Å stille krav til psykisk syke personer

[AnonymBruker]

Jeg har en svigersøster som har kompleks PTSD. Hun har gjennom år vært helt grusom å ha med å gjøre, for hun skylder alltid på sykdommen. 

Nå har vi fått barn, og fikk fra flere hold beskjed om å stille krav til henne for barnas del.

Dette fordi hun noen ganger ikke kom, andre ganger kom- men lå bare på sofaen hos oss og andre ganger sa hun rett ut "idag orker jeg ikke ha noe med barna å gjøre" når hun var på besøk. Hun snakket også ekstremt negativt "du liker ikke meg du" til barna. Vi prøvde flere runder forklare at hun ikke hadde gjort noe galt og at det er normal reaksjon fra barn å foretrekke foreldre en periode.

For barnas del fikk vi nok av denne utilregnelige oppførselen. Vi tok det opp med henne at hun er hjertelig velkommen, men vi synes det er vanskelig når hun kommer på besøk men melder seg helt ut. Og sa rett ut at hun har det kanskje bedre med en dag hjemme for å slappe av, enn å henge med oss hvis hun var sliten. For barna er fulle av energi, lager en del bråk og fyker rundt overalt.

Vi sa også at vi ønsker en slutt på denne negative praten om seg selv ovenfor barna.

Vi stilte krav som vi faktisk føler er rimelige. Vi ønsker ikke at barna skal ha en tante som er så varierende. 

Er det mye av oss å faktisk forvente at hun "er tilstede" når hun selv velger å være sammen med oss?

Og er det urimelig av oss å forvente at hun ikke skal legge så mye negative holdninger ovenfor barna? 

Det som har skjedd, er at hun nå har skapt en stor splid. Hun nekter broren min å komme på besøk, sitter hjemme å sender meldinger om at hun har skadet seg selv hvis han mot formodning kommer til oss og prøver ødelegge alt som skjer...

Vi skjønte egentlig at det å stille krav, som "alle" mener man bør gjøre ovenfor psykisk syke, kunne gå galt. Og det har det gjort i aller høyeste grad!

Jeg synes så synd I broren min som må stå i denne situasjonen! Skal sies at vi snakket med han i forkant av dette, og han ønsket at vi selv skulle snakke med henne om det. Og han skjønte det og mente det var helt greit at vi gjorde det. 

Anonymkode: a99b2...230

[Daisy_B]

Høres ut som «psykisk syk» ikke er hovedproblemet her. Hun evner jo ikke å sette seg selv og eget ego til side for et lite øyeblikk. Vanskelig å ha et godt familieforhold når det går ut over barn. 

[AnonymBruker]

Hun er psykisk syk ja, men ptsd er neppe hele bildet. 

Å komme på besøk og ignorere/avvise barna deres er jo helt ugreit. Å sende meldinger om selvskading og nekte dere besøk? 

Dette lukter personlighetsforstyrrelse. 

Og dere gjør rett i å skjerme dere, og barna må i hvert fall ikke utsettes for dette. Det er skadelig for dem 

Anonymkode: 5149d...477

[AnonymBruker]

Hun er psykisk syk ja, men ptsd er neppe hele bildet. 

Å komme på besøk og ignorere/avvise barna deres er jo helt ugreit. Å sende meldinger om selvskading og nekte dere besøk? 

Dette lukter personlighetsforstyrrelse. 

Og dere gjør rett i å skjerme dere, og barna må i hvert fall ikke utsettes for dette. Det er skadelig for dem 

Anonymkode: 5149d...477

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne hatt hennes versjon. Er hun sliten, så la henne få ta en strekk på sofaen da vel. Eller et gjesterom, om dere har.

Anonymkode: 8a698...476

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skulle gjerne hatt hennes versjon. Er hun sliten, så la henne få ta en strekk på sofaen da vel. Eller et gjesterom, om dere har.

Anonymkode: 8a698...476

Det er da veldig rart å komme på besøk og ikke ønske kontakt med beboere? Uavhengig av hvor gamle de er.. 

Anonymkode: 5149d...477

[AnonymBruker]

Jeg har selv kompleks ptsd. Jeg ville aldri oppført meg på den måten. Det er helt innafor å stille krav, leit å høre at hun ikke taklet det. Har ingen råd, men ville si at dette nok handler om noe mer enn ptsd. Hun høres manipulerende ut og lite fleksibel.
 

 

Anonymkode: 33b16...168

[Bombasi]

Helt greit med rimelige krav/grenser når det kommer til barna, men husk å blande kravene/grensene inn med empati også. Og har du/dere ikke særlig med empati for henne, så prøv i det minste. Husk at det finnes mange mellomting, og at det er en fordel at dere jekker forventningene deres ovenfor en med PTSD. Ved PTSD bør det være rom for endringer, feil og variasjoner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er da veldig rart å komme på besøk og ikke ønske kontakt med beboere? Uavhengig av hvor gamle de er.. 

Anonymkode: 5149d...477

Det snakkes om å stille krav til henne, og i neste åndedrag blir det nevnt at hun noen ganger ikke kommer. Har hun da kanskje inntrykk av at invitasjonen er mer et krav enn en invitasjon, og stiller pliktskyldigst opp på tross av at hun er sliten? Det kan nesten virke sånn. Ikke vet jeg hvor gamle og bråkete ungene er heller, men jeg skulle som tidligere nevnt gjerne hatt hennes versjon. 
Når det er sagt, er selvsagt ikke oppførselen hennes grei. Trusler om selvskading hører ikke hjemme noen steder.

Anonymkode: 8a698...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg skulle gjerne hatt hennes versjon. Er hun sliten, så la henne få ta en strekk på sofaen da vel. Eller et gjesterom, om dere har.

Anonymkode: 8a698...476

Helt tydelig at du ikke har personer med denne type utfordringer i din omgangskrets. Jeg HAR, og kan skrive under på hvor ødeleggende det kan oppleves. Jeg har en søster som mest sannsynlig har PF, og jeg må skjerme meg selv og spesielt familien fra henne. Hvis jeg hadde latt henne ture frem hadde nok ekteskapet mitt vært over for lenge siden.  Det verste er selvsagt ikke at hun sliter psykisk, det plager nok henne mer enn meg, men det virkelig plagsomme er alle løgnene, intrigene, trusler om selvmordsforsøk, anklager om at vi aldri gjør nok for henne, forsøk på å skape splid, altså listen er utømmelig og jeg må sette grenser for min egen og familiens skyld.

Anonymkode: 5ef7f...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg skulle gjerne hatt hennes versjon. Er hun sliten, så la henne få ta en strekk på sofaen da vel. Eller et gjesterom, om dere har.

Anonymkode: 8a698...476

Det er kun de som selv oppfører seg slik som ville ha sagt noe slik. 

- Og dette er noe av grunnen til at enkelte aldri blir bedre, nettopp fordi fokuset er kun på de selv, de nærer på sykdommen og bruker den for alt det er verdt. 

Dessverre så skyldes mye av denne holdningen mangelen på gode behandlere, de behandlerne som aldri har forventninger til pasienten og som følger opp pasienten.  I tillegg får du problemstillingen med de private helseaktørene. De melker systemet for alt det er verdt. 

Resultatet blir at de løper ned behandlingskontorene i en årrekke, det kalles overbehandling. 

Frykter overbehandling innen psykiatri – har sendt bekymringsmelding til fylkeslegen – NRK Troms og Finnmark

Denne artikkelen er et godt eksempel på denne problematikken, samme lidelse og sykdom, men antall behandlinger før man friskmeldes er 6 gangeren hos private sammenlignet med sykehuset. 

Anonymkode: d21dc...759

[Andro]

Jeg har mange i omgangskretsen med PTSD-diagnoser, og ingen av dem ter seg uforskamma, eller driver med emosjonell utpressing a la "du liker ikke meg du?" Her er det mer. Kanskje en personlighetsforstyrrelse? Eller bare egosentrisk uoppdragen?

Gjør det klart for barna at det er greit å svare "Nei" på slike spørsmål, eller "Jeg like ikke slike spørsmål."

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Helt tydelig at du ikke har personer med denne type utfordringer i din omgangskrets. Jeg HAR, og kan skrive under på hvor ødeleggende det kan oppleves. Jeg har en søster som mest sannsynlig har PF, og jeg må skjerme meg selv og spesielt familien fra henne. Hvis jeg hadde latt henne ture frem hadde nok ekteskapet mitt vært over for lenge siden.  Det verste er selvsagt ikke at hun sliter psykisk, det plager nok henne mer enn meg, men det virkelig plagsomme er alle løgnene, intrigene, trusler om selvmordsforsøk, anklager om at vi aldri gjør nok for henne, forsøk på å skape splid, altså listen er utømmelig og jeg må sette grenser for min egen og familiens skyld.

Anonymkode: 5ef7f...d92

Du vet ikke hva jeg har i familien, og du ville vært overrasket over hvor mye dritt jeg har opplevd fra mine nærmeste. Noen mennesker gjør man bare best i å la være i fred.
eksempler fra svigers: 
Klager de over gavene, får de ikke flere gaver fra meg. Gidder de ikke komme på besøk, gidder jeg ikke lengre invitere. Trusler om selvmord ignoreres, da det åpenbart er forsøk på manipulasjon. Manipulasjon, gaslighting, utfrysning og triangulering er metoder som flittig brukes, så jeg har erfaring med å takle giftige mennesker. 
I TS` tilfelle er det best å la henne være. Får ikke broren komme på besøk, så må han nesten la henne være i fred. Trusler om selvskading besvares med en bekymringstelefon til ambulansetjenesten/ psykisk helsevern i kommunen. Da kommer hun ingen vei, og får hjelp dersom truslene er reelle.

Men å la dama få ta seg en strekk på sofaen når hun er på besøk skulle vel være en av de enkleste tingene å gjennomføre. Velg dine kamper med omhu, tenker jeg.
 

Anonymkode: 8a698...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er kun de som selv oppfører seg slik som ville ha sagt noe slik. 

 

Den var drøy.

Anonymkode: 8a698...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du vet ikke hva jeg har i familien, og du ville vært overrasket over hvor mye dritt jeg har opplevd fra mine nærmeste. Noen mennesker gjør man bare best i å la være i fred.
eksempler fra svigers: 
Klager de over gavene, får de ikke flere gaver fra meg. Gidder de ikke komme på besøk, gidder jeg ikke lengre invitere. Trusler om selvmord ignoreres, da det åpenbart er forsøk på manipulasjon. Manipulasjon, gaslighting, utfrysning og triangulering er metoder som flittig brukes, så jeg har erfaring med å takle giftige mennesker. 
I TS` tilfelle er det best å la henne være. Får ikke broren komme på besøk, så må han nesten la henne være i fred. Trusler om selvskading besvares med en bekymringstelefon til ambulansetjenesten/ psykisk helsevern i kommunen. Da kommer hun ingen vei, og får hjelp dersom truslene er reelle.

Men å la dama få ta seg en strekk på sofaen når hun er på besøk skulle vel være en av de enkleste tingene å gjennomføre. Velg dine kamper med omhu, tenker jeg.
 

Anonymkode: 8a698...476

Det her er ikke snakk om en strekk, hun ligger isåfall på sofaen fra hun kommer til hun drar. 

Og hun kan komme inn døren og sier rett hun ikke har energi eller kapasitet til å omgås barna. Da skjønner jeg ikke hvorfor hun kommer!

Det er selvfølgelig to sider av en sak, men jeg føler alltid at vi har tatt hensyn til henne og hennes humør. Vi har sirklet rundt og gått på tåhev i fare for å gjøre noe galt.

Trenger hun hvile, har vi alltid lagt tilrette for det. Vil hun gjøre sånn og sånn, så har vi prøvd å få det til. Vi har aldri hverken spurt eller gravd i noe som helst, men lyttet hvis hun har hatt behov for å prate eller få forståelse.

Men det tapper meg så sykt for energi. Og jeg kan ikke skjønne hvordan det kan være å bo under slike forhold. Og hvordan broren min faktisk har det, som må forholde seg til alt dette!

TS

Anonymkode: a99b2...230

[AnonymBruker]

Dette må være mer enn bare ptsd? Borderline? Uansett kan dere med god samvittighet fortsette slik dere gjør. Dere er sympatiske, men dere setter også grenser. Du kan høre på hennes versjon og la hun fortelle hva hun føler, så gir du ditt pepspektiv og hvorfor du/ dere gjør som dere gjør.

Anonymkode: e38e8...f47

[AnonymBruker]

Jeg har borderline som det hintes om i tråden, og selvsagt kan du (og bør du) si at hennes atferd er helt uakseptabel. Klarer man ikke ta seg sammen og oppføre seg må man bli hjemme. Stakkars barn, de må jo bli helt forvirret! 

Anonymkode: 4e9ec...563

[Topsi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er kun de som selv oppfører seg slik som ville ha sagt noe slik. 

- Og dette er noe av grunnen til at enkelte aldri blir bedre, nettopp fordi fokuset er kun på de selv, de nærer på sykdommen og bruker den for alt det er verdt. 

Dessverre så skyldes mye av denne holdningen mangelen på gode behandlere, de behandlerne som aldri har forventninger til pasienten og som følger opp pasienten.  I tillegg får du problemstillingen med de private helseaktørene. De melker systemet for alt det er verdt. 

Resultatet blir at de løper ned behandlingskontorene i en årrekke, det kalles overbehandling. 

Frykter overbehandling innen psykiatri – har sendt bekymringsmelding til fylkeslegen – NRK Troms og Finnmark

Denne artikkelen er et godt eksempel på denne problematikken, samme lidelse og sykdom, men antall behandlinger før man friskmeldes er 6 gangeren hos private sammenlignet med sykehuset. 

Anonymkode: d21dc...759

En god del av disse pasientene trenger hjelp i flere år og kan da bli ganske friske. Det er vel mer en risiko for at offentlige sykehus avslutter for tidlig, etter mitt syn

Endret 28. mars 2023 av Topsi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det her er ikke snakk om en strekk, hun ligger isåfall på sofaen fra hun kommer til hun drar. 

Og hun kan komme inn døren og sier rett hun ikke har energi eller kapasitet til å omgås barna. Da skjønner jeg ikke hvorfor hun kommer!

Det er selvfølgelig to sider av en sak, men jeg føler alltid at vi har tatt hensyn til henne og hennes humør. Vi har sirklet rundt og gått på tåhev i fare for å gjøre noe galt.

Trenger hun hvile, har vi alltid lagt tilrette for det. Vil hun gjøre sånn og sånn, så har vi prøvd å få det til. Vi har aldri hverken spurt eller gravd i noe som helst, men lyttet hvis hun har hatt behov for å prate eller få forståelse.

Men det tapper meg så sykt for energi. Og jeg kan ikke skjønne hvordan det kan være å bo under slike forhold. Og hvordan broren min faktisk har det, som må forholde seg til alt dette!

TS

Anonymkode: a99b2...230

Da ville jeg rett og slett latt henne ligge strekk ut på sofaen fra begynnelse til slutt, og latt henne hvile om det var det hun trengte. For henne kan det nok være godt å oppholde seg nært andre mennesker uten å nødvendigvis måtte småprate med dem. Mulig det er nok sosialisering for henne. Jeg vet ikke, men for å finne ut hvor skoen trykker kan det være en lur strategi. 
Det andre du skriver i HI. er selvsagt uakseptabelt. Hun skal ikke snakke lå den måten til barna, og det gjør dere rett i å la henne få vite.

Anonymkode: 8a698...476

[AnonymBruker]

Jeg har kptsd og dissosiativ lidelse,  har mange tantebarn og kunne aldri oppført meg slik som henne. 
Prøv å husk at selv om man har diagnoser så kan man fortsatt være en drittsekk, og dere har lov å sette grenser. Noe jeg mener dere burde gjøre for barna sin skyld. 
Mine tantebarn har etterhvert som de har blitt eldre fått vite at jeg er ufør og har utfordringer psykisk. De eldste (13+ vet pga en rettsak om årsakene til diagnosene). De har aldri sett meg dårlig for da holder jeg meg hjemme. Men jeg kan fint omgåes de når jeg har mindre energi, da gjør vi bare roligere aktiviteter som maling, filmkvelder, brettspill, PlayStation, leser bøker eller jeg bare er tilstede. Barna skal aldri måtte endre atferd for å skjerme meg. Det er min oppgave å regulere meg selv og ha kontroll på mine egne triggere. 

Anonymkode: 398dd...468