ut at jeg er gravid, men ønsker likevel å gå fra han - har ingen ønsker om å fortsette å være sammen, han ødelegger meg så psykisk at jeg vet at dette klarer jeg ikke og ønsker ikke stå i lenger. Før helgen ble jeg lagt inn på sykehuset, jeg fikk akutte smerter i magen - måtte få morfin, bli observert - for det var kanskje noe som var galt, med tarmen, livmora, infeksjon… ja, eller det kunne være starten på en spontan abort… jeg måtte bare prøve å forberede meg på det verste, det var veldig psykisk belastende og traumatiserende - heldigvis gikk det bra, men de fant ut at jeg ikke hadde det så bra på hjemmebane, fordi jeg blir så mye kjeftet på osv - så når jeg fikk dra hjem igjen ba de meg om å snakke med samboer om at han må ta mer hensyn til meg, ellers må han bare bo et annet sted til han finner seg en leilighet… dette ender med at fra sekundet jeg kommer hjem så starter et helvete på jord - det er helt umulig for meg å slappe av, koble av, sove, spise… han hang over meg mens han bare kjeftet og snakket om seg selv og alt som var min feil… dagen i dag ble også slik, og jeg ba han slutte flere ganger for jeg begynte å si at hvis han ikke sluttet og heler gikk seg en tur eller dro så må jeg til slutt ringe noen i familien min for å kaste han ut, da klikka det enda mer for han og han fortalte meg at han hadde lyst på noen deilige digge venninner av han som han skulle dra til, han skulle drikke seg ihjel, kom med trusler om å ta livet sitt om jeg ikke bare lot han bli her… 

 

Jeg føler meg som verdens største idiot som står oppi dette… føler på så mye skam, føler meg helt utslitt og er så trist og lei… beklager rotete innlegg, jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre, er det noen her som har opplevd noe lignende eller vet hvordan jeg kan ordne denne situasjonen? Jeg klarer snart ikke mer av å ha det sånn

Anonymkode: bd661...40d

[Topsi]

Tror du må tenke på deg selv og barnet ditt her,  hvis det innebærer som du selv sier å gå fra han, så må du det. Det er ikke bra for deg å være i et slikt forhold i din situasjon...

Har du noen du kan være hos? Evt krisesenter til du har funnet deg noe annet?

Endret 1. april 2023 av Topsi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

han fortalte meg at han hadde lyst på noen deilige digge venninner av han som han skulle dra til, han skulle drikke seg ihjel, kom med trusler om å ta livet sitt om jeg ikke bare lot han bli her… 

Bare si ok til det. Ikke ditt ansvar. Du skal ikke bry deg for han er en eks.

Kast han ut asap.

Dessverre må du nok ha med han å gjøre resten av livet ditt siden du venter hans barn... forbered deg på rettssaker sier jeg bare.

Anonymkode: fc56c...fb1

[AnonymBruker]

jeg beklager å si det - det blir sikkert slettet pga brudd på en eller annen regel - men jeg hadde sett ham iskaldt i øynene og svart "vær så god" på hans trussel om å ta livet sitt 

Anonymkode: 8027a...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare si ok til det. Ikke ditt ansvar. Du skal ikke bry deg for han er en eks.

Kast han ut asap.

Dessverre må du nok ha med han å gjøre resten av livet ditt siden du venter hans barn... forbered deg på rettssaker sier jeg bare.

Anonymkode: fc56c...fb1

Er ikke bare å kaste ut folk, tenk om det er han som eier huset? 

Anonymkode: 08e35...ba3

[Andro]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er ikke bare å kaste ut folk, tenk om det er han som eier huset? 

Hun skriver at hun vurderer å bo et annet sted midlertidig inntil han "finner seg noe annet". Ergo er det vel hennes bolig.

Si ham opp skriftlig med kort varsel til å forlate huset. Om han ikke er ute innen fristen, kontakt politiet, og få hjelp med utkastelse. Er han truende og psykisk voldelig kan du også ringe politiet for å få hjelp til å fjerne ham. Det er han som skal ut. Anmeld trusler. Allier deg med noen du kjenner, som er der mens han pakker og drar. Det er en risikosituasjon.

Kontakt legen hans og si fra at han truer med å ta livet sitt. Det er noe ingen skal bære alene, men det er heller ikke noe han skal kunne bruke som våpen for å dominere deg, uten at andre vet det. Vis hvem han er.

Dette er ikke din skam. Det er han som skal skamme seg, og du har havnet helt uforskyldt oppi dette.
Fortell! Åpenhet skremmer sånne menn, og det gir deg allierte. Involver familie og venner for å få ham vekk.

Jeg har ikke vært i din situasjon selv, men jeg har bistått mange som har måttet avslutte voldelige forhold.
Min erfaring er at det hjelper å ikke holde noe skjult, spille tøffere enn du er overfor ham, og ha noen å gråte på skulderen til mellom slagene. Ring krisesenterets telefon og få støtte og veiledning. De kan dette.

Hjertet mitt blør for deg 💔 men du og babyen vil klare dere bedre jo fortere du får dette bruddet overstått.
Jeg ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

Om han truer deg med å ta livet sitt igjen sier du "jeg tror deg og tar deg på alvor". Og så låser du deg inn på ett rom og ringer 112. 

Anonymkode: 6ce92...88d

[PM75]

Ring et krisesenter for å få diskutert situasjonen og hvilke muligheter du har. 
Har du familie eller venner som kan være hos deg? Jeg frykter at dette kan ende ille for deg. 

Endret 1. april 2023 av PM75

[AnonymBruker]

Eksem min truet også med å ta livet sitt, det holdt på i ett år selv etter vi hadde flyttet fra hverandre. Jeg måtte ha kontakt pga felles barn, men det var så psykisk utmattende at jeg ikke har ord. Men jeg kom plutselig til et punkt hvor jeg var helt kjørt, så jeg orket ikke bry meg mer. Da han igjen truet med å ta livet sitt så svarte jeg bare "vet du, det er ditt valg. Jeg bryr meg faktisk ikke". Å det var helt sant, jeg var så sliten og lei så jeg brydde meg genuint ikke om han tok sitt eget liv. Det hadde vært trist for barna, men det hadde faktisk ikke vært min feil. Han lever fortsatt og dette er ti år siden. Da jeg begynte å bli likegyldig til truslene så sluttet det, å han kom seg til slutt videre. Nå har vi en ok tone oss i mellom.

Så bare vær kjip og kald mot han, mest trolig tar han sikkert ikke livet sitt. Å gjør han det, så er det faktisk ikke din feil. 

Anonymkode: 04732...ed0