AnonymBruker Skrevet 1. april 2023 #1 Skrevet 1. april 2023 Hei! Jeg er gravid for første gang og syns det er fantastisk. Var hos legen i går (tidlig, men jeg visste ikke når det var normalt å dra dit første gang i graviditet). Fortalte henne at alt er fint, bare litt ømme pupper, litt stikking her og der i magen og er trøtt så har sovet veldig godt. Vi snakket også om hvordan et spontanabort kan føles hvis det skjer, hun sa da at jeg kan oppleve å miste trøttheten fordi kroppen ikke lenger «jobber» med å utvikle baby hvis den ikke er levedyktig. Jeg har slitt en del med søvn gjennom livet og kjente at den lille og uskyldige kommentaren satte meg litt ut, så i natt fikk jeg selvfølgelig ikke sove (ble 5 timer til slutt) og tenkte i løpet av natten at jeg ikke er trøtt fordi «babyen» ikke lever lenger. Jeg føler meg helt koko som går å tenker på dette og vet jeg ikke kan kontrollere noe her, så må bare høre om deres erfaringer… Er det er dårlig tegn om man ikke er dødstrøtt hver natt i starten av graviditeten? Hvordan klarte dere å roe bekymringene rundt å miste? Anonymkode: b7cf1...f3a
AnonymBruker Skrevet 1. april 2023 #2 Skrevet 1. april 2023 Symptomene kommer mest sannsynlig til å svinge. En dag kan du våkne og være uten symptomer i flere dager, før de plutselig kommer tilbake. Det er slitsomt og nervepirrende men det er dessverre bare sånn det er. Du må bare prøve å komme deg gjennom disse første månedene. Du kan ikke kontrollere utfallet og for meg hjalp det litt å tenke på at det er jo så mye bedre å heller nyte tiden, istedenfor å ta alle sorger på forskudd. For hvis noe skjer så blir man like lei seg uansett om man har prøvd å nyte tiden eller vært nervevrak i forkant. Så får man heller ta sorgen hvis den kommer. Ikke ødelegg disse første ukene med krisemaksimering Anonymkode: ec997...8a7 1 1 2
AnonymBruker Skrevet 4. april 2023 #3 Skrevet 4. april 2023 AnonymBruker skrev (På 1.4.2023 den 11.57): Symptomene kommer mest sannsynlig til å svinge. En dag kan du våkne og være uten symptomer i flere dager, før de plutselig kommer tilbake. Det er slitsomt og nervepirrende men det er dessverre bare sånn det er. Du må bare prøve å komme deg gjennom disse første månedene. Du kan ikke kontrollere utfallet og for meg hjalp det litt å tenke på at det er jo så mye bedre å heller nyte tiden, istedenfor å ta alle sorger på forskudd. For hvis noe skjer så blir man like lei seg uansett om man har prøvd å nyte tiden eller vært nervevrak i forkant. Så får man heller ta sorgen hvis den kommer. Ikke ødelegg disse første ukene med krisemaksimering Anonymkode: ec997...8a7 Dette! 💜 Anonymkode: bf5b0...c9f 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå