Ingen i min nærmeste vennekrets oppholder seg alene med menn

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med andre om det og de mener det er uvanlig. Er det egentlig det? Jeg vil virkelig unngå overgrep og tenker det er lurt å ikke være på samme sted som menn jeg ikke er sammen med. Unntakene er om det er andre i samme rom på dagtid. Tanker?

Anonymkode: 38aa7...a04

[AnonymBruker]

I hvilke situasjoner da? Om du skal ta bussen kveldstid og det er kun menn som er i bussen, venter en på neste buss da? Eller om du skal inn på kiosken og det er kun menn der, går en ikke inn da? Eller om en har en interesse som flest menn har i utgangspunktet, dropper en f.eks messer, kurs osv ?

 

Anonymkode: 07267...bb6

[Jacuzzi]

Da tenker jeg du vanker i et rart miljø. Jeg er alene med menn hele tiden. Har aldri blitt utsatt for overgrep.

[vinterskog]

Fleste overgrep skjer i en relasjon, så atte… det blir vanskelig gitt.

[AnonymBruker]

Alle jeg jobber sammen med er menn. I følge din logikk kunne jeg da ikke jobbet her. 

 

Anonymkode: 4cb12...b7d

[Rotemor]

Du demoniserer alle menn. Det det er helt merkelig!

[AnonymBruker]

Nei, da kunne jeg jo ikke gjort jobben min, eller hatt normal, sosial omgang med andre.

Det hender jo ofte en mannlig kollega og jeg kjører samme bil for å spare miljøet litt. Innimellom er jeg også på jobbreise alene med menn, da tar vi jo gjerne litt mat sammen på kvelden, og det blir litt kleint om jeg venter på neste heis når vi skal tilbake til hotellrommet. Så har du jo selvfølgelig situasjoner der jeg kommer først til et middagsselskap, eller jeg og mannen skal møtes hos en mannlig venn og jeg kommer først. For ikke å snakke om alle gangene jeg tar taxi i løpet av en måned, er i en nesten tom t-banevogn... Alle reisene jeg er på og tar heis der det kommer på en mann... Og slik kunne jeg fortsatt... 

Anonymkode: 196c6...ce6

[LiljeDille]

Det høres ut som et kulturelt problem i ditt miljø.

Har aldri hørt om noe sånt, ofte med menn alene. 

[AnonymBruker]

Er det noe i bakgrunnen din som kan forklare hvorfor du tenker slik, TS? Det trenger ikke å være overgrep, det kan f.eks. være kvinnelige omsorgspersoner som har vært veldig nervøse?

Jeg kan ha en lignende årvåkenhet overfor menn, men jeg har blitt utsatt for vold og overgrep tidligere. Vet at reaksjonen stammer fra det.

Tenker at menn er akkurat like forskjellige og sammensatte som oss kvinner. Det er ikke slik at de kommer til å overfalle deg dersom du tilbringer tid med dem alene. Derfor er det reaksjonen din som er mest interessant her, synes jeg ☺️

Anonymkode: d9275...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har snakket med andre om det og de mener det er uvanlig. Er det egentlig det? Jeg vil virkelig unngå overgrep og tenker det er lurt å ikke være på samme sted som menn jeg ikke er sammen med. Unntakene er om det er andre i samme rom på dagtid. Tanker?

Anonymkode: 38aa7...a04

Enig. Med mindre det er en veldig oppegående mann, så driter jeg i ‘tillit’ når det kommer til menn. Menn blir helt ør i hodet av den form for tillit. Takler det ikke. 

Anonymkode: 5e043...3c6

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd for overgrep. Men jeg liker ikke å være alene med ukjente menn. Har ingenting å si om det er en behandler, en ny kollega eller en kunde i butikken. Jeg blir så utilpass av det, aner ikke hvorfor. Det går fint om vi blir kjent, problemet er å bli kjent. 

Anonymkode: 255cc...634

[Pippi Lotta]

Nå er jeg lit usikker på hva du mener TS, jeg har jo kontakt med men på jobb og jeg har jo mannlig familie og venner jeg omgås på fritiden. Så jeg kan ikke si jeg unngår alle menn, men jeg er jo bevist på «problemstillingen» og det skal MYE mindre til før jeg blir usikker på menn en på kvinner. Selv om man fort kan bli red om man møter en fremmed man alene i en mør bakgate, så viser jo også statestikken at de fleste overgrep skjer i nære relasjoner. Så jeg tror det er lite man egentlig kan gjøre for å beskyte seg dessverre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig. Med mindre det er en veldig oppegående mann, så driter jeg i ‘tillit’ når det kommer til menn. Menn blir helt ør i hodet av den form for tillit. Takler det ikke. 

Anonymkode: 5e043...3c6

Jeg har på mine 40 år aldri opplevd tull eller tillitsbrudd fra menn. 

I det hele tatt har alle menn i mitt liv, fra far og bror, svigerfar og svoger, mannlige venner og kollegaer, forhold og ikke minst egen ektemann, aldri vist seg som annet en dønn solide tvers igjennom. 

Anonymkode: 196c6...ce6

[AnonymBruker]

Det er veldig enkelt for meg å unngå å bare være med menn. Jeg tar heisen opp og ned på jobb, men jeg hadde aldri befunnet meg på et nasj uten full kontroll eller vært alene hjemme hos en god barndomskompis. Det går egentlig på automatikk 

Anonymkode: 38aa7...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er veldig enkelt for meg å unngå å bare være med menn. Jeg tar heisen opp og ned på jobb, men jeg hadde aldri befunnet meg på et nasj uten full kontroll eller vært alene hjemme hos en god barndomskompis. Det går egentlig på automatikk 

Anonymkode: 38aa7...a04

Vi hoppet rett fra en heis på jobben til der hvem som helst kan komme inn. Til et nash der du ikke har kontroll på deg selv.

Hva med de 100+ situasjonene som kan oppstå mellom disse ytterpunktene?

Anonymkode: 196c6...ce6

[Gregarious]

Dette er ikke rasjonell frykt, men noe som bør jobbes med.
Om en skal redusere "risiko" ned til ett slikt nivå så rekner jeg med du aldri er i en bil eller hundre andre ting som teoretisk er farlig.

[AnonymBruker]

Noen av mine nærmeste venner har vært menn, vi har vært på hytteturer og andre ting uten at det har skjedd noe som helst seksuelt eller slikt. (Begge hetero).

Jobber forøvrig i et mannsdominert yrke og er alene med menn ofte, også på nattevakter. Aldri vært noe problem. 

Anonymkode: f7bfc...b13

[AnonymBruker]

Jeg har aldri tenkt at det er noe problem å være alene sammen med en mann jeg ikke er i en relasjon til. 

Altså, jeg ville ikke gått inn på en do eller et bad alene med en annen mann, og antagelig ikke i en garderobe heller. Men det handler vel mer om at jeg ikke liker å kle av meg foran fremmede, enn at jeg er redd for at noe skal skje. 

Å være alene et sted sammen med et familiemedlem, en kollega eller en venn er vel ikke unormalt? 
Det er ikke sånn at en vanlig, hyggelig og normal kollega blir et monster som fysisk holder meg fast og voldtar meg, bare for at vi er de to eneste på kontoret en dag. 

Anonymkode: ad00f...415

[Lava Anne]

Veldig merkelig. For en redd gjeng, vil jeg si.

[AnonymBruker]

Skjønner ts og vennene hennes godt. Alle menn er ikke overgripere, men en betydelig del.

Anonymkode: d84bf...6c2