Litt ulikt fokus ute på byen

[norw]

Ikke akkurat noe nytt dette, men litt fascinerende hvordan det er å dra ut med single på byen vs de som er i forhold eller allerede har en greie med noen. Har en kompis som er på stadig leting etter best mulig bord, en bra plassering i lokalet med best mulig sjanser for å komme i kontakt med damer, at det skal være plass til flere til å sette seg sammen med oss osv, og så har vi andre som enten gir litt blaffen i hvor vi sitter eller som kanskje til og med tenker at det er best om vi som en gjeng sitter litt isolert. Jeg er litt som kompisen min, men han er nok mer nøye på det og vil bytte til bedre bord når han ser at bedre bord blir ledige, og så blir andre oppgitt over at vi skal flytte oss. Det er jo ikke akkurat rart at det er et visst fokus på damer når man er singel og ute på byen, som det er rart at de andre tilsynelatende ikke helt skjønner. Også rart med utesteder som har ganske isolerte "båser", som gjør at man egentlig bare "må" sitte med de man kom med, evt må man komme seg ut på dansegulvet og komme i kontakt på den måten. Et utested bør være mer "åpent landskap" med gode muligheter til å komme i kontakt med folk ved nabobordet osv, at det ikke virker for invaderende å sette seg med ukjente osv.

Tenker damer i disse baner overhodet? At man sitter praktisk til, ikke for isolert, eller er man heller glad til om man får være i fred, evt tenker at man blir kontaktet av menn uansett, enten ved bordene eller på dansegulvet?

[AnonymBruker]

Herregud.. Kompisen din høres ut som toppen av kaka desperat. Jeg hadde vært flau over å henge med han men du er tydeligvis lik sier du? Jaja lykke til 

Nei vi damer tenker som regel ikke i de baner. Vi går på byen for å være med venner, høre på musikk og sosialisere med venner og bekjente vi ikke har møtt på en stund, ikke for at desperate menn på sjekkern skal komme å slå seg ned med oss for å få pule. Minner meg om 40 og 50 åringer på brun pub, good bye og nei takk! 

Anonymkode: a0933...689

[AnonymBruker]

norw skrev (1 time siden):

 

Tenker damer i disse baner overhodet? At man sitter praktisk til, ikke for isolert, eller er man heller glad til om man får være i fred, evt tenker at man blir kontaktet av menn uansett, enten ved bordene eller på dansegulvet?

Personlig er jeg ikke interessert i å bli forsøkt «sjekket opp» når jeg er ute. 
Jeg er ute for å henge med venner. Absolutt glad for å få være i fred ja. 

Når det er sagt, så tar de fleste et nei for nei, eller skjønner raskt at jeg ikke er interessert, og da er de jo ikke til plage. 
Man må nesten regne med at fremmede tar kontakt når man er ute på byen.

Anonymkode: 330b7...424

[norw]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Herregud.. Kompisen din høres ut som toppen av kaka desperat. Jeg hadde vært flau over å henge med han men du er tydeligvis lik sier du? Jaja lykke til 

Nei vi damer tenker som regel ikke i de baner. Vi går på byen for å være med venner, høre på musikk og sosialisere med venner og bekjente vi ikke har møtt på en stund, ikke for at desperate menn på sjekkern skal komme å slå seg ned med oss for å få pule. Minner meg om 40 og 50 åringer på brun pub, good bye og nei takk! 

Anonymkode: a0933...689

Jeg sier bare at jeg tenker litt i samme baner mtp å finne et greit bord. Han er mer opptatt å flytte oss til bedre bord, han snakker om å sette seg hit eller dit ved bordet, lenger inn, gi plass til at andre evt kan sette seg med oss før det i det hele tatt har vært noen ved bordet vårt osv.

Alder spiller ingen rolle sånn sett, han/vi kan være 20 eller 50. Kanskje man er mer bevisst på dette og mer erfaren når man har vært ute på byen i noen år.

[AnonymBruker]

Jeg setter meg der det er ledig, helst langs en vegg, eller i en bås, slik at jeg kan være med vennene mine.

Om vi må sitte mer midt i lokalet, slik at nabobordene lett kan komme i kontakt med oss, så er sjansen stor for at vi flytter oss etterhvert, til ett annet utested, eller ett bord lengre unna.

Singel kvinne på 37 her, går ut med single venner mellom 30 og 50.

Anonymkode: d1899...e52

[norw]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg setter meg der det er ledig, helst langs en vegg, eller i en bås, slik at jeg kan være med vennene mine.

Om vi må sitte mer midt i lokalet, slik at nabobordene lett kan komme i kontakt med oss, så er sjansen stor for at vi flytter oss etterhvert, til ett annet utested, eller ett bord lengre unna.

Singel kvinne på 37 her, går ut med single venner mellom 30 og 50.

Anonymkode: d1899...e52

Sikkert derfor noen utesteder velger inndeling i båser, så man ikke er nødt til å sitte åpent og mer "utsatt" til. Kompisen min, og andre, vil gjerne ofte til et slikt sted, i hvert fall iløpet av kvelden, mens jeg heller vil til et mer åpent lokale. Litt rart at kompisen vil til et sted som er relativt lukket, men han danser i det minste og kanskje han ikke helt ser hvor lukket det er, er for optimistisk mtp at damer skal sette seg ved bordet vårt osv, som skjer omtrent aldri.

[AnonymBruker]

norw skrev (29 minutter siden):

Jeg sier bare at jeg tenker litt i samme baner mtp å finne et greit bord. Han er mer opptatt å flytte oss til bedre bord, han snakker om å sette seg hit eller dit ved bordet, lenger inn, gi plass til at andre evt kan sette seg med oss før det i det hele tatt har vært noen ved bordet vårt osv.

Alder spiller ingen rolle sånn sett, han/vi kan være 20 eller 50. Kanskje man er mer bevisst på dette og mer erfaren når man har vært ute på byen i noen år.

Da tenker jeg at man er enda mer desperat. Når jeg var 18 var det gjerne sånn at om en av oss jentene så noen vi crushet på så avtalte vi å gå på samme utested igjen helgen etter for å prøve å sette de i kontakt. Men når vi var 18 var alt med uteliv nytt og spennende og hele livet handlet omtrent bare om venner og å utvide omgangskretsen. 

Om man fortsatt er der når man er 40 å drar på byen for å sjekke, prøve å tilrettelegge for høyere sjanser og se  på hver og en dame som kommer inn døra og prøve å sette seg sammen når folk flest for lengst har vokst opp, slått seg til ro og lagt om livet, ja da syns jeg man er temmelig desperat. 

Jeg skal ikke si at jeg aldri har hatt en hyggelig prat med noen fremmede menn jeg har delt bord med, men setter vi oss der er det fordi det er fullt overalt ellers så vi ikke har noe valg og det har alltid vært bummer når noen av disse tolker normal høflighet og jovial fylleprat som noe invitasjon til å tafse eller tro vi er interesserte. Det værste er når vi har bord og noen menn kommer å slår seg ned for å prate med oss.. Ehh neitakk! Greit nok hvis de holder seg for seg selv på andre siden av bordet, da kan vi godt dele bord men tror ingen syns det er spesielt gøy eller behagelig med fulle desperate menn på sjekkern. 

Anonymkode: a0933...689

[norw]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da tenker jeg at man er enda mer desperat. Når jeg var 18 var det gjerne sånn at om en av oss jentene så noen vi crushet på så avtalte vi å gå på samme utested igjen helgen etter for å prøve å sette de i kontakt. Men når vi var 18 var alt med uteliv nytt og spennende og hele livet handlet omtrent bare om venner og å utvide omgangskretsen. 

Om man fortsatt er der når man er 40 å drar på byen for å sjekke, prøve å tilrettelegge for høyere sjanser og se  på hver og en dame som kommer inn døra og prøve å sette seg sammen når folk flest for lengst har vokst opp, slått seg til ro og lagt om livet, ja da syns jeg man er temmelig desperat. 

Jeg skal ikke si at jeg aldri har hatt en hyggelig prat med noen fremmede menn jeg har delt bord med, men setter vi oss der er det fordi det er fullt overalt ellers så vi ikke har noe valg og det har alltid vært bummer når noen av disse tolker normal høflighet og jovial fylleprat som noe invitasjon til å tafse eller tro vi er interesserte. Det værste er når vi har bord og noen menn kommer å slår seg ned for å prate med oss.. Ehh neitakk! Greit nok hvis de holder seg for seg selv på andre siden av bordet, da kan vi godt dele bord men tror ingen syns det er spesielt gøy eller behagelig med fulle desperate menn på sjekkern. 

Anonymkode: a0933...689

Vet ikke hvorfor du nevner desperasjon. Er egentlig ingenting som tyder på at noen av oss er desperate. Kompisen min har til og med nevnt at han har blitt mer selektiv etter hvert.