Å gjøre det slutt

[AnonymBruker]

Har kommet dit at jeg vet at det rette for meg er at jeg og samboer går hvert til vårt. Det er flere grunner til det, og flere grunner som har ført til at følelsene ikke lenger er der fra min side.

Det jeg sliter så veldig med er den dårlige samvittigheten av å gjøre det, og frykten for hans reaksjon. Vi eier felles hus, han har barn fra tidligere hvorav ett av de bor med oss 50%. Føler meg så slem som bryter opp hverdagen deres, spesielt for barnets del.. 

Vet heller ikke hvordan jeg skal si det, hva sier man liksom? Finnes jo ingen hyggelig måte å gjøre dette på.. tidligere forhold har tatt slutt fordi partnere har vært utro, da har det liksom vært så mye enklere å gå. Vet ikke helt hva jeg spør etter, tror jeg bare trengte å dele, og høre om noen har noen råd for å bli klar..

Anonymkode: 8bce4...d32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Vet heller ikke hvordan jeg skal si det, hva sier man liksom? Finnes jo ingen hyggelig måte å gjøre dette på.. tidligere forhold har tatt slutt fordi partnere har vært utro, da har det liksom vært så mye enklere å gå. Vet ikke helt hva jeg spør etter, tror jeg bare trengte å dele, og høre om noen har noen råd for å bli klar..

Anonymkode: 8bce4...d32

Hei kjære, jeg ønsker ikke å fortsette dette forholdet. 

Anonymkode: 1089b...66d

[AnonymBruker]

I akkurat samme situasjon her. Jeg sa det i helgen, men han tok det ikke. Så nå er det status quo. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre nå. 

Anonymkode: 77b18...e1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

I akkurat samme situasjon her. Jeg sa det i helgen, men han tok det ikke. Så nå er det status quo. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre nå. 

Anonymkode: 77b18...e1e

Er det jeg er så redd for at skal skje også, at jeg enten ikke klarer å være tydelig nok eller at han bare ikke vil ta det inn liksom..

Anonymkode: 8bce4...d32

[AnonymBruker]

Si det rett ut, og vær så ærlig som mulig. Det dummeste man kan gjøre er å "pakke" det inn, sånn at han tror at det fortsatt er mulig å jobbe med forholdet. Har man bestemt seg allerede, bør man si at det er over. Rive plasteret. Jo fortere han forstår at det er slutt, jo tidligere kan starte sorgprosessen og komme seg videre.

Anonymkode: 44530...16d

[AnonymBruker]

"Kanskje kommer dette brått på, men jeg vil avslutte forholdet vårt". Hva er dine tanker?

Anonymkode: 53d6f...4e4

[Bombasi]

Du har rett i at det ikke finnes noen hyggelig måte å gjøre det slutt på. Så jeg anbefaler deg å ikke forberede så mye på forhånd, og at du starter med å si det rett ut. Uten noe innpakning og uten at budskapet kan misforståes. Riv av plasteret med en gang. Og så tar du reaksjonene og samtalen etter det. Spontant. Hvis han er interessert i en samtale da. Du må tillate han å reagere slik han vil (så fremt han ikke blir fysisk mot deg). Ber han om å få være alene, selv om du føler du vil begrunne og prate, så lar du han få avstand. Vil han snakke så snakker du på hans vilkår. Svar på det han spør om. Blir han stille og ikke spør, så snakker og begrunner du fritt. 

Det viktige her er at dere er TO i bruddet, og alle forberedelser du tror du må gjøre på forhånd fungerer ikke til sitt formål når det skjer. Du vet heller ikke hva du forbereder deg til. For ting må/bør skje på hans vilkår for å få mest mulig ut av situasjonen. Det er han som blir sjokkert, ikke du. 

Mange menn tyr til taushet i en slik følelsesladd situasjon. For å beskytte seg selv. Det skjedde meg. Jeg ble iskald, taus og fullstendig rolig i situasjonen, til min og hennes overraskelse egentlig, siden jeg egentlig er en følelsesfyr som prater rett fra levra til vanlig. Og hun hadde altså forberedt seg over lengre tid på sistnevnte, og ble skuffet over at jeg ikke reagerte slik hun ville at jeg skulle gjøre.

Endret 31. mars 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (7 minutter siden):

Du har rett i at det ikke finnes noen hyggelig måte å gjøre det slutt på. Så jeg anbefaler deg å ikke forberede så mye på forhånd, og at du starter med å si det rett ut. Uten noe innpakning og uten at budskapet kan misforståes. Riv av plasteret med en gang. Og så tar du reaksjonene og samtalen etter det. Spontant. Hvis han er interessert i en samtale da. Du må tillate han å reagere slik han vil (så fremt han ikke blir fysisk mot deg). Ber han om å få være alene, selv om du føler du vil begrunne og prate, så lar du han få avstand. Vil han snakke så snakker du på hans vilkår. Svar på det han spør om. Blir han stille og ikke spør, så snakker og begrunner du fritt. 

Det viktige her er at dere er TO i bruddet, og alle forberedelser du tror du må gjøre på forhånd fungerer ikke til sitt formål når det skjer. Du vet heller ikke hva du forbereder deg til. For ting må/bør skje på hans vilkår for å få mest mulig ut av situasjonen. Det er han som blir sjokkert, ikke du. 

Mange menn tyr til taushet i en slik følelsesladd situasjon. For å beskytte seg selv. Det skjedde meg. Jeg ble iskald, taus og fullstendig rolig i situasjonen, til min og hennes overraskelse egentlig, siden jeg egentlig er en følelsesfyr som prater rett fra levra til vanlig. Og hun hadde altså forberedt seg over lengre tid på sistnevnte, og ble skuffet over at jeg ikke reagerte slik hun ville at jeg skulle gjøre.

Ts: 

Takk for utfyllende svar og for at du deler av egen erfaring fra å være den som mottar beskjeden! 
Gruer meg nok litt ekstra fordi vi generelt kommuniserer dårlig på et dypere plan enn «hva skal vi ha til middag» og det er en av grunnene til at det ikke fungerer for meg. Er vanligvis veldig åpen og ærlig, og glad i å prate om følelser, men akkurat oss i mellom stokker det seg helt og det ender bare opp med at vi ikke snakker om noenting. Men jeg vet også at han kan bli veldig sint, ikke fysisk, men det er nok det jeg kanskje bekymrer meg litt for..

Anonymkode: 8bce4...d32

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ts: 

Takk for utfyllende svar og for at du deler av egen erfaring fra å være den som mottar beskjeden! 
Gruer meg nok litt ekstra fordi vi generelt kommuniserer dårlig på et dypere plan enn «hva skal vi ha til middag» og det er en av grunnene til at det ikke fungerer for meg. Er vanligvis veldig åpen og ærlig, og glad i å prate om følelser, men akkurat oss i mellom stokker det seg helt og det ender bare opp med at vi ikke snakker om noenting. Men jeg vet også at han kan bli veldig sint, ikke fysisk, men det er nok det jeg kanskje bekymrer meg litt for..

Anonymkode: 8bce4...d32

Hverdagssnakk er noe annet enn et brudd. Jeg er garantert sikker på at skulle samtalen utspille seg så klarer iallfall du å åpne deg. Tror du vil føle deg forpliktet til det, samtidig som du faktisk ønsker det.

Dette blir nok å utspille seg stilt og rolig fordi han ikke er typen som har behov for snikksnakk på følelsesnivå. Men får han det behovet så svarer du. Det viktige i det jeg skriver er at du tar samtalen videre på hans vilkår. Vær ærlig og oppriktig, og ikke minst ROLIG. Uansett hvordan han reagerer, forhold deg rolig. 

Er du redd for at han blir fysisk så holder du mobilen i hånda med en "NØD"-SMS klar til sending, og så har du noen sittende i bilen i nærheten som kan komme til iløpet av sekunder. Helst en mann. 

Og ikke sitt "oppå" han når du starter samtalen. Sitt på andre siden av sofaen eller sitt i en stol litt lenger borte ifra han o.l.. 

Husk for øvrig at det er vanlig å krisemaksimere andres reaksjoner på forhånd. Det gjorde eksen min. Hun trodde jeg kom til å bli et følelsesladd vrak som rydde i staver, og hadde gruet og forberedt seg på dette, men fikk servert det stikk motsatte av det hun trodde.

Endret 31. mars 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

I akkurat samme situasjon her. Jeg sa det i helgen, men han tok det ikke. Så nå er det status quo. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre nå. 

Anonymkode: 77b18...e1e

Tok det ikke? Altså, brudd er ikke demokrati. Hvis du har slått opp, er det tid for neste steg med å flytte fra hverandre og gjøre opp boet. 

Anonymkode: 1089b...66d

[Gjest Trøndertøtta]

Jeg skjønner deg godt. Det er angst knyttet rundt semipermanente beslutninger som denne. Gjør det du kan for deg selv. Ingen tjener på at du utsetter det.

[Bombasi]

Og du. Gjør du det først slutt så må du mene det. Ikke hopp til køys og ha sex med han etterpå, for så avvente situasjonen med å nærmest late som ingenting dagen derpå. 

Er det slutt så er det slutt, og rommet for misforståelser og falsk håp bør utelukkes. 

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (8 minutter siden):

Og du. Gjør du det først slutt så må du mene det. Ikke hopp til køys og ha sex med han etterpå, for så avvente situasjonen med å nærmest late som ingenting dagen derpå. 

Er det slutt så er det slutt, og rommet for misforståelser og falsk håp bør utelukkes. 

Helt klart. Jeg har avtalt med min nærmeste venninne at jeg kan komme rett dit og overnatte der når det er gjort. Tror det er det beste, kan ikke bli boende i huset sammen hvertfall, det vil ikke fungere..

Anonymkode: 8bce4...d32

[AnonymBruker]

Jeg skal også gjøre det slutt. Men utsetter det selv, fordi jeg gruer meg og fordi jeg vet han kommer til å ta det tungt. Fordi ungene mine er så glade i han og fordi min familie elsker han . Gruer meg fælt og har gått gjennom senarioet utallige ganger i hodet mitt. Hva jeg skal si og gjøre.

Har funnet ut at jeg bare må hoppe i det og fortelle han at følelsene mine er ikke slik de var for han og at jeg føler vi utvikler oss i forskjellige retninger. Jeg bare må samle nok mot, vil jo ikke såre han , men det er jo feil for oss begge at jeg fortsetter forholdet. Når alt jeg vil er å være singel og fri og være meg selv, siden jeg ikke har følelser for han lengre, jeg er ikke lykkelig. Det er feil ovenfor han også som lever ulykkelig uvitende om mine planer

Anonymkode: 9d3cc...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skal også gjøre det slutt. Men utsetter det selv, fordi jeg gruer meg og fordi jeg vet han kommer til å ta det tungt. Fordi ungene mine er så glade i han og fordi min familie elsker han . Gruer meg fælt og har gått gjennom senarioet utallige ganger i hodet mitt. Hva jeg skal si og gjøre.

Har funnet ut at jeg bare må hoppe i det og fortelle han at følelsene mine er ikke slik de var for han og at jeg føler vi utvikler oss i forskjellige retninger. Jeg bare må samle nok mot, vil jo ikke såre han , men det er jo feil for oss begge at jeg fortsetter forholdet. Når alt jeg vil er å være singel og fri og være meg selv, siden jeg ikke har følelser for han lengre, jeg er ikke lykkelig. Det er feil ovenfor han også som lever ulykkelig uvitende om mine planer

Anonymkode: 9d3cc...3e5

Ts:

Er som om jeg skulle ha sagt det selv.. som du sier, må bare samle nok mot!

Anonymkode: 8bce4...d32

[frøkna]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Ts: 

Takk for utfyllende svar og for at du deler av egen erfaring fra å være den som mottar beskjeden! 
Gruer meg nok litt ekstra fordi vi generelt kommuniserer dårlig på et dypere plan enn «hva skal vi ha til middag» og det er en av grunnene til at det ikke fungerer for meg. Er vanligvis veldig åpen og ærlig, og glad i å prate om følelser, men akkurat oss i mellom stokker det seg helt og det ender bare opp med at vi ikke snakker om noenting. Men jeg vet også at han kan bli veldig sint, ikke fysisk, men det er nok det jeg kanskje bekymrer meg litt for..

Anonymkode: 8bce4...d32

Ta denne bekymringen på alvor og ta litt forhåndsregler her tenker jeg. Du skal hvertfall skjerme deg selv fra evt psykisk vold. Selv om du gjør det slutt med han så er det ikke rettferdiggjort at han skal rope stygge ting, skremme deg etc. 

[AnonymBruker]

frøkna skrev (7 timer siden):

Ta denne bekymringen på alvor og ta litt forhåndsregler her tenker jeg. Du skal hvertfall skjerme deg selv fra evt psykisk vold. Selv om du gjør det slutt med han så er det ikke rettferdiggjort at han skal rope stygge ting, skremme deg etc. 

Veldig viktig. Min gjorde dette da vi hadde praten forrige helg. Han satt helt rolig og sa han hadde begynt å hate meg, og at han skulle knekke meg hvis jeg gjorde alvor ut av det. Jeg trodde ikke han skulle bli sånn, men hadde en anelse om at det kunne skje. Og så gjorde det det. 

Anonymkode: 77b18...e1e