Husarbeid når den ene er hjemmeværende

[AnonymBruker]

Ønsker helst at dere som er i samme situasjon deler deres erfaringer, men regner med jeg komme til å få noen andre meninger også. Hvordan skal/bør husarbeid fordeles når den ene er hjemme? Jeg er hjemme nå pga at jeg ikke klarte stå i min gamle jobb. Er i nav tiltak for å finne ut mine muligheter, men dette er noe som har tatt tid. Jeg har derfor vært hjemme i månedsvis. Helsen er ok, er mye sliten men vet ikke om det er fordi jeg bare kjeder meg, og merker situasjon gjør meg tidvis deprimert som igjen gjør at enkelte dager orker jeg ikke så mye og er tiltaksløs. Men er det noe jeg gjør så er det husarbeid! Med flere barn er det aldri tomt for skittentøy, det er alltid noe rot, gris på badet osv osv. Jeg handler all mat og lager middag hver dag, så når mannen kommer hjem har alle barna gjort lekser og middagen er påbegynt. Jeg skjønner jo selvsagt at når den ene er hjemme så er det en selvfølge at man gjør mer husarbeid, men skal jeg virkelig gjøre alt? Ja jeg har tid, men det gir meg ikke så mye... enkelte dager gjør det meg oppgitt fordi jeg føler meg som en hushjelp som ikke gjør annet enn å rydde etter andre mens de er ute å lever sine liv.

I bunn og grunn, mannen har sluttet å gjøre ting på eget initiativ, men må ha beskjed om alt. Det får meg til å føle meg som jeg er hans mor også. Jeg tenker så behagelig det må være for han at jeg er hjemme og gjør alt, men det gjør meg bare enda mer deprimert. Er vi tomme for melk så bare ser han rart på meg og undrer på hva i alle dager som har skjedd, som om han ikke er i stand til  å dra å kjøpe melk selv. Støv- hva er det?? De eneste gangene han drar på butikken av eget initiativ er når han er tom for snus. Og da kjøper han bare snus, og evt en 0.5 l brus til seg selv. jeg er usikker på om det er misnøyen med min egen situasjon som gjør at jeg henger meg opp i dette, men ja, hvordan fordeler dere andre det?

Anonymkode: c3956...b13

[AnonymBruker]

Hvis helsen er ok, hvorfor får du deg ikke bare en jobb?

Anonymkode: 3fdc4...9fd

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme i ti år og jeg gjorde da det aller meste av husarbeid. Barna hadde mye ansvar og jeg gikk ikke å ryddet etter noen, verken mann eller barn. Rydding etter middag gikk på rundgang mellom barna. Det jeg gjorde var å vaske/støvsuge og vaske klærne til de yngste barna, samt forberede middag. Mannen og jeg ukeshandlet sammen. Jeg hadde gode dager og rakk fint å slappe av eller gå tur. 

Anonymkode: bca14...c80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis helsen er ok, hvorfor får du deg ikke bare en jobb?

Anonymkode: 3fdc4...9fd

Ikke akkurat det jeg spurte om, men mulig jeg burde vært forklart litt mer rundt det med helsen. At helsen er ok mente jeg at det er ikke noe fysisk i veien for at jeg ikke kan gjøre husarbeid. Men samtidig så trenger jeg jo hjelp til å finne jobb som kan passe meg nå, så å bare "få meg en jobb" sånn uten videre fungerer ikke for meg. 

Anonymkode: c3956...b13

[AnonymBruker]

Du sier du ikke er syk, men trenger hjelp til å få deg en jobb, og hvis så er tilfelle er det en selvfølge at du gjør alt husarbeid da du for øyeblikket går hjemme. Hadde du vært syk eller du fikk deg en jobb ville situasjonen vært helt annerledes, men enn så lenge har du fri hele dagen da din mann er på jobb og da er det helt åpenbart at du tar alt husarbeidet. Min mann var arbeidsledig i 3 måneder, og han gjorde absolutt alt av husarbeid, lekser mm slik at vi kunne ta kvelden fri begge to og for han vare det helt åpenbart at det skulle være slik.

Anonymkode: 33b6f...0dd

[AnonymBruker]

Hvis du ikke får arbeidsledighetspenher men lever på mannen din, bør du gjøre alt hjemme. Hvis du får stønad og dermed bidrar til familieøkonomien, så skal selvsagt ikke du gjøre alt. Å være aktiv jobbsøker tar jo også mye tid, både å lete etter ledige stillinger, skrive søknader, tilpasse cv’en til hver stilling, forberede seg til og stille på intervju etc.

Anonymkode: 7a9bb...f82

[AnonymBruker]

Jeg er delvis hjemmeværende (er i tiltak noen timer i uka, men fysisk syk også), men vi deler på det vi klarer å dele på.

Jeg tar meg som regel av handling, ellers blir det veldig sent hvis han skal handle etter jobb - som da ville gått enda mer ut over middag sammen og hans tid med barna.

Vi bytter på å lage middag, alt etter hvem som orker.

Jeg vasker mine og ungene sine klær, han vasker sine egne. Håndduker og sengetøy o.l. gjør begge.

De dagene jeg er hjemme, rydder jeg det jeg har energi til - men uten at det går ut over det jeg må ha energi til resten av dagen (middag, være med barna, andre planer).

Om man bare er hjemme, uten at det er på grunn av sykdom, synes jeg man kan ta den største delen av kaka. Om det føles mye, så burde man kanskje se litt på rutiner. 

Anonymkode: 86dbe...d36

[Smosk]

Jeg synes at du ikke skal sitte med 100%  ansvar på husarbeid . Husarbeid er mandag til søndag. Snakk sammen med din halvdel og forklar at du har ulike dager med energi og mitt tips er at du kommer deg ut og ta egentid  , uansett så er det hele tiden forfallende arbeid i huset så du kan ikke ta alt . Min halvdel er 100% hjemmeværende men har ulik energi nivå gjennom uka . Jeg jobber 100% men jeg vasker , sette på vaskemaskin , hjelper med å bretter klær , rydder, rydder ut av oppvaskmaskin, vi deler på å kjører barn på aktiviteter . Oftes er middagen klar i ukedagene, dersom ikke lager jeg og  vi lager middag i lag i helgene , handler inn mat innimellom når det passer. 

[AnonymBruker]

Jeg er ufør, så jeg er hjemme hver dag. Det skal sies at vi ikke har barn, så det er jo begrenset hvor mye 2 personer produserer av rot og klesvask f.eks. Men jeg gjør så og si alt, han hjelper med å lage middag. Det er perioder hvor dette blir en diskusjon, ettersom jeg ble ufør av en grunn. Er ikke hjemme "for gøy", så har perioder hvor jeg rett og slett ikke klarer så mye mer enn å stå opp. Også har vi forskjellig syn på hva som er rent, jeg ser masse støv på gulvet/bordet/hyller og flekker på kjøkkenbenken etter matlaging, han ser at det ikke er søppel eller oppvask og synes derfor det ser greit ut. 

Dere får komme fram til en ordning, små ting som han kan gjøre fast i det minste. Det må være så "turn off" å føle at mannen blir som et ekstra barn i stedet for en partner.

Anonymkode: 5aa8e...eb9

[Alauda]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ønsker helst at dere som er i samme situasjon deler deres erfaringer, men regner med jeg komme til å få noen andre meninger også. Hvordan skal/bør husarbeid fordeles når den ene er hjemme? Jeg er hjemme nå pga at jeg ikke klarte stå i min gamle jobb. Er i nav tiltak for å finne ut mine muligheter, men dette er noe som har tatt tid. Jeg har derfor vært hjemme i månedsvis. Helsen er ok, er mye sliten men vet ikke om det er fordi jeg bare kjeder meg, og merker situasjon gjør meg tidvis deprimert som igjen gjør at enkelte dager orker jeg ikke så mye og er tiltaksløs. Men er det noe jeg gjør så er det husarbeid! Med flere barn er det aldri tomt for skittentøy, det er alltid noe rot, gris på badet osv osv. Jeg handler all mat og lager middag hver dag, så når mannen kommer hjem har alle barna gjort lekser og middagen er påbegynt. Jeg skjønner jo selvsagt at når den ene er hjemme så er det en selvfølge at man gjør mer husarbeid, men skal jeg virkelig gjøre alt? Ja jeg har tid, men det gir meg ikke så mye... enkelte dager gjør det meg oppgitt fordi jeg føler meg som en hushjelp som ikke gjør annet enn å rydde etter andre mens de er ute å lever sine liv.

I bunn og grunn, mannen har sluttet å gjøre ting på eget initiativ, men må ha beskjed om alt. Det får meg til å føle meg som jeg er hans mor også. Jeg tenker så behagelig det må være for han at jeg er hjemme og gjør alt, men det gjør meg bare enda mer deprimert. Er vi tomme for melk så bare ser han rart på meg og undrer på hva i alle dager som har skjedd, som om han ikke er i stand til  å dra å kjøpe melk selv. Støv- hva er det?? De eneste gangene han drar på butikken av eget initiativ er når han er tom for snus. Og da kjøper han bare snus, og evt en 0.5 l brus til seg selv. jeg er usikker på om det er misnøyen med min egen situasjon som gjør at jeg henger meg opp i dette, men ja, hvordan fordeler dere andre det?

Anonymkode: c3956...b13

Jeg ville blitt fryktelig provosert om dette var mannen min. Selvsagt gjør du mest, men selvsagt skal han også bidra litt hver eneste dag, og særlig i helgen. Uansett inntekt er du ikke familiens hushjelp.

[AnonymBruker]

Jeg syns heller ikke det er riktig at du sitter med 100% av alt husarbeidet. Jeg hadde noen mnder etter jeg var ferdig med studier hvor jeg ikke hadde noe å gjøre mens jeg ventet på oppstart i jobb. Ble utrolig deppa og har omtrent aldri gjort så lite som jeg gjorde da. Og det samme opplevde mannen min da han var imellom jobber. En av oss har gjort mer enn den andre hjemme i slike perioder, men ikke alt. Og vi har og vist stor orståelse for st den andre blir tiltaksløs og lei når det har vært sånn.. pass på å komme deg ut og gjøre ting som gir deg noe er mitt tips, så får heller mannen fikse middag og slikt de kveldene du går ut og passer på psyken 😊

Anonymkode: e11c0...92a

[AnonymBruker]

Jeg er for tiden sykemeldt og det sier seg jo selv at jeg derfor tar det meste av husarbeid. Jeg er jo tross alt hjemme. Det er ikke alt jeg klarer (har knukket ankelen), men tar det groveste hver dag. Det er begrenset hvor mye vi faktisk klarer å rote, så det er jo ikke all verdens jobb. Mannen tar storhandlingen da dette er vanskelig på krykker og lager stort sett middag da han er mye bedre enn meg til å lage mat og trives godt med denne oppgaven. De dagene jeg ikke er til fysioterapaut eller lignende har jeg jo 9 timer å slå ihjel mens han er på jobb og dagene hadde blitt ufattelig lange om jeg bare skulle sittet i sofaen å sett på Netflix. Jeg bruker bare god tid og gjør det jeg får til. Skulle jo bare mangle.

Anonymkode: 47385...5cf

[Tran09]

.

Endret 28. mars 2023 av Tran09
Feil.

[AnonymBruker]

Å som hjemmeværende ha hovedansvar for husvask, oppvask, klesvask og middag er godt innafor.

MEN.

Med husvask mener jeg da å vaske ryddige flater, ikke rydde etter andre som er i stand til å rydde selv.

Med oppvask mener jeg da å sette på og tømme oppvaskmaskinen, ikke å rydde inn kopper og kar etter andre som er i stand til å gjøre det selv.

Med klesvask mener jeg da å legge skittent tøy fra dunken i maskina, sette den på, og henge opp/tromle rent, ikke hanke fram sure sokker fra kriker og kroker og folde og legge på plass for andre som er i stand til å gjøre det selv.

Og med å lage middag, mener jeg akkurat det å lage middagen, ikke å ha eneansvar for å planlegge, skrive melk på handlelista om noen andre tar siste skvetten, rydde bordet (se punktet om 'oppvask'.

For joda, du har tid til å gjøre mye, men ikke nødvendigvis kapasitet til å gjøre mye. Og hva skjer når du er i jobb igjen? Jo, mann og barn er blitt godt vant med 'hushjelpen' sin og du ender opp utslitt av krav både ute og hjemme og med sur stemning fordi du ikke lenger er 'hushjelp'.

Anonymkode: 97dc8...006

[AnonymBruker]

Jeg gjorde meste når vi begge var i jobb, og også nå når jeg ikke er i jobb. Mannen gjør en del, men ikke mye. Det er viktigere for meg enn han at det er rent og ryddig rundt oss. Mannen min ser ikke rot og støv. Lurer på om det er fordi øynene hans er så langt oppe (195cm)🤷‍♀️ Han rydder og vasker om jeg spør. Da blir det på hans måte 😅

Anonymkode: 4a022...ba3

[AnonymBruker]

Du driver vell ikke med husarbeid 8 timer hver dag? Så hvis mannen din jobber 8 timer burde vell du også gjøre noe produktivt 8 timer hver dag( jobbsøking, husarbeid etc) så kan begge slappe av på kvelden etter «jobb»

Anonymkode: cadbf...f40

[AnonymBruker]

Det er ikke helt sammenlignbart, men jeg deler likevel.

Da Korona traff havnet jeg på hjemmekontoret. Jeg har en jobb med ekstremt mange telefoner, møter og fleksitid (det vil si mulighet for å jobbe via airpods). Samtidig som mannen (lege) opplevde en ekstrem arbeidsmengde. 

Så vi gikk praksis til at jeg ble "hjemmeværende", der vi før hadde gjort akkurat like mye.

Jeg; planla og laget all mat, vasket og ryddet, fikset det aller meste. La til og med på plass klærne hans og slikt. 

Han; ryddet selvfølgelig unna etter seg selv, vasket over benk/servant om han så det var søl, ryddet ut av oppvaskmaskinen om han var nærmest da den var ferdig. 

I helgene gjorde vi like mye, da var vi jo begge hjemme. Og sa jeg at jeg var lei av matlaging en dag, eller hadde et kveldsmøte, så lagde han selvfølgelig middag. 

 

Oppsummert; jeg synes det er greit at den som går hjemme og har mest tid drar lasset når det gjelder de fleste oppgaver. Det jeg ikke hadde akseptert uansett situasjon er en mann som ikke plukker opp etter seg selv, ikke vasker søl i det han ser det, ikke tar unna litt når han uansett er hjemme en helg. Det er respektløst. 

 

 

 

Anonymkode: 7b52e...4ac

[AnonymBruker]

Ts her, takk til alle som har svart. Ser flere nevner inntekt, og da må jeg bare nevne at jeg får penger mens jeg er hjemme nå fra nav, så jeg betaler min del og vel så det. Så mannen min forsørger meg ikke. 

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Å som hjemmeværende ha hovedansvar for husvask, oppvask, klesvask og middag er godt innafor.

MEN.

Med husvask mener jeg da å vaske ryddige flater, ikke rydde etter andre som er i stand til å rydde selv.

Med oppvask mener jeg da å sette på og tømme oppvaskmaskinen, ikke å rydde inn kopper og kar etter andre som er i stand til å gjøre det selv.

Med klesvask mener jeg da å legge skittent tøy fra dunken i maskina, sette den på, og henge opp/tromle rent, ikke hanke fram sure sokker fra kriker og kroker og folde og legge på plass for andre som er i stand til å gjøre det selv.

Og med å lage middag, mener jeg akkurat det å lage middagen, ikke å ha eneansvar for å planlegge, skrive melk på handlelista om noen andre tar siste skvetten, rydde bordet (se punktet om 'oppvask'.

For joda, du har tid til å gjøre mye, men ikke nødvendigvis kapasitet til å gjøre mye. Og hva skjer når du er i jobb igjen? Jo, mann og barn er blitt godt vant med 'hushjelpen' sin og du ender opp utslitt av krav både ute og hjemme og med sur stemning fordi du ikke lenger er 'hushjelp'.

Anonymkode: 97dc8...006

Denne traff litt, for det er akkurat slik jeg føler det. Jeg gjør alt dette som du mener du ikke mener.. 

Jeg synes også, som noen nevner, at det er turn off å føle meg som moren hans. Jeg kan ikke stole på at han husker noe som gjelder f.eks barna, jeg må ta ansvar selv for mest sannsynlig så husker han det ikke. Han kan i tillegg klage på at vi har kjipe fiskeboller til middag, men han er jo aldri med på å planlegge handling,  og alt dette bidrar til at jeg føler jeg dealer med en tenåring av og til. Det er ikke det at jeg forventer ros og skryt for alt jeg gjør, men litt anerkjennelse en sjelden gang ville jo vært fint. Og alt dette har kommet etter jeg ble hjemmeværende. 

Anonymkode: c3956...b13

[AnonymBruker]

Da jeg var hjemmeværende i noen år satte jeg som krav at vi skulle ha vaskehjelp. Jeg var frisk som en fisk, men akkurat husvask er det verste jeg vet, og ekteskapet hadde ikke holdt hvis det skulle være mitt eneansvar. Jeg gjorde alt av klesvask, matlaging, vedlikehold, alt med barna (små), mye rydding. Han deltok med matlaging når han var hjemme, og har selvfølgelig alltid ryddet etter seg selv. Det er forskjell på å gjøre husarbeid og være tjener.

Anonymkode: 13bac...c8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ts her, takk til alle som har svart. Ser flere nevner inntekt, og da må jeg bare nevne at jeg får penger mens jeg er hjemme nå fra nav, så jeg betaler min del og vel så det. Så mannen min forsørger meg ikke. 

Denne traff litt, for det er akkurat slik jeg føler det. Jeg gjør alt dette som du mener du ikke mener.. 

Jeg synes også, som noen nevner, at det er turn off å føle meg som moren hans. Jeg kan ikke stole på at han husker noe som gjelder f.eks barna, jeg må ta ansvar selv for mest sannsynlig så husker han det ikke. Han kan i tillegg klage på at vi har kjipe fiskeboller til middag, men han er jo aldri med på å planlegge handling,  og alt dette bidrar til at jeg føler jeg dealer med en tenåring av og til. Det er ikke det at jeg forventer ros og skryt for alt jeg gjør, men litt anerkjennelse en sjelden gang ville jo vært fint. Og alt dette har kommet etter jeg ble hjemmeværende. 

Anonymkode: c3956...b13

Var hjemme i 2 år med minste mann. Da lagde jeg det meste av mat og handlet inn. Det jeg ble stein hard på var, lager jeg mat, spiser du og er fornøyd uansett hva. Og dette går andre veien, lager han mat skal jeg være fornøyd. Vi kom dit. Men det tok tid. Men jeg hører ikke på kommentarer om bedritne fiskeboller,  da for han planlegge, handle og lage mat. 

Anonymkode: 50ed2...8c3