”et avslappet forhold“

[AnonymBruker]

Jeg er en 32 år gammel kvinne, i et forhold med en 35 år gammel mann. Vært sammen i ett år nå, da vi først ble sammen var han nylig ut av et fem års langt samboerskap og jeg hadde vært singel i kun ett halvt år. 
Derfor bestemte vi oss for å ta ting sakte, til tross for at vi begge kjappt ble forelsket og avtalte å være oss to. 
Han var den som var mest tydlig om at vi skulle ta det sakte, men også den første til å si at han er glad i meg, så at han elsker meg, så kom han med et ønske om å bo sammen de ukene vi ikke har barna (begge har barn fra tidligere forhold). 
 

Det jeg ikke helt forstår, er at han virker litt av og på følelsesmessig. Eller rettere sakt: På melding er han klisje, mens når vi er sammen er han ofte nesten litt stengt, som om han var redd for å si noe på en måte. I går kom jeg til han etter en lang og slitsom dag på jobb, jeg var veldig trøtt hele ettermiddagen og i egne øyne en lite kul person å henge med. Jeg fortalte han at jeg er litt redd han blir lei av meg når jeg er så trøtt som jeg er. Da sa han at “du glemmer hvor avslappet forholdet her er! Blir jeg lei ber jeg deg gå hjem, og samma gjelder deg“. Jeg er enig i den siste biten, men reagerer på at han synes forholdet vårt ikke er seriøst men kun avslappet. 
Det stemmer ikke overens med hans påstander om at han elsker meg, savner meg når vi ikke er sammen, at han ønsker jeg var mere med han, osv. 

Dette gjør meg usikker, tatt opp med han ved flere anledninger uten å egentlig få noe godt svar. Jeg er enig i å ta ting sakte, ikke forhaste seg inn i noe nytt - helt enig.
Men nå er vi ikke en gang offentlig enda, noe som også begynner å bekymre meg litt. Han sier han ønsker å vente til høsten (ca. 1,5 år mener han er fin tid å vente med sont) med å blande inn barn og familie, et par kompiser vet om meg og har møtt meg ved noen anledninger, men ikke noe mere enn det. 
 

Jeg kjenner jeg blir usikker, jeg føler også at etter passerte 30 så er ikke dating lett, jeg la min tid og kjærlighet på han og jeg elsker han jo. Men nå begynner jeg å undre om jeg kun blir brukt som en slags “mellomlanding“ etter hans samboerskap. 
Hva tenker dere?

Anonymkode: 424b6...1a5

[AnonymBruker]

Den kommentaren om avslappet forhold, den er nok bare en litt klumsete måte å si at han tar deg som du er og at dere kan være avslappet sammen selv om dere ikke er på topp (noe som egentlig er bra).

Det som hadde bekymret meg langt mer, det er at han ikke vil være sammen med deg offisielt og at han ikke har introdusert deg til familien. Om barna taklet skillsmissen fra deres mor dårlig så kan det være gode grunner til å vente litt ekstra med å introdusere dem, men er det ikke spesielle forhold rundt dem, så tenker jeg det ikke er noen grunn til at de i det minste kunne fått høre at far har kjæreste.

Min og mine venninners erfaring er at menn som ikke vil gjøre et forhold offisielt etter et år ikke egentlig forplikter seg til forholdet.

Anonymkode: 1b457...7cb

[frøkna]

At han ser på forholdet som avslappet betyr vel ikke nødvendigvis at han ikke tar det seriøst? Jeg ville kanskje tolket utsagnet i retning av at han føler seg trygg med deg, kan senke skuldrene og dere kan være slitne. Vise den siden for hverandre da. 

[AnonymBruker]

Enig med deg. Høres ut som han ikke er sikker på forholdet. Fornuftig å vente med å involvere barn og familie, men 1,5 år er så lenge at det mest av alt ligner på et påskudd. Bedre du tar makten litt tilbake og trekker deg litt unna, fremfor å mase på han. Du oppnår ingenting positivt med å presse han mot et forhold han kanskje ikke ønsker.

Anonymkode: 916fa...926

[AnonymBruker]

Lot meg lure av dette en gang selv, hun sa det skulle være ett avslappet og ukomplisert forhold, men hun la tydeligvis en annen betydning i ordene enn meg. Sa hun elsket meg, fikk meg til å tro vi skulle ha en fremtid, noe som viste seg å ikke være tilfelle, endte med at jeg tilslutt skjønte at hun kun brukte meg for sex, noe som knuste meg, men da måtte jeg gå, selv om det ikke var lett siden sexen var så bra. 

Et råd er å være veldig tydelig på dine behov og følelser, noe jeg ønsker jeg klarte, og klarer han ikke møte de, så er han desverre ikke rett mann. Jeg opplever at veldig mange kvinner ikke er så tydelig som de selv tror, så her snakker vi inn med teskje. Håper det ordner seg for dere 

Anonymkode: 431f5...9fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Enig med deg. Høres ut som han ikke er sikker på forholdet. Fornuftig å vente med å involvere barn og familie, men 1,5 år er så lenge at det mest av alt ligner på et påskudd. Bedre du tar makten litt tilbake og trekker deg litt unna, fremfor å mase på han. Du oppnår ingenting positivt med å presse han mot et forhold han kanskje ikke ønsker.

Anonymkode: 916fa...926

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Den kommentaren om avslappet forhold, den er nok bare en litt klumsete måte å si at han tar deg som du er og at dere kan være avslappet sammen selv om dere ikke er på topp (noe som egentlig er bra).

Det som hadde bekymret meg langt mer, det er at han ikke vil være sammen med deg offisielt og at han ikke har introdusert deg til familien. Om barna taklet skillsmissen fra deres mor dårlig så kan det være gode grunner til å vente litt ekstra med å introdusere dem, men er det ikke spesielle forhold rundt dem, så tenker jeg det ikke er noen grunn til at de i det minste kunne fått høre at far har kjæreste.

Min og mine venninners erfaring er at menn som ikke vil gjøre et forhold offisielt etter et år ikke egentlig forplikter seg til forholdet.

Anonymkode: 1b457...7cb

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Lot meg lure av dette en gang selv, hun sa det skulle være ett avslappet og ukomplisert forhold, men hun la tydeligvis en annen betydning i ordene enn meg. Sa hun elsket meg, fikk meg til å tro vi skulle ha en fremtid, noe som viste seg å ikke være tilfelle, endte med at jeg tilslutt skjønte at hun kun brukte meg for sex, noe som knuste meg, men da måtte jeg gå, selv om det ikke var lett siden sexen var så bra. 

Et råd er å være veldig tydelig på dine behov og følelser, noe jeg ønsker jeg klarte, og klarer han ikke møte de, så er han desverre ikke rett mann. Jeg opplever at veldig mange kvinner ikke er så tydelig som de selv tror, så her snakker vi inn med teskje. Håper det ordner seg for dere 

Anonymkode: 431f5...9fa

Takk for alle svar. 

Tok dette opp i dag, og forklaringen hans var at "det er for hans egen del, han er litt rar son sett". Jeg var klar og tydelig på at jeg forstår at han ikke ønsker å haste seg inn i ting, jeg har hele veien bare hengt meg på han, han har som sakt vært først ut med alt av følelser osv. Og jeg sa også at jeg forstår, da jeg heller ikke orker å haste meg inn i noe. Men det er noe med det å holde meg såpass hemmelig, jeg ga han beskjed om at dersom det er slik at jeg er en slags "mellomlanding" til noe bedre dukker opp - så burde han bare si det. Det stemte ikke sa han, men var jo tydlig stressa under hele samtalen.

Jeg vet at han ikke bruker med for sex, det gir lite mening da vi henger sammen såpass mye og ikke alltid vi har sex heller. Men, jeg tror nok absolutt at han er usikker, at han evt ønsker å teste flere, eller noe sont. Samtidig forstår jeg ikke hvorfor han da ikke bare slår opp. 

Nei, jeg skjønner meg ikke helt på han kjenner jeg. Prøver å forstå han så godt jeg kan, prøver å sette meg selv i hans possisjon, prøver å tenke mest logisk og også ha i bakhodet at vi er alle ulike. Men med tanke på at han med alle tidligere partnere ikke har holdt noen såpass skjult, så begynner jeg å tvile på det hele

Mulig jeg blir å distansere meg som foreslått over, slutte å fokusere så mye på han og heller sette han litt på pause.

- TS (men fra annen enhet, usikker om anonymkoden er likens da🙈)

Anonymkode: 424b6...1a5

[AnonymBruker]

frøkna skrev (7 timer siden):

At han ser på forholdet som avslappet betyr vel ikke nødvendigvis at han ikke tar det seriøst? Jeg ville kanskje tolket utsagnet i retning av at han føler seg trygg med deg, kan senke skuldrene og dere kan være slitne. Vise den siden for hverandre da. 

Ja, det er sant. 

Mulig jeg overtenker da jeg er usikker på hele forholdet😐 

Anonymkode: 424b6...1a5

[Denklokemann88]

Er han en som bryr seg mye om hva andre tenker og sier? Kan være forklaringen, da er han redd for at andre kommer til å si at han gikk for fort videre etter tidligere forhold.

Han sier det bare er for hans del og at han er litt rar på det punktet, så dette kan jo være en logisk forklaring? 

Ellers, om det virkelig ikke er noen logiske forklaringer, hadde jeg gjort som du skriver, distansert meg, satt han følelsesmessig på pause. Det er ikke noen vits i å investere følelser på noen som uansett kommer til å såre deg. 

Endret 30. mars 2023 av Denklokemann88

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke han virker så veldig engasjert i forholdet ut i fra hvordan du beskriver det.

Anonymkode: 83940...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Den kommentaren om avslappet forhold, den er nok bare en litt klumsete måte å si at han tar deg som du er og at dere kan være avslappet sammen selv om dere ikke er på topp (noe som egentlig er bra).

Nei han mente det som i at med en gang det er for mye styr med ts så ber han henne gå hjem.

Alt det du beskriver forteller om en mann som for meg virker å alltid ha en fot utenfor døren, en der du må være redd for hvordan du virker eller om du er sur og lei, i tilfelle det irriterer eller går utover ham. I stede for at du kommer litt lei hjem, så tar han deg imot, så prater dere litt, ler litt kanskje, tar en klem og noen gode ord, så er det løst, men i stede så stenger han helt av og du må være redd for om det plager ham at du er opprørt.

Dette har ikke noe fremtid hvis forholdet deres er så avslappet at han aldri skal ta stilling til dine følelser

Anonymkode: f0556...8eb

[AnonymBruker]

Denklokemann88 skrev (3 minutter siden):

Er han en som bryr seg mye om hva andre tenker og sier? Kan være forklaringen, da er han redd for at andre kommer til å si at han gikk for fort videre etter tidligere forhold.

Han sier det bare er for hans del og at han er litt rar på det punktet, så dette kan jo være en logisk forklaring? 

Ellers, om det virkelig ikke er noen logiske forklaringer, hadde jeg gjort som du skriver, distansert meg, satt han følelsesmessig på pause. Det er ikke noen vits i å investere følelser på noen som uansett kommer til å såre deg. 

Nei, han er absolutt ikke typen til å bry seg om hva andre måtte tenke og tro om han. 

Jeg vet ikke om han er flau over meg, om han ønsker å vente på noe bedre eller hva det er. Men det han sier og gjør stemmer liksom ikke helt sammen, han mener at han elsker meg, savner meg når vi ikke er sammen, sender masse hjerter, kaller med beste dama han har hadd osv. Men irl så er han jo annerledes, vi skulle ut i dag og måtte vente fordi naboen var ute liksom, naboen som har sett meg minst hundre ganger før - det er det som gjorde at jeg fikk litt nok og bare tok det opp med han.

Jeg kjenner at jeg bare er lei, for jeg vet oppriktig ikke om jeg skal tro på han eller ikke. Jeg ser ikke poenget i å holde meg om han uansett ikke ønsker noe forhold med meg. Jeg forstår ikke hvorfor han da ikke bare slår opp, må jo være mye enklere for han også?

Anonymkode: 424b6...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 Jeg forstår ikke hvorfor han da ikke bare slår opp, må jo være mye enklere for han også?

Anonymkode: 424b6...1a5

Han får jo fordeler med å ha deg, sex og kos og noen å henge med. Du må se på det han gjør, ikke det han sier.

Anonymkode: 83940...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei han mente det som i at med en gang det er for mye styr med ts så ber han henne gå hjem.

Alt det du beskriver forteller om en mann som for meg virker å alltid ha en fot utenfor døren, en der du må være redd for hvordan du virker eller om du er sur og lei, i tilfelle det irriterer eller går utover ham. I stede for at du kommer litt lei hjem, så tar han deg imot, så prater dere litt, ler litt kanskje, tar en klem og noen gode ord, så er det løst, men i stede så stenger han helt av og du må være redd for om det plager ham at du er opprørt.

Dette har ikke noe fremtid hvis forholdet deres er så avslappet at han aldri skal ta stilling til dine følelser

Anonymkode: f0556...8eb

Fra en annen side så er han flink til å ivareta meg om/når jeg har hadd det tung. Alltid vært åpen på melding for eksempel, jeg har hadd mulighet til å snakke ut med han og har gjort det mange ganger.

Men det er derfor jeg også blir så forvirret. For som jeg skrev i innlegget så føler jeg at han er følelsesmessig av og på. Ene dagen elsker han meg på alle mulige måter, den andre dagen har vi bare et avslappet forhold. 

Han er nok usikker

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes ikke han virker så veldig engasjert i forholdet ut i fra hvordan du beskriver det.

Anonymkode: 83940...821

Nei, han virker veldig frem og tilbake dessverre. 

Anonymkode: 424b6...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han får jo fordeler med å ha deg, sex og kos og noen å henge med. Du må se på det han gjør, ikke det han sier.

Anonymkode: 83940...821

Det er sant

Det begynner nok å synke inn for meg at han kanskje ikke mener alt han sier, at han egentlig ikke elsker meg i det hele tatt. Vondt å innse for jeg elsker han

Anonymkode: 424b6...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fra en annen side så er han flink til å ivareta meg om/når jeg har hadd det tung. Alltid vært åpen på melding for eksempel, jeg har hadd mulighet til å snakke ut med han og har gjort det mange ganger.

Men det er derfor jeg også blir så forvirret. For som jeg skrev i innlegget så føler jeg at han er følelsesmessig av og på. Ene dagen elsker han meg på alle mulige måter, den andre dagen har vi bare et avslappet forhold. 

Han er nok usikker

Nei, han virker veldig frem og tilbake dessverre. 

Anonymkode: 424b6...1a5

På melding ja... men du skal jo leve og bo med dette mennesket, å skrive meldinger er enkel sak, men klarer han å ha et intimt forhold deg og seg imellom? Som noen over her sa, ikke se på hva han sier, eller skriver, se på hva han gjør. Det er uansett ikke nok for deg, for du sitter her usikker og skriver tråd om det, og det skjønner jeg. Denne fyren gir meg følelsen av å vente på noe som kanskje aldri kommer 

Anonymkode: f0556...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er sant

Det begynner nok å synke inn for meg at han kanskje ikke mener alt han sier, at han egentlig ikke elsker meg i det hele tatt. Vondt å innse for jeg elsker han

Anonymkode: 424b6...1a5

Hvorfor, om jeg kan spørre? Hvorfor elsker du ham? 

Anonymkode: f0556...8eb

[anonymius1]

Jeg har det ganske likt som du beskriver. Hatt et forhold til en i ca 1,5 år, men han vil ikke karakterisere oss som kjærester.. Hadde en alvorsprat i sommer, og da mente han det var for tidlig. Og om vi ikke bare kunne ha det slik vi hadde det, for vi hadde det jo så bra. "Alle" vet om oss, men om han blir spurt benekter han at vi har et forhold. Har ikke orket å ta opp igjen den diskusjonen...

Jeg prøver å finne årsaken til dette, men finner ingen grunn. Jeg vet at han ikke er ute etter å treffe andre, og vi er stort sett sammen hver dag når vi ikke har unger.

Usikker på hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal tolke han, så har dessverre ikke noen gode råd til deg. Vil bare at du skal vite at du ikke er aleine i en sånn situasjon.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

På melding ja... men du skal jo leve og bo med dette mennesket, å skrive meldinger er enkel sak, men klarer han å ha et intimt forhold deg og seg imellom? Som noen over her sa, ikke se på hva han sier, eller skriver, se på hva han gjør. Det er uansett ikke nok for deg, for du sitter her usikker og skriver tråd om det, og det skjønner jeg. Denne fyren gir meg følelsen av å vente på noe som kanskje aldri kommer 

Anonymkode: f0556...8eb

Ja, det er nettopp dette da

Jeg føler meg så dum og naiv som så lenge trodde på han, en del av meg ønsker fremdeles å tro på han. For jeg elsker han så mye, men samtidig tror jeg innerst inne at jeg vet hva sannheten er.

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor, om jeg kan spørre? Hvorfor elsker du ham? 

Anonymkode: f0556...8eb

Han er en flott mann på mange måter, gjør mye for andre, er omsorgsfull og har bringt inn veldig mye glede i mitt liv.

Samtidig så er jeg nå usikker på om noe er sant, jeg er bare forvirret selv akkurat nå.

Anonymkode: 424b6...1a5

[AnonymBruker]

anonymius1 skrev (4 minutter siden):

Jeg har det ganske likt som du beskriver. Hatt et forhold til en i ca 1,5 år, men han vil ikke karakterisere oss som kjærester.. Hadde en alvorsprat i sommer, og da mente han det var for tidlig. Og om vi ikke bare kunne ha det slik vi hadde det, for vi hadde det jo så bra. "Alle" vet om oss, men om han blir spurt benekter han at vi har et forhold. Har ikke orket å ta opp igjen den diskusjonen...

Jeg prøver å finne årsaken til dette, men finner ingen grunn. Jeg vet at han ikke er ute etter å treffe andre, og vi er stort sett sammen hver dag når vi ikke har unger.

Usikker på hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal tolke han, så har dessverre ikke noen gode råd til deg. Vil bare at du skal vite at du ikke er aleine i en sånn situasjon.

Sender deg en klem❤ Slike situasjoner er fæle å stå i

Anonymkode: 424b6...1a5

[AnonymBruker]

anonymius1 skrev (8 minutter siden):

Jeg har det ganske likt som du beskriver. Hatt et forhold til en i ca 1,5 år, men han vil ikke karakterisere oss som kjærester.. Hadde en alvorsprat i sommer, og da mente han det var for tidlig. Og om vi ikke bare kunne ha det slik vi hadde det, for vi hadde det jo så bra. "Alle" vet om oss, men om han blir spurt benekter han at vi har et forhold. Har ikke orket å ta opp igjen den diskusjonen...

Jeg prøver å finne årsaken til dette, men finner ingen grunn. Jeg vet at han ikke er ute etter å treffe andre, og vi er stort sett sammen hver dag når vi ikke har unger.

Usikker på hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal tolke han, så har dessverre ikke noen gode råd til deg. Vil bare at du skal vite at du ikke er aleine i en sånn situasjon.

Men kjære deg, er det så nøye hva grunnen til dette er? Og er det du som må finne en grunn sånn at du bare kan godta at sånn er det uten videre? Det er jo han som må komme med grunner og håpe du godtar og aksepterer. Du må forholde deg til det du vet her og nå, og ta et valg ut fra det. Det kan hende dette aldri endrer seg og at den eneste grunnen er at han vil ikke, skal du kaste vekk år av livet ditt? 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det er nettopp dette da

Jeg føler meg så dum og naiv som så lenge trodde på han, en del av meg ønsker fremdeles å tro på han. For jeg elsker han så mye, men samtidig tror jeg innerst inne at jeg vet hva sannheten er.

Han er en flott mann på mange måter, gjør mye for andre, er omsorgsfull og har bringt inn veldig mye glede i mitt liv.

Samtidig så er jeg nå usikker på om noe er sant, jeg er bare forvirret selv akkurat nå.

Anonymkode: 424b6...1a5

Du gir jo en beskrivelse av en venn eller nabo, grunnen til at jeg spør er at jeg tenker at du kanskje elsker ham pga at det er en del av deg som håper og tenker hvordan det kan bli. At hvis du tar vekk alle følelsene og det du ser, at fakta du sitter igjen med om ham, kanskje ikke gir grunnlag til å elske ham, om du skjønner? 

Du er ikke dum og naiv, du traff en fyr og håpet det skulle gå denne gangen, det gjør mest sannsynlig ikke det, du er fri til å gå og finne en ny. Du må føle at du fortjener bedre. 

Anonymkode: f0556...8eb