Overgrep mot barn

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for overgrep som barn, som mange andre. I voksen alder stusser jeg over familie/venner som kjente til overgrepet og som snakket om personen som om ingenting skulle ha skjedd, er venner med vedkommede på Facebook i dag osv. Overgrepet skjedde på den tiden da alt skulle ties i hjel. For meg er det litt sårt, og det får meg til å tenke at det som skjedde ikke er så alvorlig selv om jeg har strevd del på innsiden som ungdom og voksen. Så det jeg lurer på er om noen har noen synspunkter på dette. Bare av ren nysgjerrighet. 

Anonymkode: 1ffca...f61

[Gjest Lexie Grey]

Det er veldig trist å lese at du har blitt utsatt for noe sånt. Jeg forstår veldig godt hva du mener, for jeg sitter selv med lignende opplevelser og følelser. I fjor skulle noen i slekta ha grillfest, og "overgriperen" ble også invitert. Og folk visste hva han en gang gjorde mot meg. Kvelden etter grillinga fikk jeg vite at både broren min og pappa var der. Husker jeg fikk sammenbrudd og gråt ukontrollert. En del av meg skulle ønske at pappa og broren min unnlot å dra dit, og heller valgte å boikotte for å vise at de støtter meg. For overgrepene har ødelagt store deler av livet mitt, og er halve grunnen til at jeg går i behandling for psyken. Jeg fungerer bl.a ikke i arbeidslivet som normalt, tilliten min til mennesker er ødelagt, og jeg klarer ikke å etablere nye relasjoner til menn. Så jeg forstår deg godt TS, og skulle ønske jeg hadde noen gode råd. ❤

[NiceOrNothing]

Lexie Grey skrev (7 minutter siden):

Det er veldig trist å lese at du har blitt utsatt for noe sånt. Jeg forstår veldig godt hva du mener, for jeg sitter selv med lignende opplevelser og følelser. I fjor skulle noen i slekta ha grillfest, og "overgriperen" ble også invitert. Og folk visste hva han en gang gjorde mot meg. Kvelden etter grillinga fikk jeg vite at både broren min og pappa var der. Husker jeg fikk sammenbrudd og gråt ukontrollert. En del av meg skulle ønske at pappa og broren min unnlot å dra dit, og heller valgte å boikotte for å vise at de støtter meg. For overgrepene har ødelagt store deler av livet mitt, og er halve grunnen til at jeg går i behandling for psyken. Jeg fungerer bl.a ikke i arbeidslivet som normalt, tilliten min til mennesker er ødelagt, og jeg klarer ikke å etablere nye relasjoner til menn. Så jeg forstår deg godt TS, og skulle ønske jeg hadde noen gode råd. ❤

Klem til dere begge ❤️❤️. Det eneste som er verre å leve med , enn selve minnene av overgrep. Er å se andre i nær familie / venner omgås overgriper som om ingenting har skjedd . Mitt råd er å si det direkte til dem . Men ikke som et angrep . Mer « jeg føler meg skikkelig verdiløs når du / dere omgås en person som har vært så slem mot meg . Jeg forstår det ikke , forklar meg   « .  Ta det face to face , å hør hva de sier . 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette må være veldig tøft for deg. Jeg hadde slettet en person jeg visste hadde begått overgrep mot barn! Du kan gjerne konfrontere de det gjelder tenker jeg, om du ikke syns det blir for belastende å ta den kampen 

Anonymkode: f69c3...18e

[AnonymBruker]

Jeg ble seksuelt misbrukt i mange år. De jeg har rundt meg vet dette, og skulle de vært venn med han på fb, invitere han, snakke om han som om ingenting har skjedd så er det rett ut av livet mitt. For da forstår de ikke alvoret og hvor syk denne mannen er og slike mennesker vil jeg ikke ha i livet mitt. 

Hittil har jeg bare måtte kutte kontakten med søsteren min. 

Anonymkode: bae4b...6e1

[AnonymBruker]

Dette her gjør meg så sint på deres vegne. At det går an!? 

Ville definitivt tatt rådet til en over her om å spørre om en forklaring og fortalt om hva det gjør med dere. Kanskje det også får dem til å reflektere over hvilke ringvirkninger valgene de tar, virkelig får. 

Men husk på at når man spør så får man også et svar, noen ganger er det svaret eller mangel på forklaring nesten verre, så ha en plan om hvordan man skal håndtere det og hva som er viktig for dere i fremtiden. Er det en ting jeg har lært i terapi i forhold til dysfunksjonell familie, så er det at man er nødt til å porsjonere ut energien og kjærligheten sin til de som virkelig er der, de som betyr noe. Da blir det mindre energi og kjærlighet til resten, så når man ikke investerer så mye av seg selv i andre så gjør man seg heller ikke så sårbar for avvisning. Man må bestemme seg for hvem man vil ha i sin innerste ring, og det behøver ikke alltid være familie heller. 

En annen ting jeg har lært, når jeg tviler på at det som har skjedd meg ikke er alvorlig nok, og begynner å snakke meg selv ned.. Ta utgangspunkt i det barnet man var. Hvor er stemmen til den jenta på 9 år, 10 år, 11 år osv. Da blir det litt tydeligere hvor alvorlig det var. 

 

Men herregud, jeg forstår virkelig ikke hvordan noen kan omgås noen som har ødelagt noe så verdifullt. Er oppriktig nysgjerrig jeg også. 

Anonymkode: a89c6...cf6

[AnonymBruker]

Men er det sånn at de trodde at overgrepene hadde skjedd? Min datter er utsatt for overgrep av sin far, og hans familie støtter han. Og i min utvidete slekt er det noen som fremdeles har kontakt med han, selv om de også vet hva han har gjort.
 

Jeg tror det handler om at de ikke tror (eller ikke ønsker å tro) at han kunne gjort noe sånt. Mange tror jo at de som forgriper seg på barn har et spesielt utseendet eller oppfører seg på en spesiell måte for eksempel, og har vanskeligheter for å tro at noen de kjenner kan forgripe seg på barn. 

Uansett, disse personene er ikke noen hverken datteren min eller jeg har noe kontakt med i dag. Jeg møter på min utvidete slekt på feks. bryllup og ligende, men det er ikke noen jeg går bort og prater med, for å si det sånn. Jeg er ekstremt skuffet over at de ikke støttet barnet oppi dette her, aldri har spurt hvordan det går med henne og at de heller legger ut om hvor snill, grei og hjelpsom overgriperen er til andre.

Så jeg skjønner godt at dette er ekstremt sårt for deg. Er det noen du kan snakke med om dette? Som kan hjelpe deg til å sortere følelsene du har rundt dette, og hvilke grep du må ta for at du skal få det bedre? Det kan jo for deg være for drastisk å kutte ut disse menneskene, så det er litt vanskelig for oss som ikke kjenner deg å gi deg råd om hva du bør gjøre.

Men masse lykke til❤️
 

 

Anonymkode: 8edea...d87

[Maskinfører]

Da jeg vokste opp på barnehjem på 1990 tallet ble jeg også utsatt for overgrep ☹️ 

[AnonymBruker]

Folk sliter veldig med å forholde seg til at nær familie/ venner kan gjøre slike ting og velger å late som ingenting. Det betyr ikke at det de gjør er greit. Det som skjedde med deg er alvorlig, og dine nærmeste burde ta det innover seg selv om det er vanskelig. 

Du kan ta det opp med de, men det er ikke sikkert det vil endre noe. Fakta er at de burde holde seg unna siden de skadet deg alvorlig, og du bør ikke tvile på alvorlighetsgraden bare fordi de ikke klarer å stå i pårørenderollen. 

Anonymkode: 8ada2...e71

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (1 time siden):

Da jeg vokste opp på barnehjem på 1990 tallet ble jeg også utsatt for overgrep ☹️ 

Forferdelig ❤️ 

Hvordan preger det den du er idag? Er livet tøft?

Svar kun hvis du ønsker det ❤️

Anonymkode: 0e395...101

[AnonymBruker]

Tusen takk til alle som har svart. Jeg vet at en del i mitt nærmiljø visste om overgrepet, men at det ble bestemt å ikke anmelde dette, angivelig av hensyn til meg selv. Jeg mistenker likevel at noen ikke klarte å tro på meg, men mine nærmeste må ha visst det. Overgriperen hadde også barn på min alder, og jeg har tenkt mye på hva han kan ha utsatt disse for. Jeg syns bare det er rart at voksne rundt kan la slike ting passere. Vi snakker om voksne som jeg anser som ellers fornuftige og veldig oppegående mennesker. Det er underlig. 

Anonymkode: 1ffca...f61

[AnonymBruker]

fy faen... har ikke ord. Hvordan blir menn til overgripere? Hva foregår i skallene deres? Hvordan kan de se seg selv i speilet ute å kaste opp? 

Anonymkode: 72900...8c7