Lever opp til "navnet"?

[Thomasine]

Mine foreldre og pappa'n til tider også ( ) kaller minstemann (som riktignok er mere vilter og oppfinnsom enn storebror...) for "pøbel", "ramp" eller så blir han bedt om å være snill på forhånd... F.eks kan besteforeldrene si at han må være snill om han skal være med dem hjem... da har han oppført seg helt normalt, men får plutselig beskjed om at han må være snill?? Liker ikke dette jeg...

Mener jeg har lest et sted at barn lever opp til "navnet" sitt. Hvis han stadig vekk for høre at han er en pøbel ( humorisktisk, riktignok - men hvor mye skjønner han av det - han er 2,5 år!) eller at han skal være snill, vil han ikke etterhvert bare bli "slem" eller "pøblete"? "Alle" tror jo at han er det uansett....??

Uff, liker ikke dette!!

Greit å påpeke dette hvis han gjør noe "pøblete", men på forskudd...???

Noen som vet hvor jeg kan finne noe om emnet?

[Far til 2]

Det blir vanskelig for barn "å få troen på seg selv" om de aldri får den positive feedbacken som de har behov for. Jeg antar det finnes mengder av informasjon om dette på nettet om du bruker de riktige søkebegrepene i MSN, google eller andre søkemotorer.

Jeg er enig med deg hele veien. Barn behøver positive tilbakemeldinger. å gi negative tilbakemeldinger når de ikke har gjort noe galt blir ihvertfall galt. Forsøk å ta det opp med faren, - UTEN å komme med anklagelser. En samtale i en hyggelig tone som gir han mulighet til å tenke gjennom problemet i ettertid kan være løsningen. Problemet ditt blir da å velge din ord og tidspunktet med omhu om samarbeidet er vanskelig til tider. Lykke til.

[Funshine]

Vi hadde et barn i barnehagen som beit og slo mye

Sluttet sakte men sikkert når vi tok han ut av sitvasjonen uten å gjøre no særlig ut av det.

(mener ikke å si at ditt barn gjør det (bite og slår... vet jo ikke jeg no om), men som du sier at barn ofte lever opp til "navne" sitt)

Endret 1. januar 2006 av Funshine

[Thomasine]

Det blir vanskelig for barn "å få troen på seg selv" om de aldri får den positive feedbacken som de har behov for. Jeg antar det finnes mengder av informasjon om dette på nettet om du bruker de riktige søkebegrepene i MSN, google eller andre søkemotorer.

Jeg er enig med deg hele veien. Barn behøver positive tilbakemeldinger. å gi negative tilbakemeldinger når de ikke har gjort noe galt blir ihvertfall galt. Forsøk å ta det opp med faren, - UTEN å komme med anklagelser. En samtale i en hyggelig tone som gir han mulighet til å tenke gjennom problemet i ettertid kan være løsningen. Problemet ditt blir da å velge din ord og tidspunktet med omhu om samarbeidet er vanskelig til tider. Lykke til.

←

Vel, far bruker uttrykkene, men i en humoritisk tone. Har sagt det flere ganger til ham, men han "lystrer" ikke... Han er nok ikke helt enig med meg.

Og det er ikke slik at han ikke får positive tilbakemeldinger og kommentarer, det får han mere av, men innimellom kommer disse dumme, ubetenksomme ( mener jeg!) kommentarene om at "han må være snill mot lille fetter" ( -og det før han i det hele tatt visste at "lille fetter" var her idag! )

[Belit]

Så lenge han får mer positiv feedback når han utviser ønsket adferd, enn advarsler før han evt finner på noe tull, så tror jeg sikkert dette skal gå bra. Barn har etter min mening ikke vondt av å bli innprentet at de må ta hensyn til andre menneskers ønsker og følelser, selv om det noen ganger betyr at de selv ikke får det som de vil. Hvis besteforeldrene feks har masse nips stående som de er glade i og redde for så kan han vel godt få høre at han må passe på og ikke være uvøren når han er i de rommene. (Jeg vet jo ikke hva som er "problemet", jeg bare fant på et noe) Det viktige er såklart at han aldri tviler på at de voksne er glade i ham og at han får skryt og ros når han oppfører seg pent eller er flink på andre måter! Mange ganger er jo oppfinnsomme barn også veldig flinke til å finne på bra ting, og da må de få ros for det. Da tåler han godt å få høre det når han ikke er så flink også, tror jeg!

[Far til 2]

...

Hvis besteforeldrene feks har masse nips stående som de er glade i og redde for så kan han vel godt få høre at han må passe på og ikke være uvøren når han er i de rommene.

...

←

Bare en liten (men morsom ?) digresjon rundt dette.

Jeg hadde barna med til besteforeldrene for noen år sidem. Den eldste mistet en sjokolade skål (det blir altfor mye sjokolade hos dem ) i gulvet. Ingenting gikk i stykker og ingen sa noe. Desverre tok den minste da runden rundt bordet og slengte alle skålene (som hun rakk før hun ble stoppet) i gulvet så glasset sprutet.

Jeg reiste meg rimlig raskt og sa at det fikk hun ikke lov til (2 år gammel ?). Da reiste imidlertid bestemor seg at "det der måtte vi akseptere når vi hadde små barn i huset, og jeg hadde bare å be om unslyldning til den minste .

Barnet fikk sin unskyldning fra meg

Tilbake til tråden som det ikke var meningen å avspore.