Samboer vurderer en jobb som gjør livet mitt til stress

[AnonymBruker]

Han har plutselige bestemt seg for å søke en jobb som er en time å kjøre hver vei. Hvis han får den jobben så gjør det at jeg blir stående hver dag med levering OG henting av barnet vårt i barnehagen. Jeg har ikke bil da jeg ikke har råd til å ha det, så jeg går. 

Jeg synes han burde snakket med meg først og planlegge litt utifra familiesituasjonen vår, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få livet mitt til å gå rundt når jeg både må hente og levere hver eneste dag i all slags vær.  

Han sier at han søker og ser hva som skjer, men jeg vet jo at han tar jobben hvis han får den for han er veldig gira.  Jeg synes det er dårlig gjort og at han kun tenker på seg selv. 

Har jeg rett til å reagere her? 

Anonymkode: a068b...830

[AnonymBruker]

Jeg skal jo på jobb selv også. 

Anonymkode: a068b...830

[Hippogriff]

Han kan ikke ta en slik beslutning som berører deg så kraftig, helt på egen hånd. Det er det bare å gi klar beskjed om. 

[AnonymBruker]

Han har jo bare søkt på en jobb, dere må ikke ta stilling til det før han evt får tilbud? Sannsynligvis får han den ikke, men får han tilbud er det på plass med den praten. 
jeg syns du krisemaksimerer altfor tidlig her

Anonymkode: f8d34...c8c

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (1 minutt siden):

Han kan ikke ta en slik beslutning som berører deg så kraftig, helt på egen hånd. Det er det bare å gi klar beskjed om. 

Men det er det han gjør, han sier han kommer til å søke uansett. Søknaden sendes i morgen. 

Jeg sa klart ifra om at det ikke går og hvorfor, men han brydde seg ikke, kun gira på å søke på denne jobben. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, ligger her i senga og skjønner ingenting. 

Anonymkode: a068b...830

[AnonymBruker]

Får dere rå til en ekstra bil hvis han tar denne jobben? 
Evt. råd til å betale en nabo eller en annen forelder i barnehagen for å levere/hente deres barn også? 
Kan du sykle til og dra barnehagen?

Anonymkode: 1efa3...ba7

[Andro]

Å pålegge deg mye mer jobb uten å ha konferert med deg er totalt respektløst

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Får dere rå til en ekstra bil hvis han tar denne jobben? 
Evt. råd til å betale en nabo eller en annen forelder i barnehagen for å levere/hente deres barn også? 
Kan du sykle til og dra barnehagen?

Anonymkode: 1efa3...ba7

Jeg får ikke råd til noe mer av at han tar denne jobben. Vi har helt adskilt økonomi. 

Ja jeg kan jo sykle, men hvorfor skal jeg plutselig gjøre dette helt alene uavhengig om jeg går eller sykler. Jeg synes ikke det er greit. Jeg tenkte vi skulle ta hver vår vei så langt det lar seg gjøre, nå faller jo evt ALT på meg. Stellet av ungen på morgenen også mtp at han må dra veldig tidlig hvis han får denne jobben. 

Anonymkode: a068b...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han har jo bare søkt på en jobb, dere må ikke ta stilling til det før han evt får tilbud? Sannsynligvis får han den ikke, men får han tilbud er det på plass med den praten. 
jeg syns du krisemaksimerer altfor tidlig her

Anonymkode: f8d34...c8c

Jo, det kan være store sjanser for at han får denne jobben. Han har en meget god utdannelse og han har gode papirer. 

Vi må jo snakke om det før tenkt jeg, eller skal jeg bare stå der plutselig med skjegget i postkassa? 

Anonymkode: a068b...830

[AnonymBruker]

Dagens forhold er dypt deprimerende.

Her jobber begge foreldre fulltid. Dere har barn sammen. Dere er ikke gifte og har delt økonomi, sikkert etter barnefars ønske. 

Han krever å søke jobber som gjør at du i praksis blir aleneforelder, og står igjen med all "dritten".

Hva faen skjer med norske menn? Har de ingen ære lenger? Hvordan går det an å TENKE at noe sånt er akseptabelt, når du har valgt å stifte familie? 

Hva gjør han for at DU skal ha det bra oppi alt dette? Hvordan forsvarer han at han skal kunne ta denne jobben?

Anonymkode: 7094f...a4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg får ikke råd til noe mer av at han tar denne jobben. Vi har helt adskilt økonomi. 

Ja jeg kan jo sykle, men hvorfor skal jeg plutselig gjøre dette helt alene uavhengig om jeg går eller sykler. Jeg synes ikke det er greit. Jeg tenkte vi skulle ta hver vår vei så langt det lar seg gjøre, nå faller jo evt ALT på meg. Stellet av ungen på morgenen også mtp at han må dra veldig tidlig hvis han får denne jobben. 

Anonymkode: a068b...830

Da synes jeg faktisk du skal flytte fra han. Han kan betale barnebidrag og ha barnet på besøk annenhver helg og en kveld i uka.

Anonymkode: 16a35...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg får ikke råd til noe mer av at han tar denne jobben. Vi har helt adskilt økonomi. 

Da er detvpå tide dere får felles økonomi, og at bil til deg er det første dere ordner. Det burde være en selvfølge når dere har barn sammen.

Anonymkode: 242fa...54d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da synes jeg faktisk du skal flytte fra han. Han kan betale barnebidrag og ha barnet på besøk annenhver helg og en kveld i uka.

Anonymkode: 16a35...a61

Jeg blir jo lei meg av tanken, jeg trodde virkelig at det var oss. Men med tiden har han bare begynt å tenke på seg selv synes jeg. Jeg har jo ikke lyst til å gå, men hvis jeg skal leve som en alenemor så er det jo faktisk bedre å være det. 

Anonymkode: a068b...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da er detvpå tide dere får felles økonomi, og at bil til deg er det første dere ordner. Det burde være en selvfølge når dere har barn sammen.

Anonymkode: 242fa...54d

Det kan jeg bare si meg en gang at ikke skjer, han er ikke interessert i å betale noe for meg. Han ser ikke at det gagner oss, han ser bare at han evt kjøper noe til meg og det vil han ikke. Felles økonomi har han sagt med egne ord at "aldri skjer" da vi tjener såpass forkjellig og han ikke vil at jeg skal bruke av han sine penger. Han er redd for at jeg bare skal dra å kjøpe meg noe eller bruke penger på noe han ikke ønsker. Greit nok det. 

Anonymkode: a068b...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det kan jeg bare si meg en gang at ikke skjer, han er ikke interessert i å betale noe for meg. Han ser ikke at det gagner oss, han ser bare at han evt kjøper noe til meg og det vil han ikke. Felles økonomi har han sagt med egne ord at "aldri skjer" da vi tjener såpass forkjellig og han ikke vil at jeg skal bruke av han sine penger. Han er redd for at jeg bare skal dra å kjøpe meg noe eller bruke penger på noe han ikke ønsker. Greit nok det. 

Anonymkode: a068b...830

Nei, det er IKKE greit nok når dere har barn sammen, og skal leve livet sammen.

Hadde han kompensert deg på alle mulige slags tenkelige vis for at han skulle kunne ta denne jobben, hadde det KANSKJE vært akseptabelt. 

Anonymkode: 7094f...a4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dagens forhold er dypt deprimerende.

Her jobber begge foreldre fulltid. Dere har barn sammen. Dere er ikke gifte og har delt økonomi, sikkert etter barnefars ønske. 

Han krever å søke jobber som gjør at du i praksis blir aleneforelder, og står igjen med all "dritten".

Hva faen skjer med norske menn? Har de ingen ære lenger? Hvordan går det an å TENKE at noe sånt er akseptabelt, når du har valgt å stifte familie? 

Hva gjør han for at DU skal ha det bra oppi alt dette? Hvordan forsvarer han at han skal kunne ta denne jobben?

Anonymkode: 7094f...a4b

Han forsvarer det ikke på noen måte som gagner meg, det var bare han selv det gagnet i argumentene hans. Han hadde visst funnet drømmejobben, var visst ikke så viktig noe annet. Jeg er ordentlig skuffet over han. Dette godtar jeg ikke! 

Anonymkode: a068b...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han forsvarer det ikke på noen måte som gagner meg, det var bare han selv det gagnet i argumentene hans. Han hadde visst funnet drømmejobben, var visst ikke så viktig noe annet. Jeg er ordentlig skuffet over han. Dette godtar jeg ikke! 

Anonymkode: a068b...830

Ikke godta det. Jeg støtter deg fullt og helt. Det er helt uakseptabelt.

Anonymkode: 7094f...a4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan jeg bare si meg en gang at ikke skjer, han er ikke interessert i å betale noe for meg. Han ser ikke at det gagner oss, han ser bare at han evt kjøper noe til meg og det vil han ikke. Felles økonomi har han sagt med egne ord at "aldri skjer" da vi tjener såpass forkjellig og han ikke vil at jeg skal bruke av han sine penger. Han er redd for at jeg bare skal dra å kjøpe meg noe eller bruke penger på noe han ikke ønsker. Greit nok det. 

Anonymkode: a068b...830

Okey, så dere har ikke felles økonomi. Men han må likevel kompensere deg dersom han ønsker at du skal overta hans ansvar med levering og henting i barnehage. Dere har begge 50% ansvar for barnet, og når han lemper sitt ansvar over på deg så skal du kompenseres. Dersom hans arbeidstider påvirker dine arbeidstider (f,eks. at du må jobbe redusert), eller påvirker din karriere på noe vis, så skal også dette kompenseres. 

Anonymkode: 1efa3...ba7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men det er det han gjør, han sier han kommer til å søke uansett. Søknaden sendes i morgen. 

Jeg sa klart ifra om at det ikke går og hvorfor, men han brydde seg ikke, kun gira på å søke på denne jobben. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, ligger her i senga og skjønner ingenting. 

Anonymkode: a068b...830

Det er forskjell på å søke på en jobb og å få jobben, da. Ro deg litt ned.
 

Søke kan han gjerne gjøre uten ditt samtykke. Det er mange som søker (og får) jobber de aldri tar. Han har derimot ingen rett til ta jobben dersom det går ut over deg på den måten at du må hente og levere hver dag hvis du også har en jobb å gå til. Det er ikke slik det funker. Er dere begge i fullt arbeid, så skal dere selvfølgelig bidra 50/50 når det kommer til ungen(e) også.

Anonymkode: 596c2...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke godta det. Jeg støtter deg fullt og helt. Det er helt uakseptabelt.

Anonymkode: 7094f...a4b

Takk for støtten. Det er fint å se at det ikke bare er jeg som er følsom på dette, men at flere er enig i at det blir for dumt. 

Anonymkode: a068b...830