Everything Everywhere All At Once, hva synes du? Jeg slo av etter en time.

[AnonymBruker]

Makan til ræl. 

Anonymkode: b3204...650

[AnonymBruker]

Jeg så hele, men den gjorde meg skikkelig stressa i hodet. Det hjalp imidlertid at Ke Huy Quan er veldig kjekk ❤️

Anonymkode: 6da33...7fc

[Fame]

Elsker den 

[AnonymBruker]

Jeg så hele, men var sååå skuffet. Hadde gledet meg lenge, men synes det var alt for mye fjas.

Anonymkode: 8e694...d76

[AnonymBruker]

Likte den veldig godt

Anonymkode: 27af6...3fd

[Gjest Vikarsykepleier]

Fame skrev (45 minutter siden):

Elsker den 

Hva var det med den du elsket? Kanskje det rett og slett bare noe jeg ikke skjønte?

[Fame]

Vikarsykepleier skrev (Akkurat nå):

Hva var det med den du elsket? Kanskje det rett og slett bare noe jeg ikke skjønte?

Jeg synes det var en utrolig bra film.  Bra plot, bra skuespill, bra sfx

[Veggdyret]

Jeg lo høyt noen ganger, men ville ikke kalt den noe stort mesterverk. 

[Polyester]

Fantastisk film! Beste siden Interstellar. Innovativ, morsom, underholdene. Virkelig 10/10, for meg. Det er en veldig rar film og den er ikke for alle. Det er ikke en typisk sjangerfilm og den er veldig tøysete til tider og trist til tider. Waymond er også en forfriskende mannlig karakter, en positiv, forsiktig, snill og omsorgsfull mannlig karakter. Det er ikke ofte man ser i film eller serier ❤️

Sånn jeg ser det har den tre hovedelementer som formidles i denne filmen, i alt kaoset. Les hvis du vil:

⚠️SPOILERE NEDENFOR!⚠️

Alltid på-livet, nihilisme og eksistensialisme:
I en hverdag hvor vi alltid er pålogget og tilgjengelig for nesten alle i hele verden oppleves verden som kaotisk, maksimalistisk, håpløs og full av potensial. Det er en hverdag som alltid ser frem til neste distraksjon, et liv uten ro. Joy er så lei av dette kaoset at hun har samlet alt i hele verden på én bagel som hun ønsker å slukes av. Hun ser verden som kaotisk og meningsløs. Evelyn klarer også å samle alle verdner, men hun lærer seg å leve der hun er og å sette pris på det hun har, selv om hun er den mest mislykkede versjonen av seg selv. Hun finner mening i det å eksistere og ser at bare det å være er en god ting. 

Familiære forhold, tidens gang og generasjonelle traumer:
Joy har jentekjæreste og ønsker å komme ut til morfaren sin men Evelyn holder henne inne i skapet fordi Evelyn selv har blitt avskrevet av faren sin da hun bestemte seg for å reise til USA med Waymond. Evelyn prøver så hardt å beskytte Joy at hun ender opp med å skade datteren sin.

Waymond sier i et annet liv at alt han ønsket seg var å bare vaske klær med Evelyn, men i livet hvor han gjør det søker han skilsmisse. Det er ikke fordi det ikke er det livet han ønsker, men fordi Evelyn ikke er "pålogget" i ekteskapet og livet de lever sammen, og han ønsker at hun skal involvere seg mer. Evelyn er så inne i seg selv og det er tiden som har forsteinet dem. Når Joy endelig får fortalt morfaren sin om kjæresten sin så er Gong Gong åpen og glad for sitt barnebarn sin lykke. Evelyn sin overbeskyttende ånd skadet mer enn det kunne beskytte, men hun klarer ikke la være å være seg selv. 

Psykiske påkjenninger og aksept:
Evelyn er lukket og sitter fast og Joy er sorgfull og sint. De klarer å se hverandre i glimt men som filmen selv så kan ikke alt konkluderes, livet er ikke et kapittel som kan avsluttes, og det er ikke alltid traumer eller psykiske påkjenninger heller. Filmen har ikke en definitiv konklusjon. Fortellingen starter ikke med "det var en gang" og avsluttes ikke med "snipp snapp snute".  Som i scenen hvor Joy og Evelyn er steiner i et univers der det ikke finnes liv og Evelyn fortsatt prøver å moderere og kontrollere situasjonen så må hun til slutt innse at resten av verden er langt unna, og at det er okay at de to bare er der sammen, akkurat der og da. "Just be a Rock".

Endret 31. mars 2023 av Polyester
fjernet hoven og slemt utsagn

[Polyester]

Og sykt kule slåsscener! Kampsportfilm uten alt det tørre rundt

[Olaug Olsen]

Man kan nesten høre på tittelen at dette er en slitsom film. Kritikkene peker samme vei. Jeg skal ikke se den. Heldigvis ingen som tvinger meg!

[Gjest Vikarsykepleier]

Polyester skrev (30 minutter siden):

Fantastisk film! Beste siden Interstellar. Innovativ, morsom, underholdene. Virkelig 10/10, for meg. Det er en veldig rar film og den er ikke for alle. Det er ikke en typisk sjangerfilm og den er veldig tøysete til tider og trist til tider. Waymond er også en forfriskende mannlig karakter, en positiv, forsiktig, snill og omsorgsfull mannlig karakter. Det er ikke ofte man ser i film eller serier ❤️

Sånn jeg ser det har den tre hovedelementer som formidles i denne filmen, i alt kaoset. Les hvis du vil:

⚠️SPOILERE NEDENFOR!⚠️

Alltid på-livet, nihilisme og eksistensialisme:
I en hverdag hvor vi alltid er pålogget og tilgjengelig for nesten alle i hele verden oppleves verden som kaotisk, maksimalistisk, håpløs og full av potensial. Det er en hverdag som alltid ser frem til neste distraksjon, et liv uten ro. Joy er så lei av dette kaoset at hun har samlet alt i hele verden på én bagel som hun ønsker å slukes av. Hun ser verden som kaotisk og meningsløs. Evelyn klarer også å samle alle verdner, men hun lærer seg å leve der hun er og å sette pris på det hun har, selv om hun er den mest mislykkede versjonen av seg selv. Hun finner mening i det å eksistere og ser at bare det å være er en god ting. 

Familiære forhold, tidens gang og generasjonelle traumer:
Joy har jentekjæreste og ønsker å komme ut til morfaren sin men Evelyn holder henne inne i skapet fordi Evelyn selv har blitt avskrevet av faren sin da hun bestemte seg for å reise til USA med Waymond. Evelyn prøver så hardt å beskytte Joy at hun ender opp med å skade datteren sin.

Waymond sier i et annet liv at alt han ønsket seg var å bare vaske klær med Evelyn, men i livet hvor han gjør det søker han skilsmisse. Det er ikke fordi det ikke er det livet han ønsker, men fordi Evelyn ikke er "pålogget" i ekteskapet og livet de lever sammen, og han ønsker at hun skal involvere seg mer. Evelyn er så inne i seg selv og det er tiden som har forsteinet dem. Når Joy endelig får fortalt morfaren sin om kjæresten sin så er Gong Gong åpen og glad for sitt barnebarn sin lykke. Evelyn sin overbeskyttende ånd skadet mer enn det kunne beskytte, men hun klarer ikke la være å være seg selv. 

Psykiske påkjenninger og aksept:
Evelyn er lukket og sitter fast og Joy er sorgfull og sint. De klarer å se hverandre i glimt men som filmen selv så kan ikke alt konkluderes, livet er ikke et kapittel som kan avsluttes, og det er ikke alltid traumer eller psykiske påkjenninger heller. Filmen har ikke en definitiv konklusjon. Fortellingen starter ikke med "det var en gang" og avsluttes ikke med "snipp snapp snute".  Som i scenen hvor Joy og Evelyn er steiner i et univers der det ikke finnes liv og Evelyn fortsatt prøver å moderere og kontrollere situasjonen så må hun til slutt innse at resten av verden er langt unna, og at det er okay at de to bare er der sammen, akkurat der og da. "Just be a Rock".

Takk for en inngående forklaring. Dessverre hjelp ikke det meg heller. Jeg hadde gledet meg til denne filmen, allerede da jeg så traileren i fjor, men bortsett fra to-tre av pølsefingerscenene føltes det som uten mål og mening. Jeg så datterens traume, men det gikk ikke inn på meg, det føltes som om det ikke var en del av hovedfilmen. Jeg så nylig Magnolia for tredje eller fjerde gang, og selv om den filmen består av mange scener med mange forskjellige personer henger alt nydelig sammen. Jeg kjente det var én tanke bak. Her kjente jeg ingenting, dessverre.

Urettferdig å sammenligne, men de lignet litt på hverandre.

Endret 31. mars 2023 av Vikarsykepleier
Tok bort unødvendig sitat.

[Polyester]

Vikarsykepleier skrev (1 minutt siden):

Takk for en inngående forklaring. Dessverre hjelp ikke det meg heller. Jeg hadde gledet meg til denne filmen, allerede da jeg så traileren i fjor, men bortsett fra to-tre av pølsefingerscenene føltes det som uten mål og mening. Jeg så datterens traume, men det gikk ikke inn på meg, det føltes som om det ikke var en del av hovedfilmen. Jeg så nylig Magnolia for tredje eller fjerde gang, og selv om den filmen består av mange scener med mange forskjellige personer henger alt nydelig sammen. Jeg kjente det var én tanke bak. Her kjente jeg ingenting, dessverre.

Urettferdig å sammenligne, men de lignet litt på hverandre.

Jeg tolket at tanken bak er at verden er kaotisk og har uendelig med muligheter. At multiverset er uendelig og at ikke alt trenger å henge sammen. Som det med at slutten på historien ikke trenger å være konkluderende. Jeg kan forstå at det spriker vel mye for noen, for meg holdt det å observere filmen uten å se den som en veldig lineær fortelling.

Vikarsykepleier skrev (9 minutter siden):

Og du ... ikke gjør sånt ...

Okei jeg fjerna det. 

[AnonymBruker]

Skikkelig stressende, kunne brukt tiden til mye annet.

Anonymkode: 749a1...3a0

[Gjest Vikarsykepleier]

Polyester skrev (5 minutter siden):

Jeg tolket at tanken bak er at verden er kaotisk og har uendelig med muligheter. At multiverset er uendelig og at ikke alt trenger å henge sammen. Som det med at slutten på historien ikke trenger å være konkluderende. Jeg kan forstå at det spriker vel mye for noen, for meg holdt det å observere filmen uten å se den som en veldig lineær fortelling.

Okei jeg fjerna det. 

Jeg ser den. Og det er jo et stort tema å håndtere så alle forstår det. Jeg var nok en av dem, som ikke fikk oversikten.

[AnonymBruker]

Jeg elsket den! Gråt som en liten unge da de var steiner, og på slutten, men det har kanskje litt med mine mamma-issues å gjøre 😅

Anonymkode: 6134d...81e

[AnonymBruker]

Jeg likte den overhodet ikke.  Det kan ha noe med at jeg overhodet ikke skjønte greia, samt at dette ikke er min type film i utgangspunktet, men det var bare mas og stress, humoren traff meg ikke og den var altfor lang.  Jeg kan rett og slett ikke forstå at den sveipte hjem alle de viktige Oscarprisene - hadde de bumpet opp Waymond (for øvrig var filmens eneste lille lyspunkt hans skuespillerprestasjon) til hovedrolle og nominert bestefaren til birolle, hadde de vunnet den kategorien også.  Denne filmen skulle vinne, åpenbart.

Jeg elsket blant annet The Banshees of Inisherin og To Leslie (nominert for beste kvinnelige hovedrolle).

Anonymkode: cca7d...b57

[AnonymBruker]

Synes den var helt vidunderlig!
Selv om det ikke sies i filmen, har Evelyn veldig åpenbar ADHD, og som person med ADHD, var hun (og filmen i seg selv) en fantastisk representasjon av hvordan tilværelsen føles innvendig for oss! Hvor vanskelig det er å være tilstede i nuet, uten all støyen og distraksjonene.

Den treffer også samtiden, den verdenen ungdommen vår lever i i dag - konstant pålogget - og den eksistensielle angsten det å hele tiden være tilgjengelig for (pun intended) alt overalt på engang medfører en form for tom nihilisme.

Elsker hvordan nihilismen snus på hodet, fra "Ingenting betyr noe 😢" til "ingenting betyr noe! ❤️"

Anonymkode: 6ccbf...846

[AnonymBruker]

Den eneste Oscaren jeg var litt uenig i, var at Jaime Lee Curtis vant for beste kvinnelige birolle. Selv om hun var en fantastisk karakter 😂 Resten var FULL FORTJENT!

Anonymkode: 6ccbf...846

[every woman]

Jeg likte den godt, men så den litt etter litt. Den er helt vill og utmattende, så jeg orket ikke å se hele på en gang. Men bra film!