Når angsten og følelsene tar overhånd

[AnonymBruker]

Barnehagen ringte i dag å fortalte meg at datteren vår gråt å ville hjem. De sa at hun ikke var helt seg selv. Hun har vært mye syk de siste 2 årene å ved flere av tilfellene så har det resultert i feberkramper og innleggelse på sykehuset. Hun har hatt anfall i barnehagen 2 ganger i løpet av de siste 4 mnd. De har kommet helt uten forvarsel og tegn på noe symptomer i forkant. Det har gjort meg redd for å sende henne i barnehagen. Redd for at jeg ikke er tilstede når det skjer og at de andre barna og de ansatte skal måtte være vitne til det. Det har satt en støkk i de ansatte som har vært tilstede ved ett anfall så nå er de ekstra på vakt, spesielt når de er ute. Alle ansatte har fått opplæring i hva de må gjøre hvis det skjer igjen. Det er litt betryggende, men likevel er jeg redd. Nå når vi er hjemme er jeg ekstra på vakt å tar nesten ikke øynene min bort fra henne. At hun gråt å ville hjem trenger ikke bety at hun er i dårlig form eller at hun brygger på noe sykdom. Kan bare ha vært at hun var litt trøtt og sliten. Nå ligger hun ved siden av meg på sofan å ser på ipaden sin. Jeg kjenner tårene presser på. Redselen for at det skal skje henne noe er overveldende. Vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget mitt. Trenger bare å ventilere litt. 

Anonymkode: e9669...241

[AnonymBruker]

Skjønner godt at dette er tøft. Hvis du får en profesjonell å snakke med om dette tror jeg du vil kunne få det mye bedre. ❤️

Anonymkode: 40652...5ab