I tvil om jeg burde avslutte forholdet

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i samboeren, vært sammen i 3 år. Det fungerer fint på alle områder bortsett fra at han har en veldig spesiell humor. Rett og slett barnslig. Vi har snakket mye om det, men han gir seg ikke. Kanskje i en uke, men så er det på’n igjen.

Det dreier seg om at han sender drøssevis av tøysete bilder til meg ila. dagen. Også kan han være plagsom når vi er sammen med venner eller i familieselskap. Kan for eksempel begynne å le høyt og hoppe rundt, det finnes ingen grenser. Tar ingen signaler. Begynner å bli ekstra slitsomt med tiden..

På bursdagen min forrige uke kom han hjem med en bukett, noe som egentlig skulle være veldig hyggelig. Han hadde mikset og plukket ut alt som ikke passet sammen og slengt sammen til en stor bukett. Vært i leketøysbutikken kjøpt små dinosaurer og lagt de på toppen av buketten. Dette var ment som en morsom spøk. Jeg vet jo at han bryr seg og er glad i meg. Men alt dette blir for mye. Jeg fikk selvfølgelig en ordentlig bursdagsgave også. En morgen i desember våknet jeg til at han hadde pynta juletreet med sokker. Det er sånne ting han driver med og har holdt på med hele tiden…

Vi er i midten av tredveårene, jeg vurderer å få barn. Men blir litt usikker når jeg ser hvordan «far» holder på. Begge er vi i «seriøse» jobber, jeg har møtt familien hans mange ganger. De har ikke samme tendenser. Jeg har snakket med han om at dette ønsker ikke jeg i lengden, da blir han så fryktelig lei seg og skjerper seg en stund. Jeg kan godt tåle litt humor, det synes jeg er både fint og berikende. Men denne humoren hans blir litt i overkant. Samtidig er jeg veldig glad i han. Vet bare ikke om jeg orker det i lengden..

Anonymkode: 6d4fe...2d4

[svartkatt]

Han kommer ikke til å endre humor. Det er vel for mye å be om, vil jeg tro. Så hvis du er lei nå, hvordan tror du det blir etterhvert? Tenker du må lære å riste på hodet og bare le av ham.. eller gå. 

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er veldig glad i samboeren, vært sammen i 3 år. Det fungerer fint på alle områder bortsett fra at han har en veldig spesiell humor. Rett og slett barnslig. Vi har snakket mye om det, men han gir seg ikke. Kanskje i en uke, men så er det på’n igjen.

Det dreier seg om at han sender drøssevis av tøysete bilder til meg ila. dagen. Også kan han være plagsom når vi er sammen med venner eller i familieselskap. Kan for eksempel begynne å le høyt og hoppe rundt, det finnes ingen grenser. Tar ingen signaler. Begynner å bli ekstra slitsomt med tiden..

På bursdagen min forrige uke kom han hjem med en bukett, noe som egentlig skulle være veldig hyggelig. Han hadde mikset og plukket ut alt som ikke passet sammen og slengt sammen til en stor bukett. Vært i leketøysbutikken kjøpt små dinosaurer og lagt de på toppen av buketten. Dette var ment som en morsom spøk. Jeg vet jo at han bryr seg og er glad i meg. Men alt dette blir for mye. Jeg fikk selvfølgelig en ordentlig bursdagsgave også. En morgen i desember våknet jeg til at han hadde pynta juletreet med sokker. Det er sånne ting han driver med og har holdt på med hele tiden…

Vi er i midten av tredveårene, jeg vurderer å få barn. Men blir litt usikker når jeg ser hvordan «far» holder på. Begge er vi i «seriøse» jobber, jeg har møtt familien hans mange ganger. De har ikke samme tendenser. Jeg har snakket med han om at dette ønsker ikke jeg i lengden, da blir han så fryktelig lei seg og skjerper seg en stund. Jeg kan godt tåle litt humor, det synes jeg er både fint og berikende. Men denne humoren hans blir litt i overkant. Samtidig er jeg veldig glad i han. Vet bare ikke om jeg orker det i lengden..

Anonymkode: 6d4fe...2d4

Det er nå det er vinn eller forsvinn. Vil du eller vil du ikke ha barn og familie med han?  Dere er ikke helt på bølgelengde, og det er  egentlig din manglende humoristiske sans som er problemet. Umulig å si om du kan gjøre noe med det. Du kan forsåvidt trene han til å bli mer kjedelig ved å gi han lite oppmerksomhet på humor du misliker og mye oppmerksomhet når han oppfører seg optimalt. Trist at du ikke liker han som han er.

Endret 31. mars 2023 av I Grosny

[MollyJones]

Jeg ser for meg at potensielle unger kommer til å elske at far henger opp sokker i treet !  

 

[AnonymBruker]

Er du i tvil, så er det dummeste du kan gjøre å ta i mot råd fra kvinner på KG 

Anonymkode: 52395...b24

[AnonymBruker]

Han fortjener ei han kan le med og dele humor med 

Anonymkode: fcd2d...950

[AnonymBruker]

Du, jeg synes det høres ut som han ville blitt verdens beste pappa:o Han har vel en seriøs side, og jobber, betaler regninger og er fullt tilregnelig ellers? I så fall ville jo unger -ELSKE- en leken og kjærlig far som finner på slike sprell.

Her går det nok mye mer på hva du egentlig føler for ham og hvor alvorlig du føler du må ta alt i livet sammenlignet med ham. Er dette et reellt problem? Eller er det dine tanker og følelser for ham og de tingene han gjør, som er den virkelige steinen i elven?

Jeg bare spør, for han høres jo ut som en flott fyr. 

Anonymkode: 67fab...451

[Bombasi]

Du må ta valg utifra helhetsbildet hvordan dere har det samme, hvor forelsket du er i han og hvordan du ser fremtiden deres sammen. Vi på KG kan ikke ta valget for deg utifra hva du skriver.

Tror ikke du kan satse på å gå videre i forholdet, og da få inn barn i bildet, med forutsetning om at du må endre han for å ha det bra med han. Det er et dårlig utgangspunkt. Valget står derfor mellom å møte han på halvveien i humoren hans, eller gjøre det slutt. Og et spørsmål blir da om du kan leve med det, eventuelt om at humoren hans faktisk er en bra ting i møte med barn. Det er verdt å reflektere over.

Midt oppi dette har du en biologisk klokke, og skal du få barn må det vel gjøres snart. Du bør ikke få barn med en som du lurer på om du skal gjøre det slutt med. Men å rive seg løst fra forholdet for så inngå et nytt ett, med alt tvilen det innebærer både i datingfasen og om et nytt forhold er godt nok for deg, er er annet moment. 

Altså, det er mye å ta hensyn til. Men du bør bestemme deg ganske raskt for valget du går for, og så gå for det fullt ut.

Endret 31. mars 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke.

Du må vel ha vært klar over hva slags humor han har siden dere møttes for første gang?

Hvorfor var ikke humoren en dealbreaker, da?

Anonymkode: b6788...652

[Tradegy]

En voksenversjon av rampenissen 😳  

Forsøk som et hint å blokker han der han sender bilder. Bare noen timer. Så får du statuert et eksempel.

Når han spør hva som skjer, så sier du at du er lei akkurat dette.

Det er jo stor forskjell på barnlig og barnslig. Når det kun bygger oppunder irritasjon, så går det lenger enn det burde.

Og når han blir lei seg når du sier fra.... altså det blir veldig hjelpeløst. 

Dette er jo en egenskap som vil komme til nytte når/hvis dere får barn. Så helsvart er det ikke. Men det er vel noe med hyppigheten. 

Håper han snarlig forstår at du synes det blir for mye. 

Heier på deg

Endret 31. mars 2023 av Tradegy

[Andro]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg har en venn som har så hårreisende dårlig humor og svakt utviklede sosiale antenner at jeg blir flau. Det blir verre jo mer sjenert og stresset han er, og på tomannshånd er han verdens mest laidback og hyggelige. 
Flere ganger har jeg tenkt at jeg aldri kunne ha blitt sammen med den mannen, selv om han er råkjekk og snill. Rett og slett fordi jeg ville ha skammet meg over ham i alt for mange sammenhenger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er veldig glad i samboeren, vært sammen i 3 år. Det fungerer fint på alle områder bortsett fra at han har en veldig spesiell humor. Rett og slett barnslig. Vi har snakket mye om det, men han gir seg ikke. Kanskje i en uke, men så er det på’n igjen.

Det dreier seg om at han sender drøssevis av tøysete bilder til meg ila. dagen. Også kan han være plagsom når vi er sammen med venner eller i familieselskap. Kan for eksempel begynne å le høyt og hoppe rundt, det finnes ingen grenser. Tar ingen signaler. Begynner å bli ekstra slitsomt med tiden..

På bursdagen min forrige uke kom han hjem med en bukett, noe som egentlig skulle være veldig hyggelig. Han hadde mikset og plukket ut alt som ikke passet sammen og slengt sammen til en stor bukett. Vært i leketøysbutikken kjøpt små dinosaurer og lagt de på toppen av buketten. Dette var ment som en morsom spøk. Jeg vet jo at han bryr seg og er glad i meg. Men alt dette blir for mye. Jeg fikk selvfølgelig en ordentlig bursdagsgave også. En morgen i desember våknet jeg til at han hadde pynta juletreet med sokker. Det er sånne ting han driver med og har holdt på med hele tiden…

Vi er i midten av tredveårene, jeg vurderer å få barn. Men blir litt usikker når jeg ser hvordan «far» holder på. Begge er vi i «seriøse» jobber, jeg har møtt familien hans mange ganger. De har ikke samme tendenser. Jeg har snakket med han om at dette ønsker ikke jeg i lengden, da blir han så fryktelig lei seg og skjerper seg en stund. Jeg kan godt tåle litt humor, det synes jeg er både fint og berikende. Men denne humoren hans blir litt i overkant. Samtidig er jeg veldig glad i han. Vet bare ikke om jeg orker det i lengden..

Anonymkode: 6d4fe...2d4

Men i alle dager, er dette virkelig seriøst? 🤯. Du irriterer deg over humoren til samboeren din, så derfor prøver du å endre han? Det går jo ikke. Her må du ta et valg, enten slå opp med han å, eller klare å se forbi den kuerky-humoren hans. Og når man er i et parforhold og søker etter endringer, så kan man ikke prate om ting 1 gang hver 6 måned, dette er et tema du må ta opp flere ganger. Hvis dette er en endring dere skal få til, så er det dermed en prosess - og da må dere gjøre dette sammen. Du må dermed snakke med han, og dere må snakke sammen, og ikke bare én gang, men flere ganger slik at det ikke sklir ut. 

Anonymkode: 15ca6...4a6

[Trolltunge]

Jeg har også en mann som tuller og tøyser mye, men jeg setter pris på det. Nå har han vært bortreist tre uker, og både jeg og ungene synes det er kjedelig i huset uten ham. Så seriøst liksom. Han får oss til å danse på stua og i kjøkkenet en helt vanlig hverdag, og det er mye smil og latter. Når jeg har en tung dag kan jeg stole på at han vrir og vender på situasjonen til det vanskelige løser seg opp i latter. 

Jeg forstår imidlertid at det kan være en grense, spesielt rundt andre folk. Akkurat det å sende bilder kan jeg kanskje ikke se problemet med, med mindre han krever svar umiddelbart. Jeg får ofte talemeldinger av min mann, men hører ikke på dem før det er anledning, og det er greit for ham. 

Helt ærlig synes jeg livet er bedre og mer morsomt med mann som finner på sprø ting. Han får meg til å bli leken og sprø også, og jeg liker den siden ved ham, og ved meg. Som små elsket barna at han tuller så mye, så var han utrolig teit en periode da de var fjortiser, og nå når de er myndige setter de pris på det igjen. Innimellom synes de selvfølgelig at vi begge er teite, men jeg vet ungene virkelig setter pris på at han lager moro, og det gjør jeg også. 

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som at dere passer så godt sammen. Jeg ville gått videre. Forskjellene er for store. Han kan ikke endre sin personlighet for deg og du trives ikke med den han er. Det er en ærlig sak det.

Anonymkode: 3b2a7...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Du, jeg synes det høres ut som han ville blitt verdens beste pappa:o Han har vel en seriøs side, og jobber, betaler regninger og er fullt tilregnelig ellers? I så fall ville jo unger -ELSKE- en leken og kjærlig far som finner på slike sprell.

Her går det nok mye mer på hva du egentlig føler for ham og hvor alvorlig du føler du må ta alt i livet sammenlignet med ham. Er dette et reellt problem? Eller er det dine tanker og følelser for ham og de tingene han gjør, som er den virkelige steinen i elven?

Jeg bare spør, for han høres jo ut som en flott fyr. 

Anonymkode: 67fab...451

100% enig i dette. Her er det TS som har et problem faktisk, for denne fyren hadde jo blitt en super pappa. Og hvis TS ikke en gang klarer å se det, så mener jeg hun har et veldig seriøst og alvorlig blikk på livet. Kjipt for henne, men alle er forskjellige. 

Jeg forstår godt at mange av disse tingene kan bli too much, men da har TS et ansvar for seg selv og for parforholdet å si ifra i situasjonene. God kommunikasjon er limet i et godt og varig parforhold, jeg ser TS sier ifra "her og der", men det er helt feil måte å gjøre ting på i et parforhold. Skal man oppnå endringer og en prosess i et par, så må man kommunisere - ofte, i situasjonene o.l på den måten kan man møte hverandre og tilpasse seg. Skal man klare å holde sammen er man nødt til å være på bølgelengde med hverandre, men i de periodene man ikke er det - da er kommunikasjonen enda viktigere.

Anonymkode: 15ca6...4a6

[AnonymBruker]

Andro skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner hva du mener. Jeg har en venn som har så hårreisende dårlig humor og svakt utviklede sosiale antenner at jeg blir flau. Det blir verre jo mer sjenert og stresset han er, og på tomannshånd er han verdens mest laidback og hyggelige. 
Flere ganger har jeg tenkt at jeg aldri kunne ha blitt sammen med den mannen, selv om han er råkjekk og snill. Rett og slett fordi jeg ville ha skammet meg over ham i alt for mange sammenhenger.

Folk som er flau over noen de er "glad i" er vel egentlig ikke glad i vedkommende. Jeg forstår ikke hvordan man kan være flau over noen andre enn seg selv🤔 

Anonymkode: 50739...8d5

[Carrot]

MollyJones skrev (2 timer siden):

Jeg ser for meg at potensielle unger kommer til å elske at far henger opp sokker i treet !  

 

enig.. 

Men TS skriver "JEG vurderer å få barn" for så å skrive hvor seriøs hun er og hvor useriøs han er - jeg tenker TS ikke setter pris på det hun har fordi hans humorisktiske spillopper tar alt fokus siden hun er så seriøs - så det beste er om hun ikke kan klare leve med morsomhetene at hun finner seg en partner som er like "treg og sidrumpa" som hun selv fremtiller seg..