Hva gjør du med dominerende mennesker som forsøker å gjøre deg liten?

[AnonymBruker]

Vi har vel alle møtt noen sånne. De tror de er bedre enn deg, de tror de alltid har rett, kan ikke innrømme feil, prøver å vri seg ut av alt. Og du får ikke fred før du har underkastet deg. 

Et eksempel kan være i en diskusjon, du diskuterer på jobben et tema som handler om bedriften, brått begynner denne "dominerende" å utlevere seg selv, du drar tråden tilbake til tema for møtet, personen tolker dine argumenter som en slags kritikk av seg selv, og begynner å snakke mer om det. Plutselig handler møtet om hvor urettferdig du er som avviser han. Du sitter der litt målløs fordi "hvordan havnet vi her?". Disse personene snakker godt for seg og spiller på følelser, så hvis man bare avfeier dem (som i alle fall jeg har mest lyst til) ser man kald ut. 

De sier ting som "nå synes jeg du skal gi deg", "du er kald", "du vet ikke hva du snakker om", "du har ikke nok kompetanse". Om man er uenig så tåles det ikke, personen skal ta deg. Han kan bli truende og sint og da er det aldri hans eget ansvar "du gjør meg sint", "du presset meg". 

Blir så satt ut av dette. Takler det skikkelig dårlig. Dette er jo folk som er veldig dyktig på mye, som blir sett opp til, men jeg synes det er helt horribel kommunikasjonsstrategi. Og jeg føler ikke det blir ro før man liksom "føyer seg". Og da føler jeg meg naturligvis liten. For greitt nok at jeg vil lære av andre, innrømme feil, osv. Men å måtte underkaste seg for ting man aldri har gjort/sagt? 

Hvordan takle det og forholde seg? 

Anonymkode: bc64f...b91

[AnonymBruker]

Folk som prøver å få andre liten er selv ganske små.. slik tenker jeg. 
Jeg behandler mine kollegaer som har mindre utdannelse enn meg med respekt. De har mye å komme med og gjør en god jobb. Å sette seg selv høyere fordi jeg har en høyere utdanning har jeg ikke behov for.. for jeg er ikke bedre enn de andre, 

Anonymkode: 6258e...22b

[AnonymBruker]

Hvordan jeg forholder meg til dem? 
 

Privat: Jeg forholder meg ikke til dem i det hele tatt. De blir pent kuttet ut av mitt liv.

Om jeg MÅ forholde meg til dem ifht jobb/skole eller annet: Jeg gir dem en klar og tydelig beskjed om at meg går det ikke an å behandle på denne måten, jeg står opp for meg selv og kommer ikke til å gi flere beskjeder om det enn én. Hører de ikke etter er jeg nødt til å ta dette videre.

Pleier å funke utmerket.

Anonymkode: 67843...6ff

[AnonymBruker]

Dette er jo folk med veldig liten selvtillitt. Det beste er å ikke argumentere, bare smile og si ok eller lignende. 

Selvsikre og intelligente mennesker har ikke behov for å oppføre seg sånn. 

Anonymkode: 94c1a...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Folk som prøver å få andre liten er selv ganske små.. slik tenker jeg. 
Jeg behandler mine kollegaer som har mindre utdannelse enn meg med respekt. De har mye å komme med og gjør en god jobb. Å sette seg selv høyere fordi jeg har en høyere utdanning har jeg ikke behov for.. for jeg er ikke bedre enn de andre, 

Anonymkode: 6258e...22b

Hva har graden av utdannelse å gjøre med temaet til ts? Folk som bruker hersketeknikker og åpenbart har et problem i relasjon til kollegaer er vel heller et personlighetstrekk mer enn noe annet? 
Du er ikke «flink» bare fordi du behandler kollegaer med mindre utdannelse med respekt og tenker at «de har mye å komme med og gjør en god jobb». Faktisk virker dette heller litt nedlatende. 

Anonymkode: 28883...e2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva har graden av utdannelse å gjøre med temaet til ts? Folk som bruker hersketeknikker og åpenbart har et problem i relasjon til kollegaer er vel heller et personlighetstrekk mer enn noe annet? 
Du er ikke «flink» bare fordi du behandler kollegaer med mindre utdannelse med respekt og tenker at «de har mye å komme med og gjør en god jobb». Faktisk virker dette heller litt nedlatende. 

Anonymkode: 28883...e2c

Jeg er sykepleier. Og hos oss jobber det mange ufaglærte og unge jenter. Klart jeg kan mer og forstår faget på et helt annet nivå enn de gjør. 
Jeg har tatt det opp på møter flere ganger at jeg misliker måten enkelte sykepleiere snakker til de på. De er viktige for oss for at hjulet skal gå rundt. 
I tillegg er mange av de veldig flinke og bidrar med mye. Nei, de kan ikke sette kateter, legge opp medisin og mye annet, men det de gjør er bra! 
Hvis vi ønsker at flere skal bli sykepleiere/ helsefagarbeidere må de bli behandlet såpass bra at de har lyst å lære mer om faget, hvis ikke mister vi de. 
Det jeg ser er at de er flinke med pasientene, og pasientene liker de. Det er vår jobb å gi de god opplæring så de mestrer jobben sin. De ufaglærte som har jobbet hos oss lenge er kjempeflinke. 
Forstår ikke hvordan jeg kan virke nedlatende som du sier. 
Det kommer an på yrke man jobber i. 
 

Anonymkode: 6258e...22b

[AnonymBruker]

Ja selvsagt, noen har dette behovet for alltid å triumfere.. vinne. I de verre tilfeller med et par jeg kjenner har jeg min egen greie. Kommer jeg til et sted der vedkommende absolutt skal vise seg, så endrer jeg entusiasme og energi, men forøvrig like blid. Si noe som, " da mener(skjønner du det), så flott.. Og så begynne med noe annet.

Da kan jo faktisk tenkes at vedkommende fortsetter med pushe til uenigheten eller hva saken gjelder. Da er det i grunn bare å gå på dass..

Anonymkode: b7847...2db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er sykepleier. Og hos oss jobber det mange ufaglærte og unge jenter. Klart jeg kan mer og forstår faget på et helt annet nivå enn de gjør. 
Jeg har tatt det opp på møter flere ganger at jeg misliker måten enkelte sykepleiere snakker til de på. De er viktige for oss for at hjulet skal gå rundt. 
I tillegg er mange av de veldig flinke og bidrar med mye. Nei, de kan ikke sette kateter, legge opp medisin og mye annet, men det de gjør er bra! 
Hvis vi ønsker at flere skal bli sykepleiere/ helsefagarbeidere må de bli behandlet såpass bra at de har lyst å lære mer om faget, hvis ikke mister vi de. 
Det jeg ser er at de er flinke med pasientene, og pasientene liker de. Det er vår jobb å gi de god opplæring så de mestrer jobben sin. De ufaglærte som har jobbet hos oss lenge er kjempeflinke. 
Forstår ikke hvordan jeg kan virke nedlatende som du sier. 
Det kommer an på yrke man jobber i. 
 

Anonymkode: 6258e...22b

Og det er bra! Relasjon faglært/ufaglært går på tvers av personlighetstrekk og dominans og er sak, ikke person som ts lurte på. 

Anonymkode: 28883...e2c

[AnonymBruker]

Ts det beste er å kutte ut folk som trykker deg ned. Ikke ha dem i livet Ditt. På sikt prenter de inn kritikken av deg inn i hodet ditt, og jernevasker deg, slik at du får en indre kritiker. Det er ikke verdt det. Jeg har bodd med en narc mann i flere år som har en fantasi i hodet der han er en gud, og jeg er en taper. Alt han sier til meg er gjennomsyret av denne ideen. 

Mange folk er sånn, og tror de er bedre enn deg, og tror du er en idiot som ikke får til noe. Sånne ensporet og negative folk må ut av livet ditt, for man vil ikke tro på det som tror på. 

Anonymkode: ba732...c5f

[AnonymBruker]

Høres ut som kollegaen din bruker det som kalles DARVO (deflect   ,attack  reverse victim blaming). Finnes gode kommunikasjons strategier på du kan bruke på bla YouTube. Du kan Google DARVO. Det er som du sier en ganske horribel og umoden måte å kommunisere på. Ofte mennesker med meget skjørt ego som takler kritikk svært dårlig. Vet man ikke hva det går ut på kan man bli ganske mindfucked.  På privaten unngår jeg slike, i jobbsammenheng holder jeg meg saklig, og går hele tiden tilbake til det som er tema når de forsøker deflektere, dvs få samtalen til å handle om alt annet. Plasserer også hele tiden ansvaret der det høres hjemme som sine egne følelser. Ikke gå på limpinnen og end opp i en dialog hvor du må forsvar deg, og nærmest si unnskyld for at vedkommende angrep deg. 

Anonymkode: 962e9...6a5

[Andro]

Arrogante folk som bruker hersketeknikker og manipulering for å dukke andre, de vekker noe helt eget i meg. 😡
Jeg blir rødglødende sint innvendig, men blir iskald i talemåten, og bare må punktere dem. I disse situasjonene så:
Jeg svarer aldri på personbeskyldninger, forsvarer meg aldri, men går direkte på innholdet i det som er sagt, og til den adferden man lett kan observere. Få av dem er vant til å bli møtt på den måten, og særlig fra kvinner er det nok uventet.
Det kunne ikke falt meg inn å styre klar av en konfrontasjon, for "å bevare husfreden", enten det er på jobb eller hjemme.

Føler jeg at noen er urimelige, og tyr til latterliggjøring, avsporing, bagatellisering, dobbeltstraff, usynliggjøring eller prøver å påføre andre skyld og skam, da er jeg rett i strupen på dem. Eksempelvis:
"Han stilte deg et saklig spørsmål, mens du latterliggjorde det som ble sagt og prøver å unngå temaet ved å avspore samtalen. Dette handler ikke om deg. Kan du svare på det Jon spurte om istedet"
"Du kommer ingen vei ved å stille spørsmål om kompetansen min, for nå diskuterer vi denne saken, og jeg kommer til å..."
På forhånd beklager jeg til dem som kjenner seg igjen i eksemplene over 😂

Hver gang man unngår å rydde opp forsterker man adferden til bøllen. Det blir det dårlig arbeidsmiljø av. 

De verste gangene jeg møter slik er når jeg blir så paff av det som skjer eller blir sagt at jeg ikke kommer på noe å si.
Det er mye bedre når jeg får blåst ut, og sitter igjen med en følelse av å ha rydda litt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2023 den 14.39):

Vi har vel alle møtt noen sånne. De tror de er bedre enn deg, de tror de alltid har rett, kan ikke innrømme feil, prøver å vri seg ut av alt. Og du får ikke fred før du har underkastet deg. 

Et eksempel kan være i en diskusjon, du diskuterer på jobben et tema som handler om bedriften, brått begynner denne "dominerende" å utlevere seg selv, du drar tråden tilbake til tema for møtet, personen tolker dine argumenter som en slags kritikk av seg selv, og begynner å snakke mer om det. Plutselig handler møtet om hvor urettferdig du er som avviser han. Du sitter der litt målløs fordi "hvordan havnet vi her?". Disse personene snakker godt for seg og spiller på følelser, så hvis man bare avfeier dem (som i alle fall jeg har mest lyst til) ser man kald ut. 

De sier ting som "nå synes jeg du skal gi deg", "du er kald", "du vet ikke hva du snakker om", "du har ikke nok kompetanse". Om man er uenig så tåles det ikke, personen skal ta deg. Han kan bli truende og sint og da er det aldri hans eget ansvar "du gjør meg sint", "du presset meg". 

Blir så satt ut av dette. Takler det skikkelig dårlig. Dette er jo folk som er veldig dyktig på mye, som blir sett opp til, men jeg synes det er helt horribel kommunikasjonsstrategi. Og jeg føler ikke det blir ro før man liksom "føyer seg". Og da føler jeg meg naturligvis liten. For greitt nok at jeg vil lære av andre, innrømme feil, osv. Men å måtte underkaste seg for ting man aldri har gjort/sagt? 

Hvordan takle det og forholde seg? 

Anonymkode: bc64f...b91

Studerte med, og var på praksisgruppe med ei sånn ei. Drama hele veien. Hun lagde så dårlig stemning og ødela praksisstida mi så jeg ble så mye vekke fra praksis at jeg slutta i studiet. (Like greit, var bare lærerstudiet) I dag er hun lærer for barn og ungdomstrinnet. Hårreisende at hun der har med andre sine unger å gjøre, hun omtalte sin den gang toåring som «jævelungen»… Ikke frisk på en flekk. 
 

Du får bare jatte med, for slike er fæle om man går de imot. Les deg opp på personlighetsforstyrrelser, og hvordan takle de. Selv må jeg trives på jobb, så med en sånn kollega hadde jeg vurdert å slutte.

Anonymkode: 9cd76...818