Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei. Jeg trenger råd om hvordan jeg skal klare å løsrive meg fra samboeren min. Jeg har et ønske om å klare å forlate han, da forholdet vårt er lagt fra stabilt og jeg føler meg tråkket på. Han endrer seg rett og slett. Noen måneder kan han være kjærlig og god, forså å være kald og likegyldig, sint og "tåler" ingen ting, hakker på det meste jeg gjør. Så plutselig litt begge deler. En runddans egentlig. Vi kan i det ene øyeblikket ønske det samme for fremtiden, ha like verdier og meninger, men så snur det fullstendig. Dette sliter meg ut. Jeg elsker han, og mine følelser har aldri endret seg, uansett hvor fæl han har vært. Men dette går jo ikke

Derfor ønsker jeg hjelp til å klare å gå, for jeg klarer det bare ikke. 

Litt kort info: Kjøpt hus for noen år siden. 50/50. Starten av 30 årende, ingen barn. Inntekten vår er ikke sånn kjempegod, men helt ok. Jeg tjener mest.  

Jeg ønsker å klare å bryte ned mine egne følelser for han. Slik jeg ser det nå klarer jeg ikke å gå, derfor må jeg sette igang denne prosessen før jeg tar det steget. Hva kan jeg gjøre? Noen med råd? 

Anonymkode: 141a4...902

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg gjorde det slutt og reiste til en venninne bosatt i annen by et par uker. Hun hadde ikke ferie, men jeg var likevel velkommen der og vi hadde det koselig når hun hadde fri. 

Et par uker er ikke mye, men det var likevel tilstrekkelig til at jeg fikk oppleve at livet også kunne være godt og inneholde mye uten ham. Jeg grodde på en måte ny livsglede og ryggrad på den tiden. 

Kjærlighetssorgen tok likevel rundt et år, men ble stadig bedre. Jeg trodde egentlig ikke at jeg var klar for å date igjen da jeg traff han som ble min ektemann, men ble forelsket, det var gjensidig og så levde jeg et bedre liv enn jeg noen gang hadde fått med eksen. 

Jeg løy forøvrig til min eks og sa at jeg hadde truffet en annen da jeg vedte hjem fra min venninne. Det var ikke sant, men det gjorde at jeg slapp at han tok kontakt. 

Anonymkode: 74a75...388

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvis du sier til deg selv at du ikke klarer å gå (som ikke er sant), så kommer du selvsagt aldri til å få gått. Kanskje du skulle fortelle deg selv en annen historie, noe a la: «Akkurat nå så vil jeg ikke gå. Jeg vil ikke fordi…..En dag vil jeg nok gå. Det er den dagen jeg har fått nok av….,»

Det kan også hjelpe å tenke at han ikke trenger å være et monster for at du skal gå fra ham. Det er nok  at forholdet krever mer energi enn det gir. Du trenger ikke ha en veldig god grunn. Det holder lenge at du ikke vil.

Anonymkode: 73eb9...548

  • Nyttig 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...