Dine utfordinger i forhold med barn fra før

[AnonymBruker]

Hva var dine ufordringer i å gå inn i forhold med barn som ikke var dine? Evt løsninger på problemene?

Anonymkode: fd1c8...e1e

[AnonymBruker]

Moren til barnet som bare laget problemer. 

Anonymkode: e2643...266

[AnonymBruker]

Jeg valgte en kjæreste med store barn, som hadde flyttet ut. Vi er også særboere etter begges ønske. 

Orket ikke å forholde meg til alle andres timeplaner, når mors nye kjæreste også har barn fra før som må tas hensyn til.

Anonymkode: b8750...1be

[AnonymBruker]

1. At vi ble tre i forholdet - meg, han og moren. Hun ville være involvert i alt og han føyde seg.

2. At han tok barnets mor sammen med barnet med på kaffe og lignende til sine foreldre - uten at jeg ble invitert samtidig og han prøvde å skjule det for meg.

3. At han hadde barnets mor på snap og alt ble delt hele tiden, dagen lang.

4. At han ofte tok barnets mor opp i eksempler på alt mulig og hun kom alltid heldigst og best ut i alle situasjoner.

5. At han la mer i gavene til barnets mor til jul og bursdager enn han gjorde i forhold til gavene til meg.

Listen er så lang , tror nok han var glad i meg ,men fikk inntrykk av at han gjerne ville være godt inne i varmen hos eksen også. Skal aldri mer være sammen med en mann med barn under 18 år. Aldri. Barn er ikke et problem i seg selv, men det følger jo med en biomor og eks - og det er det jeg ikke orker.

Anonymkode: 87398...cf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva var dine ufordringer i å gå inn i forhold med barn som ikke var dine? Evt løsninger på problemene?

Anonymkode: fd1c8...e1e

Moren til barnet- som periodevis er psykisk syk og behandler barn og far dårlig. 
Utover det: far (og min mann)- som i starten virket som en fantastisk pappa (noe han også er, men helt annerledes enn det jeg trodde i starten). Han virker som vil at jeg kan styre skuta og han bare følge med. Tar aldri noe grensesetting m barn så lenge jeg er der, planlegger ingenting og dilter bare etter det jeg foreslår/bestemmer.
Det gjør jo at lite skjer om ikke jeg tar initiativ. Og det gjør jeg ikke lengre.... 
 

Anonymkode: 7a9ca...644

[Ishavsrøya]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Moren til barnet som bare laget problemer. 

Anonymkode: e2643...266

Signerer denne 😂😂

[AnonymBruker]

Egentlig ingen. Vi har tatt et bevisst valg på å fortsette å bo hver for oss, slik at vi skaper trygghet for barna. Og da unngår vi også det meste av fallgruver. 

Anonymkode: e55fb...4e3

[AnonymBruker]

Barnets mor.

Anonymkode: 977c9...736

[AnonymBruker]

Hvorfor er det mor og ikke far som er problemet ? Kan vi kalle dette for kvinnehat ?

Anonymkode: 6bb09...a3b

[AnonymBruker]

Det er mange utfordringer! Men den største utfordringen er at vi aldri kan gjøre noe spontant som familie, det må alltid avklares med folk i alle retninger. Samt ar jeg aldri har full selvbestemmelse i eget hjem 😫

Anonymkode: b353a...897

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

1. At vi ble tre i forholdet - meg, han og moren. Hun ville være involvert i alt og han føyde seg.

2. At han tok barnets mor sammen med barnet med på kaffe og lignende til sine foreldre - uten at jeg ble invitert samtidig og han prøvde å skjule det for meg.

3. At han hadde barnets mor på snap og alt ble delt hele tiden, dagen lang.

4. At han ofte tok barnets mor opp i eksempler på alt mulig og hun kom alltid heldigst og best ut i alle situasjoner.

5. At han la mer i gavene til barnets mor til jul og bursdager enn han gjorde i forhold til gavene til meg.

Listen er så lang , tror nok han var glad i meg ,men fikk inntrykk av at han gjerne ville være godt inne i varmen hos eksen også. Skal aldri mer være sammen med en mann med barn under 18 år. Aldri. Barn er ikke et problem i seg selv, men det følger jo med en biomor og eks - og det er det jeg ikke orker.

Anonymkode: 87398...cf2

Han var et rasshøl, barn eller ikke. 

Anonymkode: b6962...c91

[AnonymBruker]

Min søster var 9 år eldre enn meg og hadde ei veldig flott venninne da hun var i 20 årene. Hun kunne velge og vrake i menn, ble faktisk spurt om å være modell av en agent, men takket nei fordi hun var opptatt med legestudier. Hun ble etter hvert lege og plutselig ble hun sammen med en mann som hadde barn fra før. Han var en del eldre også. Husker det ble en snakkis, folk kunne ikke begripe at hun gadd å være sammen med en som gikk raskt mot 40 og hadde baggasje i tillegg, altså barn. Og det var like uforståelig for meg, for hun kunne virkelig velge og vrake. Hun var en av de få mannfolka faktisk fysisk snudde seg etter på gata. 
 

Det der satte seg fast i hodet mitt. Og jeg har alltid tenkt at den som er uten barn er den som sitter på makten, ikke omvendt. Pen eller mindre pen , men med min søsters venninne ble det så veldig understreket at hun på en måte gikk ned i standard når hun valgte en mann med barn fra før. Og det er jo sant, den uten barn er jo mer attraktiv enn den med barn. Det er den uten barn som burde sitte litt med makten, ikke omvendt. 
 

Så da jeg møtte en mann i tidlig 30 årene med et barn fra en fjern fortid med en eks, så kom jeg med noen krav før vi gikk ut og sa vi var kjærester. Jeg sa at jeg skulle aldri møte, høre eller se eksen hans. Jeg kunne ha en relasjon til hans barn og være snill, kul og alt det der, men noe ekstramor/stemor/bonusmor ville jeg ikke bli kalt. Ønsket ikke å late som noe, jeg var bare kjæresten til pappaen til barnet. Hun valgte ikke meg og jeg valgte ikke hun. Jeg forventet at han utenom alt som omhandlet barnet hadde null kontakt med eksen, slik jeg ble bedt om å ha null kontakt med min eks av han ( som var en god venn og jeg kuttet han ut fordi han ble sjalu). Sa da at akkurat samme regel gjaldt for han, kun prat med eks om barnet. Ikke noe følging på sosiale medier, ingen tjenester for hun og bare absolutt ingenting med mindre det gjaldt barnet, ellers ville jeg ikke. Han gikk med på det. Utenom en konfirmasjon de måtte i, så har det vært sånn. Vi drar på forskjellige forestillinger når barnet opptrer for å ikke se hun. Jeg står fast på det etter snart 6 år og nå felles barn, hun skal ikke være i mitt liv, akkurat som min eks er borte. 
Føler ingen morsfølelse for stebarnet mitt, er hyggelig og ikke særlig privat med henne. Helt overfladisk. Det har fungert fint. Tror hun også er glad for disse ryddige forholdene. Det er jo bare sannheten, pappa sluttet å elske mamma og har kun kontakt med mamma pga hun. Ryddig klar og tydelig. Hun valgte ikke meg, jeg valgte ikke hun, vi bare må leve med hverandre og har en hyggelig Tone. Ble det slutt med faren hennes hadde vi aldri møttes igjen og da er realiteten at det er ikke så nært. For stefar/stemor og stebarn relasjon er egentlig ikke noe nært. Bare en plikt, for å kunne være med den man elsker. Lettere for alle hvis man bare er ærlig. Helt umulig for meg å elske et stebarn i alle fall. Glad i ja, men elske, nei umulig. Blir for fjernt. 

Anonymkode: b6962...c91

[AnonymBruker]

Mor til barna som gikk fra han ett år før vi møttes. Veldig opptatt av å komme uanmeldt på besøk da jeg begynte å være hjemme hos han. Ryddet og ordnet der når jeg ikke var der. La igjen lapper til han på kjøkkenbenken om ting han måtte huske som å bære ut søppel og tørke støv. 
ingen problem med barna men skrudd eks og evneveik feig konfliktsky fyr. Tok slutt etter noen år med null håp om forbedring.

Anonymkode: ddf60...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er mange utfordringer! Men den største utfordringen er at vi aldri kan gjøre noe spontant som familie, det må alltid avklares med folk i alle retninger. Samt ar jeg aldri har full selvbestemmelse i eget hjem 😫

Anonymkode: b353a...897

Samme her. Hater å ha så lite kontroll i eget liv. 

Anonymkode: e95ca...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Moren til barnet som bare laget problemer. 

Anonymkode: e2643...266

Artig fenomen det der. Alltid den andre forelderen som er problemet 😊

Anonymkode: ff8ec...ba8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvorfor er det mor og ikke far som er problemet ? Kan vi kalle dette for kvinnehat ?

Anonymkode: 6bb09...a3b

I mitt tilfelle, fordi det er mor som er problemet og ikke far. Det ligger ikke noe kvinnehat bak det. Jeg er kvinne selv. Merkelig påstand. Jeg sliter ganske mye med å forholde meg til mennesker som aktivt går inn for å gjøre livet til den andre forelderen så jævlig som mulig. Spesielt når virkemidlene for å gjøre det er å, blant annet, sabotere samvær.

Anonymkode: da2bf...55b

[AnonymBruker]

Moren til barnet uten tvil. Sjalu, kontrollerende, manipulerende, frekk og slem. Hun klarte tom å ødelegge sitt eget barn som ikke fungerer på noen plan. 

Jeg brukte lang tid på å bygge opp far samt han gikk i terapi. 

Anonymkode: 15366...108

[AnonymBruker]

Det er ganske fascinerende å lese om alle disse mødrene, de er psyko, gal, sjalu, kontrollerende, gjør alt for å ødelegge osv. Det er utrolig rart at det finnes så utrolig mange, dårlige mennesker/kvinner/mødre? Videre er alle fedrene tøfler uten egen vilje, helt håpløse og ødelagte, og det er et under at de har klart å overleve helt til nykjæresten kom og fikset alt. Og til sist: Stemødre, den reddende engel. Selvsagt er de best, de redder både far og barn, de forsvarer seg mot mor som er så fæl, og de får orden på hus, regler og alt som følger med🥳😶‍🌫️

Anonymkode: 87830...fa4

[AnonymBruker]

Mor uten tvil.

Jeg har to barn fra før og tilbød å møte barnemor alene for å være høflig før mine barn og jeg skulle reise på tur med min kjæreste og hans barn.

Jeg tenkte som mor hadde jeg satt pris på det og følt det betryggende.

Men hun var så bitter og sur at det var grusomt.

Anonymkode: 953a5...0fa

[AnonymBruker]

Traff mann med tre barn, hadde ett selv. Jeg synes det har vært utfordrende at vi har så ulikt syn på barneoppdragelse. Jeg måtte jobbe VELDIG med meg selv, for å akseptere måten barna oppførte seg på. Men i dag har vi et kjempefint forhold. Det tok faktisk kanskje sånn åtte til ti år før det gikk seg til, he, he Vet ikke om jeg hadde orket det igjen, men nå er det jo familien min. Har et godt forhold til barnas mor.

Anonymkode: 7c0ea...3f4