Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Det er bare noen store problemer; Vi er begge opptatte på hver vår kant. Han har samboer og barn, jeg har samboer, særkullsbarn og vi har snakket om å få barn sammen. Vi har kun møttes i jobbsammenheng, men når vi er i samme rom (dette er ikke så ofte), er det noe i lufta. Hadde en liten prat sammen en dag og vi sa begge at her er det noe, det er noe mellom oss. Vi har en egen kjemi. Vi har ikke utforsket det mer, og kan heller ikke gjøre det pga livene vi har. Jeg vet jo hva jeg har, er glad i samboeren min, men har aldri kjent det jeg kjenner nå for ham. Tenker på kollegaen min altfor mye, og har fått melding fra ham om at han tenker på meg hele tiden. 

Noen som har noen råd, vært gjennom det samme? Jeg vil jo ikke være utro, verken emosjonelt eller fysisk. Ikke vil jeg ødelegge det jeg har, men kjenner at å få barn med samboer nå ikke er noe jeg er så gira på, for da sitter jeg liksom fast i evigheten.  

Anonymkode: 83196...baa

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du vet hva du har, på godt og vondt. Du har vel på et tidspunkt vært forelsket i samboeren din? Hvis det alltid har vært "ok", ikke den helt store kjærligheten, ville jeg vurdert å gjøre det slutt. Da er det ikke det riktige forholdet for noen av dere.

 

Når det er snakk om han kollegaen din, så er du forelsket i et glansbilde av ham. Det kan godt være at han er din store kjærlighet og at dere får et fantastisk liv sammen. Det kan også være at han er konebanker, gambling-avhengig, rusavhengig, narsissist og tusen andre forferdelige ting. Jeg ville ikke tatt den risikoen dersom samboerforholdet var godt.

Anonymkode: 20dfd...c14

  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Føler du mer for kollegaen enn for samboren din? I såfall bør du avslutte forholdet til samboeren din, for da er det forholdet feil. Du kan gjøre det, for du har ikke barn med han. Og da er du i et feil forhold. Hva kollegaen din velger å gjøre er sånn sett uvesentlig.

Ellers er det vanlig å møte folk man har kjemi med sånn gjennom livet. Det betyr ikke automatisk at man hadde vært en god match om man faktisk hadde blitt sammen. Ofte er det bare fysisk tiltrekning, eller det at man har noe felles som man savner i forholdet man er i. Men får jo ikke utforsket alle forskjellene som garantert er der også. Så her å du bare innse at han er opptatt, og gå videre. Men som sagt, vurder om du er i riktig forhold nå. For det høres ut som du er i et relativt nytt forhold, men likevel får du følelser for andre. Da skurrer det.

Anonymkode: 110ff...3ba

AnonymBruker
Skrevet

En «egen kjemi» på jobben  er ikke nok til å bryte opp to familier for å satse på et liv sammen.  Heller ikke er kraftig forelskelse er det. Trodde alle voksne skjønte såpass.

Det blir litt som å dra på helgetur til Paris og bo på et fint hotell og tenke at «så herlig det må være å bo og jobbe her!». Det er nemlig to vidt forskjellige ting.

Anonymkode: b63ac...410

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Skrevet

Jeg er ikke like negativ som de to første her.

Man hører stadig om folk som i møte med en spesiell person man møter bare merker at med den personen er de HJEMME. Og hvis de satser på et liv sammen så har de det så fint fordi følelsen var så riktig.

Men, det vet man jo ikke før man har prøvd. Det er jo ikke alltid at magien fortsetter. Kanskje man ender opp med å bare krangle, kanskje han kollegaen din får et kick av at han klarer å ødelegge forholdet ditt og så fort du har gått fra samboeren din så er du uinteressant for han. 

Man vet aldri.

Men det høres uansett ut som om du ikke burde få barn med samboeren din. Hvis dere begge har barn fra før så er det kanskje ikke så nødvendig å få et barn sammen heller? Spesielt om du allerede har to, da har jo barnet ditt søsken hvis det er det du ønsker at det skal ha. Tenker det også er greit å ikke få barn sammen fordi det virker ikke som du føler sterkt nok for din samboer til at det vil vare uansett. Og da sitter du der med to forskjellige fedre til barna dine, ingen ideell situasjon.

Jeg kan ikke si hva du burde gjøre. Men jeg tror nok at jeg i din situasjon hadde gått fra samboeren min og prøvd ut et forhold med kollegaen, for det å føle som du gjør er ikke greit overfor samboeren din.

AnonymBruker
Skrevet

Du leker med ilden. Du er allerede emosjonell utro, men jeg vil ikke likestille det med å være fysisk utro. 

Husk at når livet er blitt A4 så har man ikke tiden og energien til å dyrke kjærligheten med sin elskede. Når noen da kommer fra sidelinjen, det er kjemi der, og du kjenner på følelser som du kanskje ikke har kjent på mange år, da er det lett å la følelsene ta overhånd, og bare kjenne at du lever igjen, slik som når du var ung voksen. 

Alt dette er menneskelig og du skal ikke føle deg som en dårlig person at du har fått de her følelsene. Det du derimot nå må velge er om du skal pleie og vanne følelsene med kollegaen, eller om du skal trekke det vekk. Her har du et valg, og hvis du tråkker over grensen, så er alle unnskyldningene brukt opp. Du har kjent på følelsene du har, du anerkjenner følelsene, men om du skal ta det hele videre så er det du selv som dyrker interessen og følelsene, og da går du fra å være innenfor det som er lov, til å gjøre en bevist ond handling. Ja, følelser kan plutselig oppstå mellom to mennesker, men jo mer tid du fortsetter å dyrke de følelsene, så gradvis går du fra uskyldig til skyldig. Du er ikke lengre overrumplet av øyeblikkets plutselige følelser, du er nå i en fase hvor du må bruke vett og forstand. Det finnes nemlig ikke noen god grunn til å fortsette dette nå når du har fått litt tid på deg. Vil du absolutt gå videre med kollegaen, så start heller med å avslutte det forholdet du er i, og deretter finner du ut av det. 

Anonymkode: 125f6...67c

  • Nyttig 2
Skrevet

Kjemi = hormoner som blandes i en cocktailmix av kjemikalier som evolusjonen har nitidig skapt gjennom hundretusener av generasjoner for å optimalisere sjansen for at dere puler og lager nye genetiske kopier.

 

Ikke misforstå og tro dette er et grunnlag for et liv sammen

  • Nyttig 1
Skrevet

Ok, du er emosjonelt utro, og så langt har du ikke prøvd å hindre dette å utvikles.

Så nå må du bestemme deg.

- Vil du være utro.

- Vil du avslutte med denne kollegaen å satse på det forhold du er i.

- Vil du gjøre det slutt med samboeren å se hva som skjer.

Ingen annen enn deg vet svaret på hva du ønsker av disse tre. Jeg syns alternativet å være utro, er noe som er et dumt alternativ og håper du er enig.

Hvis du faktisk ikke vil bli ennå mer utro så er den en av to menn du må gjøre det slutt med.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Regner med han er mest interessert i å ha deg som elskerinne. Derfor er han «på» når en mann kommer til stykke, så vil han ikke likevel pga, har det praktisk og komfortabelt hjemme. Han velger ikke kona/samboeren sin fremfor deg, han velger situasjonen, fremfor deg. Så lenge du gir han noenting som helst, har han det enda mer komfortabelt. 

Anonymkode: c0129...5f6

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...