Mistet kontakten med personen som har betydd mest for meg i hele mitt liv?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg trenger noen gode råd, da jeg har en litt kjip situasjon. Jeg er 19 år nå, men "historien" tar sted 3 år tilbake ca. Det kan høres litt teit ut til å begynne med, men hadde satt pris på råd. 

Jeg fikk gjennom en felles venn snappen til en fyr, og vi snappa mye. Det var ikke bare bilder frem og tilbake, men vi genuint skrev MYE til hverandre. Vi snakket om hvordan livet var, og vi hadde en tilknytning til hverandre jeg aldri har opplevd før. Både jeg og han hadde en utrolig kjip periode i livet der jeg slet med dårlige venne- og familierelasjoner, samt spiseforstyrrelse. Han slet også med vennskapelige forhold, og han slet mye med det å føle seg svært ensom til tross for det sosiale livet han hadde. Vi prøvde i best mulige grad å hjelpe hverandre gjennom det vi slet med, men vi bodde 3 timer unna hverandre. Vi møttes aldri i virkeligheten, så når jeg utviklet noen følelser for han benektet jeg tankene fordi jeg følte meg teit som forelska meg i en fyr jeg aldri hadde møtt. Dessuten tenkte jeg at jeg ikke hadde noen sjanse med han, så jeg lot være å si noe. 

Vi snakket ofte mye om hvor mye vi satte pris på hverandre. Vi ringte ofte hverandre også, og da pratet vi i timesvis om alt og ingenting. Jeg var så utrolig genuint glad i han som et menneske, og jeg føler jeg prøvde mitt beste å få han til å forstå det. Han sa mye fint om meg, men jeg tok det liksom ikke helt til meg. 

Vi snakket trutt i 1,5 år, og så begynte kontakten å skli ut fordi en veninne av meg tok mobilen min, og sa veldig masse stygt om han til han. Dette var ikke ting jeg hadde sagt til henne, men ting hun fant på fordi hun var sjalu over kontakten jeg hadde med han. Jeg beklaget meg så klart til han med en gang, men kontakten ble aldri helt den samme. 

Jeg fortsatte å minne han på at han betydde helt utrolig mye for meg i den kjipe perioden min, og at jeg kunne kommet utrolig dårlig ut av situasjonen min om det ikke var for hans konstante støtte. Han sa det samme til meg, og sa at han uten meg kanksje ikke hadde vært her. 

Han fikk seg kjæreste rundt november 2022, og grunnet det har pratingen vår sklidd helt ut. Det er fordi jeg ikke "tør" å skrive noe til han, fordi jeg er redd for at dama hans skal åpne snappen min, og misforstå hele situasjonen og tro jeg skal "stjele" han. Jeg har på en måte konstatert at det er bedre å ha han litt, enn å miste han helt. For hadde hun gått bananas kan jeg banne på at vi iallfall ikke hadde snakket mer. Ikke fordi han ikke hadde villet, men fordi han er et for genuint menneske til å ville såre henne.

I det siste har jeg tenkt MYE på han. Ikke på en sånn romantisk måte, men sånn at jeg savner den kontakten vi hadde. Og etter mye refleksjon har jeg kommet frem til at jeg tror han kanskje likte meg også. 

HVA FAEN SKAL JEG GJØRE? Alt jeg vil er å dra å møte han, og gi han en stor klem og fortelle han hvor utrolig mye han enda betyr for meg. Men altså vi snakker så vidt, han har dame, og hva om han ikke tenker det samme? Det gjør så utrolig vondt å vite at jeg kanskje har mistet den mest genuine vennen jeg noen gang har hatt. Jeg vet dette høres helt sjuk klisje ut, men han var så sykt snill og forståelsesfull. 

Jeg ønsker ikke hatkommentarer som forteller meg hvor teit jeg er som skriver så mye om en så liten situasjon, fordi selv om det kanskje virker dust er jeg genuint lei meg for situasjonen jeg står i. Hva skal jeg gjøre? Kan jeg kontakte han, og fortelle han hva jeg føler? Jeg tror ikke han hadde tatt det negativt, men jeg er bare så redd for at dama skal se det. Skal jeg spørre om å ringe han? skal jeg akseptere at livet er sånn, og gå videre? Kanskje dere tenker det er en dum forelskelse, men jeg har genuint aldri følt en så sterk tilknytning til noen før, ikke engang familien min, til tross for at jeg elsker dem også. 

Anonymkode: 15817...1b3

[AnonymBruker]

Han er i et forhold med ei han sannsynligvis elsker høyt. Du ligger så klart unna. 
Han har gått videre med livet og det må du og. 

Anonymkode: 39546...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han er i et forhold med ei han sannsynligvis elsker høyt. Du ligger så klart unna. 
Han har gått videre med livet og det må du og. 

Anonymkode: 39546...829

Ja så klart mener jeg ikke å "stjele" han fra henne, slik som jeg nevnte i innlegget også. Det handler mer om å understreke hvor mye han har betydd for meg. 
Kan godt være han har gått videre med livet. 
Ts

Anonymkode: 15817...1b3

[Carrot]

Du kan jo sende en "hey, kom til å tenke på deg og håper du har det skikkelig bra om dagen sammenmed xxxnavnpådamaxxx" det kan ikke misforståes, og det er ikke å stjele noen.. 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (Akkurat nå):

Du kan jo sende en "hey, kom til å tenke på deg og håper du har det skikkelig bra om dagen sammenmed xxxnavnpådamaxxx" det kan ikke misforståes, og det er ikke å stjele noen.. 

Ja det var faktisk en smart tilnærming. 
Min genuint største frykt er at han eller hun skal tro jeg vil ødelegge noe, for det vil jeg ikke. Jeg er utrolig lykkelig på hans vegne, liksom. 

Kanskje jeg skal gå for den varianten der, takk.
TS

Anonymkode: 15817...1b3

[Frøkenfryden]

Jeg tror jeg kanskje ville tenkt at det som var, det var kjempeviktig i livet mitt og betydde enormt mye og hadde en verdi, men at nå er det litt forbi. Dere trengte hverandre og det styrket nok også båndet. Selv om det er litt over var det viktig og betydelig for dere begge. En relasjon betyr ikke mindre selv om den glir over. Er kanskje greiest å gå videre nå. Brutalt, jeg vet. Men.. Det er det jeg tenker. Tror det kan bli rot å prøve få tilbake det som var.

[AnonymBruker]

Frøkenfryden skrev (5 minutter siden):

Jeg tror jeg kanskje ville tenkt at det som var, det var kjempeviktig i livet mitt og betydde enormt mye og hadde en verdi, men at nå er det litt forbi. Dere trengte hverandre og det styrket nok også båndet. Selv om det er litt over var det viktig og betydelig for dere begge. En relasjon betyr ikke mindre selv om den glir over. Er kanskje greiest å gå videre nå. Brutalt, jeg vet. Men.. Det er det jeg tenker. Tror det kan bli rot å prøve få tilbake det som var.

Du har kanskje et poeng her.. 
Det er jo brutalt, som du sier. Men kanskje det er det som skal til i dette tilfellet. 

Jeg aner ikke jeg, blir bare veldig trist av tanken på at det viktigste mennesket i mitt liv ‘forsvinner’ for meg. 

Takk for svar❤️

Ts

Anonymkode: 15817...1b3

[Glenda27]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei!

Jeg trenger noen gode råd, da jeg har en litt kjip situasjon. Jeg er 19 år nå, men "historien" tar sted 3 år tilbake ca. Det kan høres litt teit ut til å begynne med, men hadde satt pris på råd. 

Jeg fikk gjennom en felles venn snappen til en fyr, og vi snappa mye. Det var ikke bare bilder frem og tilbake, men vi genuint skrev MYE til hverandre. Vi snakket om hvordan livet var, og vi hadde en tilknytning til hverandre jeg aldri har opplevd før. Både jeg og han hadde en utrolig kjip periode i livet der jeg slet med dårlige venne- og familierelasjoner, samt spiseforstyrrelse. Han slet også med vennskapelige forhold, og han slet mye med det å føle seg svært ensom til tross for det sosiale livet han hadde. Vi prøvde i best mulige grad å hjelpe hverandre gjennom det vi slet med, men vi bodde 3 timer unna hverandre. Vi møttes aldri i virkeligheten, så når jeg utviklet noen følelser for han benektet jeg tankene fordi jeg følte meg teit som forelska meg i en fyr jeg aldri hadde møtt. Dessuten tenkte jeg at jeg ikke hadde noen sjanse med han, så jeg lot være å si noe. 

Vi snakket ofte mye om hvor mye vi satte pris på hverandre. Vi ringte ofte hverandre også, og da pratet vi i timesvis om alt og ingenting. Jeg var så utrolig genuint glad i han som et menneske, og jeg føler jeg prøvde mitt beste å få han til å forstå det. Han sa mye fint om meg, men jeg tok det liksom ikke helt til meg. 

Vi snakket trutt i 1,5 år, og så begynte kontakten å skli ut fordi en veninne av meg tok mobilen min, og sa veldig masse stygt om han til han. Dette var ikke ting jeg hadde sagt til henne, men ting hun fant på fordi hun var sjalu over kontakten jeg hadde med han. Jeg beklaget meg så klart til han med en gang, men kontakten ble aldri helt den samme. 

Jeg fortsatte å minne han på at han betydde helt utrolig mye for meg i den kjipe perioden min, og at jeg kunne kommet utrolig dårlig ut av situasjonen min om det ikke var for hans konstante støtte. Han sa det samme til meg, og sa at han uten meg kanksje ikke hadde vært her. 

Han fikk seg kjæreste rundt november 2022, og grunnet det har pratingen vår sklidd helt ut. Det er fordi jeg ikke "tør" å skrive noe til han, fordi jeg er redd for at dama hans skal åpne snappen min, og misforstå hele situasjonen og tro jeg skal "stjele" han. Jeg har på en måte konstatert at det er bedre å ha han litt, enn å miste han helt. For hadde hun gått bananas kan jeg banne på at vi iallfall ikke hadde snakket mer. Ikke fordi han ikke hadde villet, men fordi han er et for genuint menneske til å ville såre henne.

I det siste har jeg tenkt MYE på han. Ikke på en sånn romantisk måte, men sånn at jeg savner den kontakten vi hadde. Og etter mye refleksjon har jeg kommet frem til at jeg tror han kanskje likte meg også. 

HVA FAEN SKAL JEG GJØRE? Alt jeg vil er å dra å møte han, og gi han en stor klem og fortelle han hvor utrolig mye han enda betyr for meg. Men altså vi snakker så vidt, han har dame, og hva om han ikke tenker det samme? Det gjør så utrolig vondt å vite at jeg kanskje har mistet den mest genuine vennen jeg noen gang har hatt. Jeg vet dette høres helt sjuk klisje ut, men han var så sykt snill og forståelsesfull. 

Jeg ønsker ikke hatkommentarer som forteller meg hvor teit jeg er som skriver så mye om en så liten situasjon, fordi selv om det kanskje virker dust er jeg genuint lei meg for situasjonen jeg står i. Hva skal jeg gjøre? Kan jeg kontakte han, og fortelle han hva jeg føler? Jeg tror ikke han hadde tatt det negativt, men jeg er bare så redd for at dama skal se det. Skal jeg spørre om å ringe han? skal jeg akseptere at livet er sånn, og gå videre? Kanskje dere tenker det er en dum forelskelse, men jeg har genuint aldri følt en så sterk tilknytning til noen før, ikke engang familien min, til tross for at jeg elsker dem også. 

Anonymkode: 15817...1b3

Høres ut som en veldig kjip situasjon! Og jeg skjønner det er tungt.. Kanskje du kan prøve å spørre om å ringe han? Eller evt. kan du jo spørre han hvordan det går, og som noen her nevnte tidligere, skyte inn at du håper det går bra med dem som par også. Da kan det ikke stilles så mange spørsmål. Men skjønner det er kleint om det er hun som åpner da. Du kan jo spørre om å ringe han en kveld, bare for å prate ut om noe? 

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt TS. Det er en sorg som er veldig overveldende. Man blir stående alene der hvor man tidligere var to. Du kjenner på en omsorg og kjærlighet for noen som ikke lenger bryr seg. Plutselig velger h*n noen andre. Og du vet ikke om du skal vente og holde vennskapet på pause, eller om du skal gå videre. Ofte får man ikke noe ordentlig svar fra den andre parten heller. 

I etterpåklokskapens navn når jeg i dag ser hvor lang tid det tok for meg å komme meg ordentlig videre i livet, og hvor mye tid og krefter jeg kastet bort på noe som allerede var ødelagt og ikke til å redde.. hvis jeg skal gi deg et velment og godt råd (og hvis jeg hadde hatt muligheten til å gå tilbake og gjort ting annerledes) så er det rådet: ikke ta kontakt. Samle sammen de gode minnene du har fra han inne i hjertet ditt men legg litt lokk på de akkurat nå. Men gå videre. Jeg vet det er tøft men jeg lærte the hard way at det var det eneste rette. Blokker om det er det som må til for at du ikke skal bli svak f.eks i fylla. For min del trengte jeg ikke å blokkere for jeg hørte aldri fra han igjen. Nå er dette snart 10 år siden.

Ønsker deg alt godt TS 💛

 

Anonymkode: dc575...fa3

[AnonymBruker]

The one that got away. 

Han kommer til å være i hjertet ditt for alltid ❤️

Anonymkode: f8f1a...e54

[AnonymBruker]

Du har jo på en måte mistet han, eller det dere hadde i fellesskap sammen. Da har du igrunn ingenting å tape på ved å sende en hyggelig snap om at du tenker på han, lurer på om han har det bra, at du satte så pris på kontakten og om det ville være greit for han å fremdeles støtte deg når du har det vanskelig. Å være ærlig og oppriktig om intensjonene sine er nok det beste. Det er få genuine mennesker som liker å spille spill. Tror de fleste setter pris på å vite at de er betydningsfulle og kan ta stilling til om de er istand til å være en støtte eller om det må vente på dette tidspunktet. Det kan hende forholdet er nytt og derfor vil være vanskelig å ha en slik kontakt. Og da handler det ikke om deg, og det kan kanskje være godt å få vite også. Den som intet våger, intet vinner

Anonymkode: 6a6de...627

[AnonymBruker]

Jeg har vært i noenlunde samme situasjon. 

Hadde en venn som jeg hadde mest kontakt med på meldinger etc. Han betydde utrolig mye for meg, og han var mitt sikkerhetsnett. Det var hele tiden jeg som trengte han og han som hjalp meg. Han hadde nok et sånn frelser-behov - og jeg hadde stort behov for hjelp. 

Av uforutsette hendelser brøt vi kontakten, og jeg var helt knust. 

Så, nå mange år etter vil jeg si at det kanskje var noe av det beste som skjedde meg, at vi ikke hadde kontakt lenger. Jeg ble nødt til å håndtere livet mitt og ikke bare klage til han. Jeg ser i ettertid at mange kvelder så var det kontakten med han, og muligheten til å "tømme" alt det negative over han som dro meg ned. Når jeg ikke hadde han lenger så fikk jeg spinnet meg ned i elendigheten på samme måte. 

Poenget er, kanskje kan det komme noe godt ut av dette?

Anonymkode: c84f6...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2023 den 10.37):

Ja så klart mener jeg ikke å "stjele" han fra henne, slik som jeg nevnte i innlegget også. Det handler mer om å understreke hvor mye han har betydd for meg. 
Kan godt være han har gått videre med livet. 
Ts

Anonymkode: 15817...1b3

Spør han da? Er det ok for deg og dama di at vi har tett kontakt som tidligere? Kanskje det ligger hos ham og ikke dama, at han "automatisk" velger å ta avstand fordi han respekterer dama si, kanskje han selv ikke hadde likt at dama har en sånn type guttevenn som du er jentevenn for han? 

Anonymkode: 7c09e...61d

[AnonymBruker]

Hei, navn! Jeg vil bare si at jeg savner den beste vennen min, tørr ikke ta kontakt da det er mange som ikke liker at partner har venner av motsatt kjønn. Håper du og fruen har det bra sammen. Er det en mulighet for at du kan ringe meg når det passer deg/dere? 

Anonymkode: 7a3db...4c8