Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Selv om det er så mye som står på spill så saboterer jeg. Vi har en datter sammen, men jeg gjør alt jeg kan for å slippe unna faren. Han er ikke slem eller noe sånt, men jeg har ingen følelser igjen for han. 
Jeg vil bare unna han. Jeg vil ikke sitte sammen i sofaen, jeg vil ikke finne på ting, jeg vil ikke planlegge ferier. Han irriterer meg bare med å være han.
Jeg vil være bare meg og datteren. 
Han nekter da. Han mener at «er vi en familie, så er vi en familie til evig.» Han mener at følelsene kommer sikkert tilbake, men det har vært sånn i to år. Når han prøver å ta på meg får jeg grøsninger.

Anonymkode: 9ea1a...58b

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ta ansvar for å avslutte forholdet du ikke lenger vil ha.

  • Liker 23
  • Nyttig 14
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor i alle dager avslutter du ikke forholdet? 

Anonymkode: 45ee3...3b5

  • Liker 4
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
Virrevirrevapp skrev (53 minutter siden):

Ta ansvar for å avslutte forholdet du ikke lenger vil ha.

Med hvilken grunn?

Anonymkode: 9ea1a...58b

AnonymBruker
Skrevet

Vær voksen, ta ansvar og avslutt dette.

"Jeg har ikke følelser for deg lengere " 

Finn deg et nytt sted og flytt ut,eller slutt å klage.

Anonymkode: 50a45...0b7

  • Liker 8
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet

Livet er for kort til å kaste bort tid på døde forhold.

Anonymkode: c40a2...ea1

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Livet er for kort til å kaste bort tid på døde forhold.

Anonymkode: c40a2...ea1

Det er vel nok av de som lever i døde forhold «for barnas skyld»🙄 så veldig enig!

Anonymkode: a349a...68a

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Han vil så absolutt dra meg med til par terapeut. Jeg har ikke troa på det i det hele tatt da venninna mi og mannen gikk og «kastet bort» nesten 20 k enda hun ikke orket mer. De gjorde det bare for å ha prøvd. 
Jeg får vel bare avslutte, være voksen, gå videre.

Anonymkode: 9ea1a...58b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
27 minutter siden, AnonymBruker said:

Han vil så absolutt dra meg med til par terapeut. Jeg har ikke troa på det i det hele tatt da venninna mi og mannen gikk og «kastet bort» nesten 20 k enda hun ikke orket mer. De gjorde det bare for å ha prøvd. 
Jeg får vel bare avslutte, være voksen, gå videre.

Anonymkode: 9ea1a...58b

Du må jo gå! Det er jo ødeleggende for dere begge å gå slik. 

Anonymkode: 45ee3...3b5

  • Liker 3
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Når det er barn i forholdet, så går normalt veien om FVK uansett. Ikke nødvendigvis for å redde forholdet, men for at man får til gode avtaler om samvær/ungene. 

Etter min mening går det en linje for hvor dårlig et forhold er, før man kan si at det beste for ungene er samlivsbrudd. Jeg går nok lengre enn de fleste i å mene at forholdet skal være veldig dårlig før man utsetter unger for samlivsbrudd, to hjem og bryter opp hele tilværelsen til de. For ungenes beste kan jeg godt leve i et dårlig forhold, med lite kjærlighet og sex. Men er det regelrett krig, krangling og er blitt et dysfunksjonelt hjem for ungene, da er jeg over min grense. Når vi har unger er det for meg helt uinteressant om JEG får det bedre, dersom ungene får det dårligere. Har man først valgt å sette barn til verden, så synes jeg ikke det er en selv som er i sentrum lengre.

Anonymkode: 06d53...442

  • Liker 6
  • Hjerte 3
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selv om det er så mye som står på spill så saboterer jeg. Vi har en datter sammen, men jeg gjør alt jeg kan for å slippe unna faren. Han er ikke slem eller noe sånt, men jeg har ingen følelser igjen for han. 
Jeg vil bare unna han. Jeg vil ikke sitte sammen i sofaen, jeg vil ikke finne på ting, jeg vil ikke planlegge ferier. Han irriterer meg bare med å være han.
Jeg vil være bare meg og datteren. 
Han nekter da. Han mener at «er vi en familie, så er vi en familie til evig.» Han mener at følelsene kommer sikkert tilbake, men det har vært sånn i to år. Når han prøver å ta på meg får jeg grøsninger.

Anonymkode: 9ea1a...58b

Det høres ut som du setter deg selv foran ditt eget barn. Du bør være mindre opptatt av deg selv, og mer opptatt av hvordan dette vil være for datteren din. At du vil være alene med din datter er jo kun dine egoistiske tanker. 

Anonymkode: 72c7c...e5f

  • Liker 5
  • Hjerte 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Med hvilken grunn?

Anonymkode: 9ea1a...58b

Grunnene er jo ganske store.

Du vil ikke være fysisk med han, og i tillegg vil du ikke tilbringe tid med han.

Det er feil mann for deg, og du har visst det lenge.

Anonymkode: a6ec1...7ac

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Med hvilken grunn?

Anonymkode: 9ea1a...58b

At du ikke ønsker det. Og har prøvd i 2 år.

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Når det er barn i forholdet, så går normalt veien om FVK uansett. Ikke nødvendigvis for å redde forholdet, men for at man får til gode avtaler om samvær/ungene. 

Etter min mening går det en linje for hvor dårlig et forhold er, før man kan si at det beste for ungene er samlivsbrudd. Jeg går nok lengre enn de fleste i å mene at forholdet skal være veldig dårlig før man utsetter unger for samlivsbrudd, to hjem og bryter opp hele tilværelsen til de. For ungenes beste kan jeg godt leve i et dårlig forhold, med lite kjærlighet og sex. Men er det regelrett krig, krangling og er blitt et dysfunksjonelt hjem for ungene, da er jeg over min grense. Når vi har unger er det for meg helt uinteressant om JEG får det bedre, dersom ungene får det dårligere. Har man først valgt å sette barn til verden, så synes jeg ikke det er en selv som er i sentrum lengre.

Anonymkode: 06d53...442

Tipper det er rimelig tydelig også for ungene at mor unngår far og at kommunikasjonen er fraværende. Hadde begge vært enige om å fortsette et lunkent forhold, så greit, men det vil jo ingen av dem - far vil ha et godt forhold igjen, og mor vil ut.

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Han vil så absolutt dra meg med til par terapeut. Jeg har ikke troa på det i det hele tatt da venninna mi og mannen gikk og «kastet bort» nesten 20 k enda hun ikke orket mer. De gjorde det bare for å ha prøvd. 
Jeg får vel bare avslutte, være voksen, gå videre.

Anonymkode: 9ea1a...58b

FVK er vel gratis, så om de brukte penger er det vel privat terapi og ikke FVK? 

Forøvrig TS trenger du ingen annen grunn til å gå enn at du ikke ønsker være i et partnerskap med vedkommende lengre.. 

  • Liker 7
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det høres ut som du setter deg selv foran ditt eget barn. Du bør være mindre opptatt av deg selv, og mer opptatt av hvordan dette vil være for datteren din. At du vil være alene med din datter er jo kun dine egoistiske tanker. 

Anonymkode: 72c7c...e5f

Datteren min kommer til å få det helt fint, det trenger du ikke bekymre deg for. Du kan ikke oppriktig mene at jeg skal leve livet mitt med et menneske jeg ikke elsker bare fordi? Er det rettferdig for han? Ville du levd sånn sjøl? Hvis mannen din ikke elsket deg, ville du insistert på at han skulle leve med deg uansett?

Anonymkode: 9ea1a...58b

  • Liker 3
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Du må vel bare være helt ærlig.

Når du ikke greier tanken på å sitte i samme sofa som han, så sier det selv at dette ikke fungerer. Det burde du jo forstått FØR du fikk barn med han, men gjort er gjort. Du må ta noen timer med han på FVK for å legge dette fram, og finne en løsning videre angående barnefordeling. 

Du vil jo gjerne måtte dele omsorg 50 % med han. Har du tatt den realiteten inn over deg? Du sier at du bare vil at det skal være deg og datteren din, men det blir det jo ikke. Det blir deg og datteren din 50 %, en ny stemor til datteren osv. Det kommer et liv etterpå. Det blir ikke rosenrødt, og din "avsmak" og feil valg av far som du egentlig ikke tolererer synet av-  vil jo selvsagt prege oppveksten til ditt barn. 

Bor dere sammen nå? Hvordan er økonomien? Det er dyrt å leve nå, og du skal jo få kjørt deg med alle utgifter alene. Hvor forberedt er du på det? Hvorfor fikk du så avsmak fra han? Det er jo ikke helt normalt å gå fra å ville ha barn sammen til å ikke klare den andre personen? Det virker litt rart? 

 

Anonymkode: f2a8a...4ad

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Med hvilken grunn?

Anonymkode: 9ea1a...58b

Trenger du noen grunn utover at du ikke vil være sammen med han?

Anonymkode: c5e87...b0c

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Gjest Warrior
Skrevet (endret)

Avslutt forholdet. Jeg skjønner ikke hvorfor folk blir i et forhold når det ikke går mer og/eller ikke er følelser med i bildet. Det er ikke det beste for barna.
Datteren din ser jo mest sannsynlig at det er noe når du prøver å unngå faren.

Jeg mener det beste for datteren din er at du og mannen din gjør det slutt. Så deler dere på samværet så har hun begge foreldrene like mye uansett. Det er i alle fall mitt råd.

Hvorfor være i ett forhold du ikke vil?

Endret av Warrior
AnonymBruker
Skrevet
Warrior skrev (2 minutter siden):

Avslutt forholdet. Jeg skjønner ikke hvorfor folk blir i et forhold når det ikke går mer og/eller ikke er følelser med i bildet. Det er ikke det beste for barna.
Datteren din ser jo mest sannsynlig at det er noe når du prøver å unngå faren.

Jeg mener det beste for datteren din er at du og mannen din gjør det slutt. Så deler dere på samværet så har hun begge foreldrene like mye uansett. Det er i alle fall mitt råd.

Hvorfor være i ett forhold du ikke vil?

Nettopp for det folk skriver at får man barn, holder man sammen uansett. Men du har rett da.

Anonymkode: 9ea1a...58b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...