Flere som er blitt kvitt emetofobi?

[AnonymBruker]

Jeg har vært redd for å kaste opp i mange år og jeg hadde heller ikke kastet opp på mange år. Men i helgen så ble jeg dårlig og kastet opp, og jeg syns egentlig ikke det var så fælt. Det er befriende å slippe å være noe mer redd for dette. Men så klart, jeg ønsker jo ikke å kaste opp igjen, men blir ikke redd lenger. Flere som har opplevd dette, eller ble du bare mer redd da du kastet opp?

Anonymkode: d4196...755

[AnonymBruker]

Har ikke kurert det for meg.

Det er nok mer komplekst for min del tror jeg enn bare angst for å kaste opp/bli kvalm.

Jeg trigges for eksempel kjempemye av parfyme - også FØR jeg blir kvalm 🤷‍♀️ Jeg har ikke PSTD eller noe sånt, men det skjer så voldsomt og kraftig.

Reagerte/reagerer ikke slik om barnet har omgangssyke, får ikke angst da. 
 

 

 

Anonymkode: f45a1...f84

[Kalevala]

Ja jeg har blitt helt frisk. Emetofobi preget meg veldig i tenårene og 20-årene.  Men da jeg fikk barn og måtte forholde meg til at de kastet opp, og alt det medførte både av eksponering og smittemuligheter til enhver tid ble det liksom ikke så farlig lenger.

Noen år etter startet jeg på antidepressiva (Cipralex) pga. depresjon, og da forsvant alle rester av angst og fobier. 

[AnonymBruker]

Å kaste opp var ikke noe spesielt fælt, følelsen like før og brekninger var værst.

Anonymkode: d4196...755

[AnonymBruker]

Jeg har mest angst for uforutsigbarheten ved det, og har bare blitt verre med årene. Fikk PTSD etter en vinter hvor jeg hadde liten baby og toåring som smittet hele familien med omgangssyke hver fjerde uke fra høst til vår. Etter det er jeg bare mest redd for omgangssyke egentlig, og ikke oppkast i seg selv. Har ikke funnet noe som hjelper  

Anonymkode: ad5c3...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har mest angst for uforutsigbarheten ved det, og har bare blitt verre med årene. Fikk PTSD etter en vinter hvor jeg hadde liten baby og toåring som smittet hele familien med omgangssyke hver fjerde uke fra høst til vår. Etter det er jeg bare mest redd for omgangssyke egentlig, og ikke oppkast i seg selv. Har ikke funnet noe som hjelper  

Anonymkode: ad5c3...c29

Er du diagnostisert med PTSD på dette grunnlaget, eller har du satt diagnose på deg selv?

Anonymkode: fb10d...cef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Å kaste opp var ikke noe spesielt fælt, følelsen like før og brekninger var værst.

Anonymkode: d4196...755

Absolutt. Er man skikkelig kvalm er det en befrielse når alt endelig flommer ut. Det er når man står krokbøyd over dassen, svetter og magen er i kramper at det er jævligst. 

Av en eller annen grunn har jeg mistet evnen til å kaste opp og det er bare jævlig og ikke få den forløsningen når man er kvalm. Det er som om de automatiske kontraksjonene i mageregionen ikke lenger funker godt nok til å få opp elendigheta.

Anonymkode: add1e...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Er du diagnostisert med PTSD på dette grunnlaget, eller har du satt diagnose på deg selv?

Anonymkode: fb10d...cef

Diagnostisert. Har CPTSD fra før, så har generelt lav terskel for å bli traumatisert.

Anonymkode: ad5c3...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2023 den 18.07):

Jeg har vært redd for å kaste opp i mange år og jeg hadde heller ikke kastet opp på mange år. Men i helgen så ble jeg dårlig og kastet opp, og jeg syns egentlig ikke det var så fælt. Det er befriende å slippe å være noe mer redd for dette. Men så klart, jeg ønsker jo ikke å kaste opp igjen, men blir ikke redd lenger. Flere som har opplevd dette, eller ble du bare mer redd da du kastet opp?

Anonymkode: d4196...755

Måtte starte på en medisin som innimellom gjør at jeg må kaste opp. Den umiddelbare følelsen av "velvære" etter man har spydd gjør at jeg ikke lenger er så bekymret for oppkast. Nå har jeg faktisk stukket fingrene i halsen et par ganger når jeg har vært kvalm for å slippe å vente på oppkasten skal komme. Så da regner jeg meg for kurert.

Anonymkode: 8a10e...622

[AnonymBruker]

Jeg har fobi mot at andre skal spy, ikke at jeg skal gjøre det selv. Liker naturligvis ikke å gjøre det selv, men heller det enn at andre rundt meg skal gjøre det. Hvis jeg likevel opplever det, tenker jeg «det var ikke så ille,  nå går det sikkert bedre neste gang», men så gjør det ikke det og jeg kan kjenne på angsten i busser, på fest eller andre steder hvor spy forekommer oftere enn andre steder. 

Anonymkode: b46a8...85c

[snurk]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har fobi mot at andre skal spy, ikke at jeg skal gjøre det selv. Liker naturligvis ikke å gjøre det selv, men heller det enn at andre rundt meg skal gjøre det. Hvis jeg likevel opplever det, tenker jeg «det var ikke så ille,  nå går det sikkert bedre neste gang», men så gjør det ikke det og jeg kan kjenne på angsten i busser, på fest eller andre steder hvor spy forekommer oftere enn andre steder. 

Anonymkode: b46a8...85c

Har det også på denne måten. Er ikke redd når jeg selv ligger trygt på mitt eget toalett, men redd for at andre plutselig skal kaste opp eller at jeg selv skal kaste opp akutt i en ubehagelig situasjon 😬

Aner ikke hvordan man kommer over denne typen angst, har belaget meg på å leve med det resten av livet 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har mest angst for uforutsigbarheten ved det, og har bare blitt verre med årene. Fikk PTSD etter en vinter hvor jeg hadde liten baby og toåring som smittet hele familien med omgangssyke hver fjerde uke fra høst til vår. Etter det er jeg bare mest redd for omgangssyke egentlig, og ikke oppkast i seg selv. Har ikke funnet noe som hjelper  

Anonymkode: ad5c3...c29

Sånn har jeg det og etter en traumatisk høst med 5 runder omgangssyke. Jeg er livredd for å få det i hus igjen, for det er helt grusomt mens det står på! Vil du fortelle litt om hva du har prøvd ut som ikke hjelper? 

Anonymkode: e3d45...fd3

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har fobi mot at andre skal spy, ikke at jeg skal gjøre det selv. Liker naturligvis ikke å gjøre det selv, men heller det enn at andre rundt meg skal gjøre det. Hvis jeg likevel opplever det, tenker jeg «det var ikke så ille,  nå går det sikkert bedre neste gang», men så gjør det ikke det og jeg kan kjenne på angsten i busser, på fest eller andre steder hvor spy forekommer oftere enn andre steder. 

Anonymkode: b46a8...85c

Det er som om jeg skulle skrevet dette selv.. har det helt på samme måte. 

Anonymkode: 8bf6a...779

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Sånn har jeg det og etter en traumatisk høst med 5 runder omgangssyke. Jeg er livredd for å få det i hus igjen, for det er helt grusomt mens det står på! Vil du fortelle litt om hva du har prøvd ut som ikke hjelper? 

Anonymkode: e3d45...fd3

Jeg har prøvd to ulike typer antidepressiva, terapi, kamille-te, ingefær-te (jeg blir kvalm med én gang jeg hører om omgangssyke og kvalmen får meg til å tro at vi har det, teen hjelper som regel mot kvalme), meditasjon, affirmasjoner, sea-bands, eteriske oljer (lavendel, peppermynte), og det siste som egentlig har hjulpet, men som jeg egentlig ikke kan bruke er Sobril. Bruker jeg det hver gang jeg har behov blir det for mye.

Jeg går over i en slags overlevelsesmodus når vi først får det i hus og fokuserer da kun på å hjelpe syke barn, men må bruke lang tid for å komme meg etterpå. Heldigvis har jeg ikke fått det selv siden den vinteren, men kvalmen som trigges av angsten har vært en omtrent lik opplevelse av å ha omgangssyke.

Anonymkode: ad5c3...c29

[AnonymBruker]

snurk skrev (11 timer siden):

Har det også på denne måten. Er ikke redd når jeg selv ligger trygt på mitt eget toalett, men redd for at andre plutselig skal kaste opp eller at jeg selv skal kaste opp akutt i en ubehagelig situasjon 😬

Aner ikke hvordan man kommer over denne typen angst, har belaget meg på å leve med det resten av livet 🤷‍♀️

Dette er min største frykt også! Skjønner ikke hvordan jeg skal takle høsten og vinteren som kommer da min lille skal begynne i bhg. Han kommer jo sikkert til å bli smittet og jeg har en følelse av at jeg kommer til å gå rundt med en kronisk frykt - jeg blir så redd at jeg blir helt lammet av frykten. Tenk om jeg kaster opp på jobb eller bussen eller butikken eller andre steder utenfor hjemmet!! Grøss og gru!! Redd jeg kommer til å bli sykemeldt hele høsten og vinteren.

Hvordan takler dere andre med barn i bhg å gå ut døra på disse årstidene?

Anonymkode: cb21f...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette er min største frykt også! Skjønner ikke hvordan jeg skal takle høsten og vinteren som kommer da min lille skal begynne i bhg. Han kommer jo sikkert til å bli smittet og jeg har en følelse av at jeg kommer til å gå rundt med en kronisk frykt - jeg blir så redd at jeg blir helt lammet av frykten. Tenk om jeg kaster opp på jobb eller bussen eller butikken eller andre steder utenfor hjemmet!! Grøss og gru!! Redd jeg kommer til å bli sykemeldt hele høsten og vinteren.

Hvordan takler dere andre med barn i bhg å gå ut døra på disse årstidene?

Anonymkode: cb21f...0d5

Jeg bruker hansker når jeg er på butikken og når jeg henter ungene. Ikke engangshansker altså, vanlige fingervotter 😅 Det er for å unngå smitte. Hvis jeg må trykke på selvbetjeningskassa på butikken trykker jeg alltid helt i ytterkant, forhåpentligvis der ikke mange har trykket på skjermen fra før.

Har aldri blitt så akutt syk at jeg ikke kan komme meg hjem. En kjenner at noe er på ferde og drar hjem. Har ikke noe generell frykt når jeg er ute, bortsett fra når jeg må i møter osv. Da blir jeg redd for å kaste opp, blir kvalm pga angsten og down the spiral we go. I slike tilfeller hjelper det med lakrisdrops, dundersalt fjerner kvalmen med én gang!

Anonymkode: ad5c3...c29

[AnonymBruker]

Jeg er så drittlei av å ha emetofobi. Jeg blir så kvalm av angsten at jeg like gjerne kunne fått den hersens omgangssyka og blitt ferdig med det for en stund. Hadde det vært vaksine så hadde jeg glatt betalt 10 000kr for den. Hele vinteren går jeg med pose, vival og Zofran i veska. Og salte kjeks og vann. Skal prøve dundersalt..

Jeg har prøvd terapi, eksponeringsterapi, hypnose, tankefeltterapi, ssri.. Alt. Har et barn som er ferdig med barnehagen men selv om jeg har hatt omgangssyke flere ganger så har det ikke hjulpet på angsten. Får full panikk når jeg brekker meg og det stopper opp. Besvimer. Bare drama. For noe så jævla dumt som å kaste opp. Men jeg klarer ikke fikse det.. Og når angst gjør meg kvalm så har vi det gående. Utrolig at jeg klarer å skjule det så godt på jobb. Bruker alltid ermet som jeg drar ned for å ta på håndtak osv. Lange ermer på alle genserne mine😂 

Beundrer de som klarer å spy av fri vilje.. Selv om en del av de har sine ting. Alle har vel sitt.. Men skulle ønske jeg hadde noe som ikke var en kroppslig funksjon. Noe som ikke var med meg inni meg overalt.. 

Sukk.. 

Anonymkode: 9a6e0...27e