Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Med dette innlegget ønsker jeg konstruktive og reflekterte tilbakemeldinger. Da jeg sliter enormt med å forholde meg til dagens situasjon. 

Mannen og jeg har tre døtre ilag, to tenåringer. Vi har slitt med forholdet i noen år, gnist og være på kjærestekanal. Vi har vært sammen i over 20 år, alltid vært gode sjelevenner og er i 40 årene. I ettertid ser jeg at jeg begynte å bli utrygg på ham da jeg opplevde han som emosjonelt utilgjengelig. Vi fikk nok et kommunikasjonsmønster preget av jeg kjefta (forsøk på å få kontakt) han stonewalling. I en tid før d grusomme skjedde begynte han å hinte forsiktig om at vi ikke hadde samme interesser og at vi kanskje ikke hadde så mye felles mer. Etter julebord (begge jobber som lærere) kom han til meg og sa at han ikke hadde kjærestefølelser og skulle kansje flyttet ut. 8 mnd utroskap med kollega ble etterhvert et faktum. Hun har gått aktivt til verks for å få han på kroken, da hun var på tur å forlate sin mann, de er nå skilt. De har brukt skolen som arena for å treffes (hennes kontor). Planlagt hotellopphold en hel helg der de kjørte fra skolen hvor hun lå i baksete på bilen vår og flirte for å ikke bli oppdaget.

Sex i familiebilen vår der barna har sittet i bilstoler. Uten kondom beskyttelse da han har stolt på henne. 

Snapstrike i månedsvis. Mannen var i denne tida meget fortvilt og sa han bare ville ha det bra. Har vel ikke hatt det bra med meg i forholdet da.. uansett kom det for min del ut av det med traumer, sykemelding og psykologbehandling. 

Vi bor på en liten plass. Ene datter gikk på samme idrett som hennes, uten at jeg fikk vite det. Gikk rundt på ulike arrangement og visste ikke alt de har holdt på med. Hun holder seg med mine gamle klassevenninner og er en profilert person som alle vet hvem er. 

Kjenner meg helt ødelagt. Nedverdiget og alt jeg trodde på er knust i grus!! Følelse av å bli så lurt og ikke tatt ansvar for barna kan få vite det.. hun sa hun ikke brydde seg for sin del da hun var ferdig med sin mann. 

Mannen vender på forklaringen, men kan ikke komme unna at han har sagt at spenning, gnist var noe av motivet. Noe han benekter nå da han mener han var så langt nede at hun var som en trygghet. 

Har gått over 1 år, parterapi hjelper lite. Å skulle gi opp livets store prosjekt med alle barna fremstår helt forferdelig.

 Mannen angrer på det han har gjort, mener jeg må tenke fremover og ikke bry meg om henne, det gjør ikke han, han jobber samme skole som henne fortsatt.. likevel kjenner jeg meg utrygg på at han er med meg bare fordi han innså at hun var ikke på det mentale nivået som ønsket. 

Noen synspunkter?

Anonymkode: bf156...cfa

  • Hjerte 12
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Gå. Bare gå. 

Anonymkode: 3013c...fa9

  • Liker 35
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Forstår du ikke hvor dumt det er å kaste bort livet sitt på å tviholde på et forhold? Du har bare et liv.

Anonymkode: 5df70...c8b

  • Liker 13
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

 

I løpet av 25 år sammen så skulle man tro alle positive gjennom disse årene skulle veie opp for en liten blemme som utroskap..

Hva med de neste 25 årene, tror du de vil uten kriser og nedturer? 

Dessuten, er du flink nok til å se hva han ble drevet til med all den kjeftingen din? 

Anonymkode: 8ec77...76c

  • Liker 6
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Hei! Jeg har det ganske likt som deg, men en veldig lik situasjon. Her er barna yngre enn dine, og det er dem og dette livsprosjektet du nevner som holder meg igjen. Her er vi også uenige om hvordan komme videre. Han vil jeg skal glemme, mens jeg er helt knust. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg heller. 

Anonymkode: 9ff61...21d

  • Liker 1
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Mitt synspunkt: Be han dra til h****** og komme seege ut. Også ha kun konktakt med han når det gjelder ungene (og oppgjør i forbindelse med bruddet)

Still deg helt utilgjenglig for han på alle andre plan.

Anonymkode: 192a9...87c

  • Liker 8
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

8 mnd utroskap med kollega ble etterhvert et faktum. Hun har gått aktivt til verks for å få han på kroken, da hun var på tur å forlate sin mann, de er nå skilt. De har brukt skolen som arena for å treffes (hennes kontor). Planlagt hotellopphold en hel helg der de kjørte fra skolen hvor hun lå i baksete på bilen vår og flirte for å ikke bli oppdaget.

Sex i familiebilen vår der barna har sittet i bilstoler. Uten kondom beskyttelse da han har stolt på henne. 

 

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

I løpet av 25 år sammen så skulle man tro alle positive gjennom disse årene skulle veie opp for en liten blemme som utroskap..

Hva med de neste 25 årene, tror du de vil uten kriser og nedturer? 

Dessuten, er du flink nok til å se hva han ble drevet til med all den kjeftingen din? 

Anonymkode: 8ec77...76c

En liten blemme???

Anonymkode: 192a9...87c

  • Liker 18
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet

Kjendiser? Skulle likt og visst. De fortjener uthenging. Stå på t.s. Dette må være knalltøft.

Anonymkode: fe45c...628

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

I løpet av 25 år sammen så skulle man tro alle positive gjennom disse årene skulle veie opp for en liten blemme som utroskap..

Hva med de neste 25 årene, tror du de vil uten kriser og nedturer? 

Dessuten, er du flink nok til å se hva han ble drevet til med all den kjeftingen din? 

Anonymkode: 8ec77...76c

Det der er helt drøy victim blaming. Hvordan forholdet har skrantet er med på å forklare hvorfor det ble lettere for han å gjøre det han gjorde. Men hun drev han ikke til å viljeløst være utro, juge og ydmyke henne i månedsvis. Skrantende forhold kan drive en til å slå opp. Og det er det han burde gjort, om han ville ut. Å være utro over tid på denne måten er noe man gjør bevisst, man velger å knuse den man har levd med et halvt liv og som har født barna sine.

Anonymkode: 9ff61...21d

  • Liker 13
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

I løpet av 25 år sammen så skulle man tro alle positive gjennom disse årene skulle veie opp for en liten blemme som utroskap..

Hva med de neste 25 årene, tror du de vil uten kriser og nedturer? 

Dessuten, er du flink nok til å se hva han ble drevet til med all den kjeftingen din? 

Anonymkode: 8ec77...76c

Iløpet av 25 år og flere barn skulle man tro han hadde samvittighet nok til å ikke gå bak ryggen på sin kone. Det burde alle ha i et forhold, hvor vanskelig kan det være å avslutte det man tydeligvis ikke føler fungerer før man velger å gå bak ryggen til noen. Man er enten feig eller samvittighetsløs for å gjøre noe sånt. 

Anonymkode: aa08f...2d4

  • Liker 10
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Du påtar deg all skam og skyld. Her bør du flytte ut (for en periode) og fortelle alle hva hun og mannen din har gjort. Det er de som bør skamme seg og føle skyld. 

Anonymkode: b0233...c2c

  • Liker 2
  • Nyttig 7
AnonymBruker
Skrevet

Vært sammen i 10 år, han dreit seg ut som faen. 

Kjenner ekstrem kvalme bare av å tenke på alt jeg har funnet meg i i alle disse årene. 

Ikke har jeg kontrollert han på noen som helst måte. Han kunne være ute og jobbet i 12 timer 6 dager i uken. Kunne ikke  bry meg.  Innerst inne visste jeg, men ikke at det var så alvorlig. 

Lever nå som to ansatte i familien AS til barna blir litt eldre. Han vet han har ødelagt en del av oss han aldri kommer til å fikse. Han jobber fulltid på å holde meg hos seg fordi han ikke tåler tanken på at en annen skal pule meg. 

 

Anonymkode: eff40...c03

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vært sammen i 10 år, han dreit seg ut som faen. 

Kjenner ekstrem kvalme bare av å tenke på alt jeg har funnet meg i i alle disse årene. 

Ikke har jeg kontrollert han på noen som helst måte. Han kunne være ute og jobbet i 12 timer 6 dager i uken. Kunne ikke  bry meg.  Innerst inne visste jeg, men ikke at det var så alvorlig. 

Lever nå som to ansatte i familien AS til barna blir litt eldre. Han vet han har ødelagt en del av oss han aldri kommer til å fikse. Han jobber fulltid på å holde meg hos seg fordi han ikke tåler tanken på at en annen skal pule meg. 

 

Anonymkode: eff40...c03

Med andre. Faen ta sånn griser som kaller seg en såkalt mann, når de ikke har baller nok til å avslutte et forhold før de hopper på et annet hull.

Klemmer sendes fra øst og vest❤

Anonymkode: eff40...c03

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Skrevet

Du har jo mistet tilliten til han? Tror jeg og han var utro i mot deg det er ikke greit. Hvordan vet du om han ikke er det på nytt? Hvis du klarer å godta hans utroskap så er det ditt valg. Kvinner er forskjellige. Noen godtar alt av en mann andre ikke. Jeg ville ha gått fordi tilliten er borte. Men så har dere barn? 

AnonymBruker
Skrevet

 Snakk om å skite i det blå skapet. 

Anonymkode: 2cfe7...a1c

AnonymBruker
Skrevet

Det var 25 år rett i vasken det fra hans side. Han angrer jo ikke, det her pågikk over tid og var godt planlagt og skjult bak ryggen din på kalkulert vis. Han hadde sex med hun i familiebilen deres og visste godt hvor lavmål og respektløst det er men han gjorde det alikevel vel. Han angrer bare for at han ble tatt. Jeg hadde ALDRI tilgitt en mann som viser SÅ lite respekt for forholdet at han gjør noe så kalkulert! Og om du er dum og naiv nok til å tilgi så kan du ALDRI stole på han igjen, du vil bli psyk av å gå rundt å mistenke og føle usikkerhet hele tiden og hvordan han nå fraskriver seg ansvar for konsekvensene han har skapt, og ikke vil snakke om det og mener at du er problemet som ikke vil gå videre viser igjen hvor respektløs og lite empati han faktisk har. Han har null empati for hvordan dette skader og setter spor hos den bedratte, han tenker kun på seg selv fordi han ikke vil ha mer bråk og stress. Han tror han bare kan styre på som han vil og slippe unna med deg, og nettopp pga den innstillingen så kommer det til å skje igjen også. 

Gå! Ditt liv er verdt så mye mer enn dette! 

Anonymkode: 2c883...13d

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Tata for now you flang! 

Anonymkode: e6710...69b

Skrevet

Det er kun han som er ansvarlig overfor deg. Han har ikke blitt lurt eller forført. Han har gått helt selv, og har bedratt deg med viten og vilje i mange måneder.
En ting er at han angrer, noe annet er om han fortsatt ønsker et forhold med deg, eller om han ønsker å gå.

Et år med parterapi uten framgang? Da er det lite håp for å finne tilbake. Jeg ville ha brutt, for barnas skyld.
Å leve på en løgn er aldri bra for noen.

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

 

I løpet av 25 år sammen så skulle man tro alle positive gjennom disse årene skulle veie opp for en liten blemme som utroskap..

Hva med de neste 25 årene, tror du de vil uten kriser og nedturer? 

Dessuten, er du flink nok til å se hva han ble drevet til med all den kjeftingen din? 

Anonymkode: 8ec77...76c

Hilsen utro mann som er bitter for at kona dumpa han og prøver å få andre damer til å finne seg i utroskap 

:sarkasme:

Anonymkode: 2c883...13d

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje du ikke burde vært så kjerring og kjeftet så mye da. You reap what you sow.

Anonymkode: 51280...48e

  • Liker 1
  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...