Fortelle om å bli innlagt

[AnonymBruker]

Skammer dere over at dere blir innlagt? Jeg er stolt av meg selv som gjør noe godt for meg og har ingen problemer å fortelle folk at jeg skal bli innlagt fordi jeg trenger å finne roen og komme meg litt etter mye stress og sånn. Men jeg fortalte det til en person og personen takket for tillitserklæring og da følte jeg meg ikke så stolt likevel, da følte jeg som om jeg hadde delt noe som er skamfullt og hemmelig. Det vsr ikke en god følelse. Jeg ser på å være innlagt som en naturlig ting som å være på sykehus fordi du skal operere kneet feks… men takk for tilliten ødelagte  litt og nå angrer jeg jo på å ha delt det. Men var utganspunktet stolt, fordi jeg aldri har tatt meg selv først noen gang. Derfor er jeg stolt at jeg faktisk setter mine behov fram.

Anonymkode: e04e3...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Skammer dere over at dere blir innlagt? Jeg er stolt av meg selv som gjør noe godt for meg og har ingen problemer å fortelle folk at jeg skal bli innlagt fordi jeg trenger å finne roen og komme meg litt etter mye stress og sånn. Men jeg fortalte det til en person og personen takket for tillitserklæring og da følte jeg meg ikke så stolt likevel, da følte jeg som om jeg hadde delt noe som er skamfullt og hemmelig. Det vsr ikke en god følelse. Jeg ser på å være innlagt som en naturlig ting som å være på sykehus fordi du skal operere kneet feks… men takk for tilliten ødelagte  litt og nå angrer jeg jo på å ha delt det. Men var utganspunktet stolt, fordi jeg aldri har tatt meg selv først noen gang. Derfor er jeg stolt at jeg faktisk setter mine behov fram.

Anonymkode: e04e3...9a8

For mange er sånt vanskelig å dele. Og det personen sa til deg var nok at takk for at du stoler nok på meg til å fortelle dette. 

Anonymkode: af474...ec0

[AnonymBruker]

Skammer meg ikke for at jeg har vært innlagt. Men enda ikke vært i en samtale der det føles greit å si det på en naturlig måte. Ser vel heller ingen grunn til å fortelle folk om det, hvis vi da ikke snakker om innleggelse.

Når jeg var innlagt var det kun de jeg hadde kontakt med i den tiden som viste det. 

Anonymkode: f3fcc...b0b

[AnonymBruker]

Jeg hadde også sett det som en tillitserklæring om noen fortalte meg dette, for jeg selv hadde aldri gjort det om jeg skulle legges inn selv. Jeg har ikke folk rundt meg som kan ta imot slikt på en fornuftig, hyggelig måte, så jeg hadde tidd still. Min helse er privat, uansett hva det er. 

Anonymkode: 136a0...604

[AnonymBruker]

Jeg har veldig mange innleggelser bak meg, og jeg deler kun avdelingen jeg er på med noen ytterst få. Dette pga det er mye stigma rundt det enda, og jeg ønsker å ivareta meg selv. Jeg feiler mye, og er innlagt både i somatikken og på dps. Dps har også fulgt opp ting jeg i teorien kunne fått hjelp med i somatikken, men det ville fungert veldig dårlig i praksis. 
 

Jeg velger derfor å kun si at jeg er innlagt på sykehus, men ikke hvor. Når jeg var undervektig så var det lettere for folk å koble at jeg nok hørte til noe i psyk. 
 

For meg handler det ikke om at jeg skammer meg, men om at det er privat, og jeg trenger ikke andres meninger om det. For mange er det likevel skamfullt og jeg tipper det er det denne personen har tenkt, at det er noe personlig du deler. Kan også være vedkommende ikke vet hva de skal si, eller hva som er innenfor å spørre om. Er en innlagt for brekt bein er det en del lettere. 
 

Ei jeg kjenner kom innom meg på dps for en del år siden. Nesten helt nytt bygg, så fint, med fine farger på veggene, planter og kunst. Hun følte likevel at det var som et fengsel og ble helt satt ut. Jeg har vært på gamle bygg før. Så slitte og i mur. Veldig mange har ikke peiling på hva innlagt i psyk er og da kan du få en reaksjon som det der fordi de ikke vil tråkke feil. 
 

Forstår godt det føltes feil for deg, og det ble en ekkel følelse i magen av at det føltes som du «overdelte» uten at det var intensjonen for deg. Det er naturlig og normalt for deg, men var nok ikke det for den du pratet med. Fint du er med å bryte ned tabuer rundt dette da. Hatten av for det 💪🏻😊

Anonymkode: ebea9...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har veldig mange innleggelser bak meg, og jeg deler kun avdelingen jeg er på med noen ytterst få. Dette pga det er mye stigma rundt det enda, og jeg ønsker å ivareta meg selv. Jeg feiler mye, og er innlagt både i somatikken og på dps. Dps har også fulgt opp ting jeg i teorien kunne fått hjelp med i somatikken, men det ville fungert veldig dårlig i praksis. 
 

Jeg velger derfor å kun si at jeg er innlagt på sykehus, men ikke hvor. Når jeg var undervektig så var det lettere for folk å koble at jeg nok hørte til noe i psyk. 
 

For meg handler det ikke om at jeg skammer meg, men om at det er privat, og jeg trenger ikke andres meninger om det. For mange er det likevel skamfullt og jeg tipper det er det denne personen har tenkt, at det er noe personlig du deler. Kan også være vedkommende ikke vet hva de skal si, eller hva som er innenfor å spørre om. Er en innlagt for brekt bein er det en del lettere. 
 

Ei jeg kjenner kom innom meg på dps for en del år siden. Nesten helt nytt bygg, så fint, med fine farger på veggene, planter og kunst. Hun følte likevel at det var som et fengsel og ble helt satt ut. Jeg har vært på gamle bygg før. Så slitte og i mur. Veldig mange har ikke peiling på hva innlagt i psyk er og da kan du få en reaksjon som det der fordi de ikke vil tråkke feil. 
 

Forstår godt det føltes feil for deg, og det ble en ekkel følelse i magen av at det føltes som du «overdelte» uten at det var intensjonen for deg. Det er naturlig og normalt for deg, men var nok ikke det for den du pratet med. Fint du er med å bryte ned tabuer rundt dette da. Hatten av for det 💪🏻😊

Anonymkode: ebea9...30a

Joda Men jeg angrer, fordi personen tror jeg sikkert har det veldig gale og må ta hensyn.. Jeg har det helt ok, trenger bare en base for meg selv en stund uten mennesker rundt meg…. 

Anonymkode: e04e3...9a8

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt innenfor rusmedisin. Første gang i 2020. Mine nærmeste vet det selvsagt. Men ellers er jeg nok forsiktig med å fortelle. Nå har jeg vært edru og nykter i langt over et år, jeg har fått ny jobb der jeg håndterer ulike medisiner som f.eks fetanyl, ketamin og metadon. Jeg har vært usikker på om jeg skulle fortelle sjefen min om dette spesielt da jeg var innlagt i en reinnlegelse før jul og jobbet samtidig som jeg var innlagt, men jeg har ikke gjort det fordi det er utrolig mye stigma med å være en rusmisbruker selv en tidligere en. Og jeg vet at viss jeg hadde fortalt det i jobb sammenheng hadde jeg alltid blitt sett på som en rusmisbruker, alltid hatt øynene på meg, alltid blitt den første de mistenkte viss noe forsvant. At jeg er en rusmisbruker er en del av meg som de som har diabetes, men det er ikke hele meg og jeg ønsker ikke å bli møtt hverken i jobben min eller på privaten som at det skal være hele meg. 

Å bli innlagt på rehab har forandret meg, jeg har jobbet noe enormt i disse 3 årene, vært igjennom så mye vanlig mennesker aldri ville forstå, jeg skammer meg ikke, jeg er mektig imponert og stolt over det jeg har vært igjennom, alle krigssårene, alle kampene og der jeg er nå i livet mitt, jeg kjemper daglige kamper få vet noe om. Jeg kommer kanskje til å bli reinlagt i nov/des fordi julen er vondt for meg, men nå vet jeg å oppsøke hjelp før jeg går på en sprekk. Og jeg er stolt over meg selv for at jeg har kunskaper og verktøy som gjør at jeg kan klare meg i livet. Jeg har samboer som jeg er fullstendig åpen og ærlig med, og et par venninner men ut over det er det få som vet at jeg har vært og kanskje kommer til å bli innlagt igjen. Ikke fordi jeg skammer meg for det gjør jeg ikke men fordi andre mennesker klarer stort sett ikke å forstå, og deres manglende evne til å forstå, deres manglende kunskaper går ut over meg og det ønsker jeg ikke. Men jeg synes det er bra med åpenhet, det er den veien en må gå for at andre skal få mer kunskaper og forståelse, men dette må være opp til hver og en.

Anonymkode: ac5d9...7f3

[AnonymBruker]

Når jeg var syk (rusmissbruk) så pratet jeg åpent om innleggelser osv, men ikke fordi jeg følte jeg hadde noe å være stolt over, bare fordi det var virkeligheten. Jeg hverken skammet meg elller var stolt. 

Anonymkode: 5e89a...552

[Gjest Warrior]

Jeg skammer meg når jeg har blitt tvangsinnlagt. Når det har stått politi og ambulanse utenfor. Når jeg har blitt satt i håndjern for jeg var helt vill og de var nødt til det for sikkerheten. Ja da har jeg skammet meg og vært redd for hva naboene tenkte. Jeg skammer meg når jeg forteller det til folk, men er ikke redd for å fortelle om det. Skammer meg ikke om å fortelle at jeg fikk/får hjelp, men skammer meg for at det gikk så langt at det måtte tvang til, ambulanse og politi. Det har skjedd 2 ganger på kort tid, siden 2020. Skjedd en gang tidligere år også. Men jeg forteller det likevel til noen uansett hvor mye jeg skammer meg.  

Det er jo ikke sånn jeg går rundt å forteller til hvem som helst jeg møter da. 

Endret 1. april 2023 av Warrior

[AnonymBruker]

Warrior skrev (4 minutter siden):

Jeg skammer meg når jeg har blitt tvangsinnlagt. Når det har stått politi og ambulanse utenfor. Når jeg har blitt satt i håndjern for jeg var helt vill og de var nødt til det for sikkerheten. Ja da har jeg skammet meg og vært redd for hva naboene tenkte. Jeg skammer meg når jeg forteller det til folk, men er ikke redd for å fortelle om det. Skammer meg ikke om å fortelle at jeg fikk/får hjelp, men skammer meg for at det gikk så langt at det måtte tvang til, ambulanse og politi. Det har skjedd 2 ganger på kort tid, siden 2020. Skjedd en gang tidligere år også. Men jeg forteller det likevel til noen uansett hvor mye jeg skammer meg.  

Det er jo ikke sånn jeg går rundt å forteller til hvem som helst jeg møter da. 

Høres ut som en bra film det der. Jeg tror personen jeg fortalte ikke forsto i starten, for jeg skrev det med tekst til personen. Personen trodde det var veldig gale, men så snakket vi videre og person forstod at det ikke var gale likevel, jeg trenger bare ett sted for meg selv og finne ro. Jeg skal se etter leilighet å leie menst jeg er innlagt. Så har jeg ett sted å bo etterpå. For jeg har kun overnatt hos venner.

 

ts

Anonymkode: e04e3...9a8

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg ikke over innleggelser. De gangene jeg har fortalt det, så har det vært utav ren frustrasjon og oppgitthet. "Faen da er jeg her igjen" type stemning. Det å dele det med mine to nærmeste venninner, er som å dele hva jeg har til middag. Det er en del av hverdagen og vi deler om alt i livet som den største selvfølge. Hvorfor skal jeg ikke dele det.

Anonymkode: 94d81...6a6

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg ikke, men hadde ikke delt det heller. Folk har en tendens til å bruke sånt imot deg.

Anonymkode: e26a2...8cf

[Gjest Warrior]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Høres ut som en bra film det der. Jeg tror personen jeg fortalte ikke forsto i starten, for jeg skrev det med tekst til personen. Personen trodde det var veldig gale, men så snakket vi videre og person forstod at det ikke var gale likevel, jeg trenger bare ett sted for meg selv og finne ro. Jeg skal se etter leilighet å leie menst jeg er innlagt. Så har jeg ett sted å bo etterpå. For jeg har kun overnatt hos venner.

 

ts

Anonymkode: e04e3...9a8

Hva mener du med høres ut som en bra film?

Det er bra at du ser etter ett sted å bo mens du er innlagt.

Ja viktig å finne ro og det å være innlagt hjelper på det❤️

Endret 1. april 2023 av Warrior

[AnonymBruker]

Warrior skrev (17 minutter siden):

Hva mener du med høres ut som en bra film?

Det er bra at du ser etter ett sted å bo mens du er innlagt.

Ja viktig å finne ro og det å være innlagt hjelper på det❤️

Takk, er første gang for meg så🥰

 

Det med film kommentaren er typisk meg. Jeg får plutselig en impuls handling og skriver det første jeg tenker. Jeg så bare for meg en film i hode, jeg er visuell av meg. Jeg liker prision break serien og litt sånne filmer som det. Jeg følte bare historien din var fra en spennings film. var egentlig ikke noe mer enn det, ganske enkel tanke og visuelt som dukket opp.

Anonymkode: e04e3...9a8

[AnonymBruker]

Trenger man ro, drar man på spa-hotell eller noe.

Det er ikke vanlig å måtte legges inn pga psyken. Da er man ganske syk.

Og det er ikke noe galt i det! 

Personen svarte fint, at det var bra du turte dele. Men skal du dele, må du enten si hvorfor, eller ikke si hvorfor. Ikke si det bare er for å slappe av og søke bolig, for det skjønner alle er jug.

De fleste er uansett mest opptatt av seg selv, så du trenger ikke bekymre deg for hva andre tenker.

Anonymkode: d56b7...77a

[sørlands-jenta]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Skammer dere over at dere blir innlagt? Jeg er stolt av meg selv som gjør noe godt for meg og har ingen problemer å fortelle folk at jeg skal bli innlagt fordi jeg trenger å finne roen og komme meg litt etter mye stress og sånn. Men jeg fortalte det til en person og personen takket for tillitserklæring og da følte jeg meg ikke så stolt likevel, da følte jeg som om jeg hadde delt noe som er skamfullt og hemmelig. Det vsr ikke en god følelse. Jeg ser på å være innlagt som en naturlig ting som å være på sykehus fordi du skal operere kneet feks… men takk for tilliten ødelagte  litt og nå angrer jeg jo på å ha delt det. Men var utganspunktet stolt, fordi jeg aldri har tatt meg selv først noen gang. Derfor er jeg stolt at jeg faktisk setter mine behov fram.

Anonymkode: e04e3...9a8

du har ingenting å skamme deg over. det er en styrke å be om hjelp❤️ jeg har selv vært innlagt.