Kaster ting rundt seg og slår i vegger når forbanna

[AnonymBruker]

Hei!

I går endte samboeren min og meg opp i en ekstremt unødvendig diskusjon som handlet om oppvask. Jeg var på vei inn i dusjen og hadde kledd av meg mens diskusjonen holdt på. Jeg tenker at dette har gått over stokk og stein og bestemmer meg for å ta denne dusjen nå, slik at vi får en liten pause. Jeg forteller at jeg nå tar meg dusjen, før jeg tar tak i håndtaket til toalettet for å lukke døren. Det blir en liten "nei" "jo" kamp hvor han ender opp med å smelle døren åpen og inn i veggen. Fra der begynner jeg å gå inn i en eller annen sjokktilstand. Jeg husker jeg fortalte han at diskusjonen ikke var ferdig selvom jeg tar meg en dusj, for å vise at jeg ikke lukker døren på han for å være avvisende. Til slutt blir døren lukket til toalettet hvor jeg står. Det eneste jeg husker er at da har det gått i svart for han Han åpner døren på nytt og roper hysterisk rundt seg av sinne, også til meg. Jeg sier ingenting, har heller ikke sagt noe siden jeg sa at vi kunne fortsette diskusjonen etter jeg var ferdig i dusjen. Døren blir lukket igjen av han og han ender opp med å kaste tlf sin i døren, så hardt at den blir helt ødelagt, den fungerer ikke lenger, etterfulgt av noen gloser. Da står jeg helt fryst i sjokk, skjelven og med hjertebank over hva som akkurat skjedde. jeg ble ståene fast i samme posisjon i 5 min før jeg klarte å bryte meg ut av sjokket. Dusjet, gråt litt i dusjen, så la jeg meg rett til å sove. Våknet før han for å reise på jobb. Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal møte hen når jeg kommer hjem. Har dere noen råd?

Anonymkode: 447f5...6f3

[AnonymBruker]

Uff, jeg kjenner følelsen.. 

Så alt for godt.

Opplevde det samme... Skrev innlegg på kvinneguiden, fikk masse råd om å dra. Jeg ble.. og er her enda. Om jeg angrer? Ja.. Har jeg tenkt å gjøre noe med det? Ikke enda. Klarer ikke å gå..  

I min situasjon begynte det med at han 2-3 ganger skrek og slo i vegger og dører eller bord. Etter en tid har han hatt flere knuste mobiler, glasser og tallerken også. En gang kastet han en skål etter meg.  Jeg ble vandt til dette. Han skrek og kalte meg stygge ting. Men, han var jo ikke sånn normalt sett. 90% tiden er han fin. Men disse episodene kom etterhvert.. 

Jeg angrer litt på at jeg ikke gikk tidligere. Nå er det blitt verre, det er vanskeligere å gå og jeg har blitt vandt til det. 

Jeg reiste bort noen dager når de første episodene skjedde. Men han skjønte aldri alvoret. Ikke egentlig. Jeg fikk beskjed om ting jeg burde la være å gjøre for å ikke gjøre han så sint. 

Ting vil bare eskalere. Vær så snill. Ikke vær så dum som meg. Ikke sitt i situasjonen jeg sitter i nå. 

Jeg våknet dagen etter og følte meg overkjørt. Jeg opplevde å være ganske nummen. Jeg var ikke redd de første gangene, kjente ikke på frykt. Bare satt ut. Men det går fort videre. Så kjenner du redsel. Hører det smeller bak låste dører, du låser rommet når du legger deg, også til slutt er du faktisk glad for at blåmerket var på et sted du lett kan dekke til med klær. Ikke fordi han slår ikke, ikke egentlig. 

Du må virkelig vise at dette ikke er greit. Og helt ærlig håper jeg du drar og gjør der slutt. Ikke vær like dum som meg. Vær så snill..

Anonymkode: 4716e...0c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Uff, jeg kjenner følelsen.. 

Så alt for godt.

Opplevde det samme... Skrev innlegg på kvinneguiden, fikk masse råd om å dra. Jeg ble.. og er her enda. Om jeg angrer? Ja.. Har jeg tenkt å gjøre noe med det? Ikke enda. Klarer ikke å gå..  

I min situasjon begynte det med at han 2-3 ganger skrek og slo i vegger og dører eller bord. Etter en tid har han hatt flere knuste mobiler, glasser og tallerken også. En gang kastet han en skål etter meg.  Jeg ble vandt til dette. Han skrek og kalte meg stygge ting. Men, han var jo ikke sånn normalt sett. 90% tiden er han fin. Men disse episodene kom etterhvert.. 

Jeg angrer litt på at jeg ikke gikk tidligere. Nå er det blitt verre, det er vanskeligere å gå og jeg har blitt vandt til det. 

Jeg reiste bort noen dager når de første episodene skjedde. Men han skjønte aldri alvoret. Ikke egentlig. Jeg fikk beskjed om ting jeg burde la være å gjøre for å ikke gjøre han så sint. 

Ting vil bare eskalere. Vær så snill. Ikke vær så dum som meg. Ikke sitt i situasjonen jeg sitter i nå. 

Jeg våknet dagen etter og følte meg overkjørt. Jeg opplevde å være ganske nummen. Jeg var ikke redd de første gangene, kjente ikke på frykt. Bare satt ut. Men det går fort videre. Så kjenner du redsel. Hører det smeller bak låste dører, du låser rommet når du legger deg, også til slutt er du faktisk glad for at blåmerket var på et sted du lett kan dekke til med klær. Ikke fordi han slår ikke, ikke egentlig. 

Du må virkelig vise at dette ikke er greit. Og helt ærlig håper jeg du drar og gjør der slutt. Ikke vær like dum som meg. Vær så snill..

Anonymkode: 4716e...0c8

Det er ikke for sent for deg heller. Hør på ditt eget råd 😊

Anonymkode: bad64...51d

[Virrevirrevapp]

Det er vold. Du må legge avstand mellom deg og ham.

[AnonymBruker]

Sinnemestringskurs hvis du føler forholdet ellers er OK. Jeg fikk råd om det her på kg, og etter at min mann har gått dit et par ganger nå, er han en helt annen mann i disse situasjonene. Han ble også veldig høylytt og slo i vegger etc., men siden jeg visste at han ellers er snill og et godt menneske, var det ikke et alternativ for meg å dra på grunn av det. 

Anonymkode: 792c9...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sinnemestringskurs hvis du føler forholdet ellers er OK. Jeg fikk råd om det her på kg, og etter at min mann har gått dit et par ganger nå, er han en helt annen mann i disse situasjonene. Han ble også veldig høylytt og slo i vegger etc., men siden jeg visste at han ellers er snill og et godt menneske, var det ikke et alternativ for meg å dra på grunn av det. 

Anonymkode: 792c9...dd0

Hvis han bare er en samboer og det ikke er barn i bildet, kan det jo hende det er bedre å gi seg nå. 

Anonymkode: 792c9...dd0

[AnonymBruker]

Hvor korka er det mulig å være? Ja, jeg snakker nå om alle dere damer som insisterer på at han er «ellers snill og et godt menneske», «90% av tiden er han fin» -ja, SELVSAGT! Ingen er voldelige 100% av tiden. Ingen. Alle er stort sett greie. Når ble det en unnskyldning for å være voldelig i det hele tatt?

Det er så typisk å unnskylde og unnskylde i det evinnelige. For ellers måtte man jo sett i øynene at man kanskje har tatt et dårlig valg og vurdere å gå.

Jeg kommer ikke til å be deg om å gå. Ingen går fra noen fordi andre forteller dem at de må gjøre det. Det må man innse selv.

Anonymkode: 227be...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

I går endte samboeren min og meg opp i en ekstremt unødvendig diskusjon som handlet om oppvask. Jeg var på vei inn i dusjen og hadde kledd av meg mens diskusjonen holdt på. Jeg tenker at dette har gått over stokk og stein og bestemmer meg for å ta denne dusjen nå, slik at vi får en liten pause. Jeg forteller at jeg nå tar meg dusjen, før jeg tar tak i håndtaket til toalettet for å lukke døren. Det blir en liten "nei" "jo" kamp hvor han ender opp med å smelle døren åpen og inn i veggen. Fra der begynner jeg å gå inn i en eller annen sjokktilstand. Jeg husker jeg fortalte han at diskusjonen ikke var ferdig selvom jeg tar meg en dusj, for å vise at jeg ikke lukker døren på han for å være avvisende. Til slutt blir døren lukket til toalettet hvor jeg står. Det eneste jeg husker er at da har det gått i svart for han Han åpner døren på nytt og roper hysterisk rundt seg av sinne, også til meg. Jeg sier ingenting, har heller ikke sagt noe siden jeg sa at vi kunne fortsette diskusjonen etter jeg var ferdig i dusjen. Døren blir lukket igjen av han og han ender opp med å kaste tlf sin i døren, så hardt at den blir helt ødelagt, den fungerer ikke lenger, etterfulgt av noen gloser. Da står jeg helt fryst i sjokk, skjelven og med hjertebank over hva som akkurat skjedde. jeg ble ståene fast i samme posisjon i 5 min før jeg klarte å bryte meg ut av sjokket. Dusjet, gråt litt i dusjen, så la jeg meg rett til å sove. Våknet før han for å reise på jobb. Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal møte hen når jeg kommer hjem. Har dere noen råd?

Anonymkode: 447f5...6f3

Har du hatt noen ugne følelser om ham før, selv om dette kanskje er første sinneutbrudd? Eller har alt vært fint til nå?

Du bør hvertfall sjekke om det er åpning for å snakke om episoden. I så fall: hør ham helt ut, og lytt godt til hva han sier, hvordan han sier det og kjenn på magefølelsen din. Viktig at du ikke avbryter så han kan endre på noe midt i en setning. 

Anonymkode: 85b70...dd6

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

I går endte samboeren min og meg opp i en ekstremt unødvendig diskusjon som handlet om oppvask. Jeg var på vei inn i dusjen og hadde kledd av meg mens diskusjonen holdt på. Jeg tenker at dette har gått over stokk og stein og bestemmer meg for å ta denne dusjen nå, slik at vi får en liten pause. Jeg forteller at jeg nå tar meg dusjen, før jeg tar tak i håndtaket til toalettet for å lukke døren. Det blir en liten "nei" "jo" kamp hvor han ender opp med å smelle døren åpen og inn i veggen. Fra der begynner jeg å gå inn i en eller annen sjokktilstand. Jeg husker jeg fortalte han at diskusjonen ikke var ferdig selvom jeg tar meg en dusj, for å vise at jeg ikke lukker døren på han for å være avvisende. Til slutt blir døren lukket til toalettet hvor jeg står. Det eneste jeg husker er at da har det gått i svart for han Han åpner døren på nytt og roper hysterisk rundt seg av sinne, også til meg. Jeg sier ingenting, har heller ikke sagt noe siden jeg sa at vi kunne fortsette diskusjonen etter jeg var ferdig i dusjen. Døren blir lukket igjen av han og han ender opp med å kaste tlf sin i døren, så hardt at den blir helt ødelagt, den fungerer ikke lenger, etterfulgt av noen gloser. Da står jeg helt fryst i sjokk, skjelven og med hjertebank over hva som akkurat skjedde. jeg ble ståene fast i samme posisjon i 5 min før jeg klarte å bryte meg ut av sjokket. Dusjet, gråt litt i dusjen, så la jeg meg rett til å sove. Våknet før han for å reise på jobb. Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal møte hen når jeg kommer hjem. Har dere noen råd?

Anonymkode: 447f5...6f3

Var det alkohol med i bildet?

[AnonymBruker]

Oi, og dette er reaksjonen hans pga en uskyldig diskusjon vedrørende oppvasken? Han er jo regelrett ustabil. Ingen friske, oppegående mennesker holder på slik her. Enten får han begynne i terapi OG sinnemestring, hvis ikke så må dere to gå fra hverandre. Dette kommer bare til p utvikle seg og eskalere, til slutt ligger du på gulvet og han grisebanker deg. 

Er han ellers grei? Kontrollerende, manipulerende? Kom deg unna. Dette er ikke liv laga. Hadde dere hatt barn hadde de blitt tatt fra dere av barnevernet.

Anonymkode: 8f8b6...78b

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (2 minutter siden):

Var det alkohol med i bildet?

Har det noe å si?

Anonymkode: 9039e...23d

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har det noe å si?

Anonymkode: 9039e...23d

Det forsterker diskusjoner.

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (4 minutter siden):

Var det alkohol med i bildet?

Det har absolutt ingenting med saken å gjøre. Dette er ikke frisk oppførsel og sier mye om en person. Han er tydelig ustabil, og det hadde han også vært hvis han hadde drukket. Ingen klikker så mye pga en uskyldig diskusjon vdr oppvasken. 

Anonymkode: 8f8b6...78b

[Gjest Chroma]

Been there, og et SÅ glad for at jeg kom meg vekk! Det begynner ofte sånn i det små før det eskalerer! Kom deg vekk, er mitt råd. 

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det har absolutt ingenting med saken å gjøre. Dette er ikke frisk oppførsel og sier mye om en person. Han er tydelig ustabil, og det hadde han også vært hvis han hadde drukket. Ingen klikker så mye pga en uskyldig diskusjon vdr oppvasken. 

Anonymkode: 8f8b6...78b

Du må slutte å være i så veldig forsvarsposisjon. Jeg stilte bare et spørsmål. Du blottstiller deg og er i en vanskelig situasjon og spør om råd.  Jeg har ikke tenkt å gjøre det.  Jeg ønsker deg bare lykke til, håper du finner ut hvordan du skal løse situasjonen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

I går endte samboeren min og meg opp i en ekstremt unødvendig diskusjon som handlet om oppvask. Jeg var på vei inn i dusjen og hadde kledd av meg mens diskusjonen holdt på. Jeg tenker at dette har gått over stokk og stein og bestemmer meg for å ta denne dusjen nå, slik at vi får en liten pause. Jeg forteller at jeg nå tar meg dusjen, før jeg tar tak i håndtaket til toalettet for å lukke døren. Det blir en liten "nei" "jo" kamp hvor han ender opp med å smelle døren åpen og inn i veggen. Fra der begynner jeg å gå inn i en eller annen sjokktilstand. Jeg husker jeg fortalte han at diskusjonen ikke var ferdig selvom jeg tar meg en dusj, for å vise at jeg ikke lukker døren på han for å være avvisende. Til slutt blir døren lukket til toalettet hvor jeg står. Det eneste jeg husker er at da har det gått i svart for han Han åpner døren på nytt og roper hysterisk rundt seg av sinne, også til meg. Jeg sier ingenting, har heller ikke sagt noe siden jeg sa at vi kunne fortsette diskusjonen etter jeg var ferdig i dusjen. Døren blir lukket igjen av han og han ender opp med å kaste tlf sin i døren, så hardt at den blir helt ødelagt, den fungerer ikke lenger, etterfulgt av noen gloser. Da står jeg helt fryst i sjokk, skjelven og med hjertebank over hva som akkurat skjedde. jeg ble ståene fast i samme posisjon i 5 min før jeg klarte å bryte meg ut av sjokket. Dusjet, gråt litt i dusjen, så la jeg meg rett til å sove. Våknet før han for å reise på jobb. Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal møte hen når jeg kommer hjem. Har dere noen råd?

Anonymkode: 447f5...6f3

Hatt en episode med min mann en gang for lenge siden. Jeg kjørte silent treatment, til han begynte å prate. Noe jeg ellers aldri gjør,  og viste med hele meg at jeg var skuffet og sint. Noe jeg også vanligvis er dårlig på. Men bestemte meg for at han får ta første ordet. Fordi det var han som gikk for langt. Dessuten så visste jeg at om jeg tok opp noe så kom ha bare til å bagatellisere, noe han er god på sånn generelt.  Jeg var veldig bestemt på å flytte, fordi dette var noe jeg har sagt hele tiden jeg komner til å flytte av. Men pga langt forhold uten sånn oppførsel,  så lot jeg han få en mulighet til å ordne opp selv. 

Jeg har visst hele tiden at han er tilbøyelig til å kunne bikke over. Så jeg har hele tiden vært tydelig og i forkant på slik oppførsel. Han komner sikkert til å bikke over d den dagen han ikke er redd for å miste meg lengre.  Men det får vi ta da. Nå netter det seg 30år uten.

Så mitt råd til deg, hvis forholdet er nytt. Flytt. Det er en grunn til at jet har vært tydelig på konsekvenser av slik oppførsel.  Fra dag 1. 

Det begynner med materielle ting, etterhvert er det ingen forskjell på deg og den tlf. Voldelige menn starter skjeldent med å slå deg.

Anonymkode: cd342...ef8

[AnonymBruker]

Alle former for vold bør anmeldes! 

Anonymkode: 12c92...03b

[AnonymBruker]

Hva er det med menn som ikke tåler normale diskusjoner og fyrer seg opp i sinne og ender med å være voldelige? Undermennesker, ass.

Anonymkode: 04361...4ce

[Sparkling_Pink]

Det virker som han mangler innsikt i hvordan han kan roe seg selv ned. Dette er noe som er mulig å lære. Om han har selvinnsikt og kontakt med egne følelser er det gode muligheter for endring.

Selv valgte jeg å gå etter lignende sinneutbrudd. Rus, manglende kontakt med følelsene og grunnleggende ustabilitet (en enkelt pille tatt regelmessig hadde vært nok til å gjøre han stabil) hos han gjorde at jeg vurderte det som helseskadelig å fortsette relasjonen. Skade på inventaret i leiligheta og truende oppførsel ovenfor meg var siste dråpen.

[AnonymBruker]

Mitt råd er å avslutte forholdet. 

Min eks var også sånn, og det bare utvikler seg så gradvis at man ikke merker hva som skjer før man plutselig våkner av at han står over deg og spytter deg i ansiktet på grunn av en betydningsløs diskusjon dagen før. 

Selv om han er snill og fantastisk 99% av tiden er han ikke verdt det. 

Anonymkode: 27bd2...6bc