Psykologen har kun sett den nye meg

[AnonymBruker]

Mange år både oppvekst og forhold med narsissistiske mennesker. Den siste relasjonen holdt på å knekke meg, men jeg klarte å komme meg bort samtidig innse sannheten og at jeg har finnet meg i dårlig behandling hele livet og tenkt det var min skyld.

men nå er jeg blitt ett nytt menneske, nå peker jeg mot dem ikke meg selv, nå blir jeg sint og unngår giftige mennesker og ser alle feil de gjør, noe jeg ikke gjorde før, det er ikke alltid bare MIN skyld! Jeg har blitt sintere og jeg finner meg ikke i mer tull. Men jeg har fått ptsd og er mye redd og klarer ikke være nør giftige mennesker.

Psykologen har kun sett denne strenge siden av meg som peker mot andre som er slemme og sier alt dem gjør gale mot meg, fordi jeg endelig opplever det for første gang å kunne se det og vite at den oppførselen mot meg er ikke greit, og den personen der manipulerer meg og den personen prøvde å Trakke på meg for å selv komme fram.

problemet

Jeg har ikke tenkt tanken på at psykologen kan mistolke meg som en person i offerrolle som skylder på alt og andre og ikke evner å se seg selv utenfra. For han så ikke den personen jeg var før, da jeg godtok dritt.  Han har kun sett den nye personen som jeg er blitt som skylder på alle rundt meg. Det er første gangen jeg kan se at folk rundt meg faktisk ikke var grei mot meg. Det er derfor tilfelle det jeg forteller han.

jeg har alle år sett meg selv utenifra for å skjerpe meg enda mer og ta hensyn til giftige. Jeg har blitt trakket over grensene mine, men tenkt at jeg måtte tåle det. Men nå som jeg forstår hvordan slike manipulerende mennesker holder på, så lar jeg ikke noen trakke over grensene mine mer. Altså ikke fordi jeg vet, men nå blir jeg syk av det. Jeg får sterke symptomer om folk trakker over meg nå, har fått nokk.

problemet er at psykologen faktisk har mistolket meg, han tror jeg er i en offerrolle og ser alle andre sine feil og ikke mine. Fordi jeg startet hos han da jeg var i tankemodus og oppdaget alt sammen. Da tåken var vekke og jeg kunne si «AHA!! Nå skjønner jeg greien! Det var faktisk ikke min skyld, det er DEM!» og det er de giftige i livet mitt som jeg nå holder lang avstand fra.

psykologen mener jeg har alle antenner ute og ser farer over alt. Men jeg gjør ikke det, jeg merker forskjell på normale folk som ikke vil meg noe vondt OG dem som vil meg vondt. Jeg er på vakt såklart, men jeg skylder ikke på uskyldige. 
 

Hva skal jeg gjøre for å få psykologen til å endre synet på meg😔? Jeg liker han, han er rolig og stemmen er trygg, jeg føler meg trygg på personligheten hans. MEN han har misforstått meg! Han tror jeg skal ta alle og skylde på alle. Hvordan få han til å forstå? Det stemmer ikke slik han tenker om meg. Må jeg begynne å snakke om meg selv og hva jeg gjør galt ? Er det dette jeg må gjøre?
 

Jeg er ikke i en offerrolle som skylder på andre, men det tror han😭 hva skal jeg gjøre

Anonymkode: 930a0...717

[Capazitet]

Du må jo prøve å si/kommunisere det til han da. Han forsøker nok bare å hjelpe deg. 

[AnonymBruker]

Hvorfor har du så mange "narsissistiske" mennesker i din omgangskrets? Du bør jo komme deg ut av det miljøet, da det finnes så mange fler gode mennesker i verden. 

Hvem anser du som uskyldige mennesker? Folk som ikke motstrider dine meninger og som aldri kommer med konstruktiv kritikk? 

Om du henger deg opp i fortid og aldri kan ta noe på egen kappe så høres det jo ut som selvmedlidenhet. Igjen, kom deg vekk fra de menneskene du anser som giftig - ta ansvar for ditt eget liv. 

Anonymkode: ed67e...3cf

[AnonymBruker]

Er det virkelig ingen du stoler på så har du kanskje for mange antenner ute. De fleste er til å stole på om ikke alle er så nære men når begeret er fullt ser man det ikke. Alt er ikke alle andre, alt er ikke ens egen skyld heller. Sannheten ligger ett sted mellom der og det er den psykologen forsøker å finne, fordi det er bra for deg. Å misstro alle mennesker er ikke noe godt liv. Det er riktig at man må sette grenser for seg selv men man må også vite at hvis man setter grensen for høyt så når ingen inn, ikke de du ikke kan stole på og ikke de som vil deg godt heller. Tro meg, jeg har vert der.

Anonymkode: c13b7...98d

[AnonymBruker]

Om du har ptsd så er en traumepsykolog alfa og omega. Er han det? 

Er han ellers bra så forsøk å få han til å forstå. Forklar prosessen. 

Om han ikke forstår ellers, er det mulig å bytte? 

Veldig normalt å ha antennene ute når man er traumatisert. Kan ta lang tid å stole på noen igjen. 

Også vanlig når man har vært grenseløs å ha masse dårlige folk i livet sitt. 

❤️ Håper det løser seg! 

Anonymkode: f5efb...ab6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er det virkelig ingen du stoler på så har du kanskje for mange antenner ute. De fleste er til å stole på om ikke alle er så nære men når begeret er fullt ser man det ikke. Alt er ikke alle andre, alt er ikke ens egen skyld heller. Sannheten ligger ett sted mellom der og det er den psykologen forsøker å finne, fordi det er bra for deg. Å misstro alle mennesker er ikke noe godt liv. Det er riktig at man må sette grenser for seg selv men man må også vite at hvis man setter grensen for høyt så når ingen inn, ikke de du ikke kan stole på og ikke de som vil deg godt heller. Tro meg, jeg har vert der.

Anonymkode: c13b7...98d

Jeg vet de tingene der, at det finnes mellom ting osv. derfor irriterende at han skal lære meg noe jeg allerede vet. 
 

jeg mistror ikke alle mennesker, jeg har sortert min omkrets veldig godt, jeg har de som jeg kan dele hemmeligheter med som ikke vil bruke mot meg eller fortelle videre, jeg stoler på dem. Også har jeg folk jeg ikke stoler så mye på, og folk jeg må unngå for å ikke bli sint.

jeg har finnet balansen selv og er enda flinkere til å se mennesker og ulikheter. Før var det SNILL/OND holdning til folk, da jeg var i narisisstisk miljø, men ikke nå mer.

Nå forteller jeg bare han når noen gjør noe galt mot meg, fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere det.

jeg kan ikke forandre andre sier han, og det har gitt resultat at jeg har meldt meg ut fra familien, fordi det er en giftig der som jeg ikke tåler. Jeg ønsker å finne måter å håndtere dette, men får bare svar at jeg ikke kan endre folk. Så da har jeg meldt meg helt ut, og snart er jeg isolert fordi psykologen sier det. 
 

det virker som han lærer meg å godta folk sitt dritt eller isolere meg.

jeg vil bare lære å sette grenser

 

jeg forteller ikke om folk som gjør gode handlinger, for jeg er ikke hos psykologen for å godsnakke og sløse tiden. Jeg forteller kun de spesifikke tingene som er vanskelig for meg. Feks en kollega som har mange gode sider og vi kan ha god Tone, men så er det denne andre siden hennes som kan være litt kvass, da snakker jeg kun om den vanskelige siden til kollagen fordi det er DEN jeg syns er vanskelig å møte, ikke fordi jeg skal skylde på henne.

Men jeg vil lære meg å møte denne kvasse siden hennes og samtidig vise min kvasse side. Men jeg har ingen kvasse side, jeg vet ikke hvordan jeg skal sette grenser, eller finne mine grenser.
 

det er egentlig veldig komplisert, men fra nå av så skal jeg skylde på meg selv hos psykologen. Nå skal jeg fortelle alle mine feil og hvor slem jeg er mot andre. Så kan han se at det ikke handler om at jeg må skylde på andre, jeg kan skylde på mwg også. Men har gjort det i mange år, men får forsette litt til, siden psykologen ønsker det

 

 

Anonymkode: 930a0...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet de tingene der, at det finnes mellom ting osv. derfor irriterende at han skal lære meg noe jeg allerede vet. 
 

jeg mistror ikke alle mennesker, jeg har sortert min omkrets veldig godt, jeg har de som jeg kan dele hemmeligheter med som ikke vil bruke mot meg eller fortelle videre, jeg stoler på dem. Også har jeg folk jeg ikke stoler så mye på, og folk jeg må unngå for å ikke bli sint.

jeg har finnet balansen selv og er enda flinkere til å se mennesker og ulikheter. Før var det SNILL/OND holdning til folk, da jeg var i narisisstisk miljø, men ikke nå mer.

Nå forteller jeg bare han når noen gjør noe galt mot meg, fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere det.

jeg kan ikke forandre andre sier han, og det har gitt resultat at jeg har meldt meg ut fra familien, fordi det er en giftig der som jeg ikke tåler. Jeg ønsker å finne måter å håndtere dette, men får bare svar at jeg ikke kan endre folk. Så da har jeg meldt meg helt ut, og snart er jeg isolert fordi psykologen sier det. 
 

det virker som han lærer meg å godta folk sitt dritt eller isolere meg.

jeg vil bare lære å sette grenser

 

jeg forteller ikke om folk som gjør gode handlinger, for jeg er ikke hos psykologen for å godsnakke og sløse tiden. Jeg forteller kun de spesifikke tingene som er vanskelig for meg. Feks en kollega som har mange gode sider og vi kan ha god Tone, men så er det denne andre siden hennes som kan være litt kvass, da snakker jeg kun om den vanskelige siden til kollagen fordi det er DEN jeg syns er vanskelig å møte, ikke fordi jeg skal skylde på henne.

Men jeg vil lære meg å møte denne kvasse siden hennes og samtidig vise min kvasse side. Men jeg har ingen kvasse side, jeg vet ikke hvordan jeg skal sette grenser, eller finne mine grenser.
 

det er egentlig veldig komplisert, men fra nå av så skal jeg skylde på meg selv hos psykologen. Nå skal jeg fortelle alle mine feil og hvor slem jeg er mot andre. Så kan han se at det ikke handler om at jeg må skylde på andre, jeg kan skylde på mwg også. Men har gjort det i mange år, men får forsette litt til, siden psykologen ønsker det

 

 

Anonymkode: 930a0...717

Så hvorfor sier du ikke til psykologen at dette vet du, slik og slik. 

Hvis psykologen skal få vite ting om deg så må du jo også fortelle, ikke bare fortelle én side av ting - da kan du kanskje virke veldig ureflektert. Og jeg undres veldig over hvorfor du faktisk bare forteller psykologen én side av ting, når jeg er hos psykologen forteller jeg om flere aspekter, forteller om tankene og opplevelsene - jeg fremstår som den reflekterte personen jeg er. 

Anonymkode: 745fc...a77