Kan man få fødselsdepresjon når man i utgangspunktet er klar og glad for å skulle få baby?

[AnonymBruker]

Noen som har opplevd å være klar, glad og gira i graviditeten, for så å få fødselsdepresjon? Eller er det mest de som har vært litt usikre i forkant som får dette? 

Anonymkode: 7e3ae...44b

[AnonymBruker]

ALLE kan få fødselsdepresjon. Det handler ikke om hvor glad man er for å få baby. En depresjon er kompleks. 

Anonymkode: 6a0f1...a37

[AnonymBruker]

Det har ikke noe å si. Det handler ofte om at kvinner takler hormonendringene ulikt. 

Anonymkode: a8f07...a63

[AnonymBruker]

Jeg var overlykkelig over å være gravid, men fikk likevel en svangerskapsdepresjon. Heldigvis fikk jeg ikke fødselsdepresjon, men jeg fikk høre at det var større sjanse for å få det etter et vanskelig svangerskap.

Fødselsdepresjon kan likevel komme av så mye, som feks lite søvn, barn med kolikk, barnefar som ikke stiller opp, manglende følelser for barnet, opplevelse av egne sårbarheter, ting som ikke blir slik man hadde forestilt seg et cetera.

Anonymkode: 8e311...33d

[AnonymBruker]

Jeg har ønsket meg barn hele livet. Endelig i midten av 30-årene fikk jeg det etterlengtede barnet mitt. Jeg har aldri vært så overlykkelig 🥰 Fikk likevel både svangerskaps- og fødselsdepresjon.

Anonymkode: 2c961...05c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ønsket meg barn hele livet. Endelig i midten av 30-årene fikk jeg det etterlengtede barnet mitt. Jeg har aldri vært så overlykkelig 🥰 Fikk likevel både svangerskaps- og fødselsdepresjon.

Anonymkode: 2c961...05c

Håper det gikk bra med deg! Vil du si noe om hva som hjalp? 

Anonymkode: 7e3ae...44b

[AnonymBruker]

Ja

Jeg var litt bevisst på det fordi jeg hadde søstre som  hadde det.

Vi var voksne, planla graviditeten og prøvde en stund - og var superhappy for positiv test. 
 

Når jeg var type 10 uker på vei så dro mannen til legevakta en kveld, og sa han «bare ville sjekke noe, et par ekstra hjerteslag». 
Han kan ha det generelt, og har i ettertid hatt helt fin døgnEKG osv.

Men han gikk da inn i en dyp dal med helseangst som varte i ca 1,5 år. Han prøvde få psykologhjelp, men ble avvist av fastlegen på henvisning og gitt en bok han ikke leste 😐

Sett i ettertid er jeg helt sikker på at det ble utløst av at nå ventet ansvar «på ordentlig» og helt bokstavelig. 
 

Jeg begynte ca samme tid/litt senere å få tilbake en slags fobi/angst jeg har hatt - og det tok seriøst helt av.

Heftig svangerskapsangst med påfølgende depresjon. 
 

Min svigerinnes søster og hennes mann opplevde det samme, da etter fødsel. De ble kjempeengstelige langt utover normalen uten plausibel grunn. Også planlagt barn og veldig trygg situasjon ellers. 
 

 

 

Anonymkode: 2c4dc...8ad

[AnonymBruker]

Ja, jeg har hatt fødselsdepresjon med angst-tendenser etter 2 av 3 barn. For meg er den største faktoren at jeg er så glad i og redd for barna at jeg ikke klarer å skru av krisemaksimering og vonde tanker og frykt for at noe skal skje og scenarioer i hodet som gir meg frykt og sorg og nedstemthet. Så det at jeg elsker barna så høyt er mye av grunnen til at jeg har fått det vanskelig. 

Anonymkode: 1392b...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Håper det gikk bra med deg! Vil du si noe om hva som hjalp? 

Anonymkode: 7e3ae...44b

Takk, det går bedre nå ❤️ Det som hjalp var å tørre å være åpen om problemene og ta imot hjelp! Gått jevnlig på hs, fvk og bup.

I tillegg har det hjulpet når min samboer endelig forsto alvoret og begynte å stille opp skikkelig, at jeg følte vi er et team. Ikke minst hjalp det at babyen er blitt litt eldre og vi har fått litt rutiner 😊

Anonymkode: 2c961...05c

[Rainbow91]

Jeg fikk depresjon med angst etter min fødsel. Jeg hadde krisetanker (sånn skikkelig) hvis jeg måtte ut av huset med ungen de to første månedene, nekta å ta henne med på butikken. Alarmklokkene gikk i ett kjør, jeg var et nervevrak til slutt. jeg hadde tider hvor jeg angret på alt, jeg så ingen glede i å ha lille på fanget. Jeg ønsket bare at hun skulle sove så jeg kunne få være i fred. jeg fikk heller ikke til ammingen som førte med seg en sorg. Dette lille mennesket som var så høyt ønsket, som vi hadde ventet på å få møte. Jeg kjenner vel og merke til depresjon fra før, så både samboer og helsesykepleier var veldig obs når jeg utviklet symptomer så jeg fikk hjelp. Nå er vesla snart 4 mnd og jeg har det helt supert 🥰 det hjalp veldig på at min samboer hadde mulighet til å være hjemme med oss i en hel mnd, istedet for de vanlige 14 dagene, så jeg var i det minste ikke alene på dagen den første tiden. Det var omtrent åpen telefonlinje til helsesykepleier, og både moren min og to venninner av meg kom til unsetning siden jeg var åpen om dette fra start. 

[Gjest celine9292]

Jeg tror jeg var på vei til å få det etter fødsel, men det nå har kommet seg. Gledet meg veldig mye til baby men hadde ett vanskelig svangerskap med svangerskapsforgiftning, traumatisk fødsel, gjenglemt morkake, stor blødning, høyt blodtrykk etter graviditet og tilslutt ble det så nok at jeg bare satt å gråt etter fødsel. Hadde også dårlig opplevelse av behandling på sykehuset. Det hadde ingenting med babyen å gjøre 

[AnonymBruker]

Ja,  det kan ramme alle. På samme måte som folk med "fine" liv med alt på stell kan bli deprimert.

Anonymkode: dedc8...ed1

[AnonymBruker]

Oh yes. Jeg fødte for snart 13 år siden og visste ikke hva fødselsdepresjon var før kanskje et år senere. Hadde en krevende baby og ikke mye hjelp rundt meg heller. Det viste seg senere at gutten min hadde autisme. Elsker sønnen min over alt, men det var nok med ham 💙 Man skal ha det bra og kunne puste ut som mor også, for har mor det bra så har barnet det bra ☺️ 

Anonymkode: 8c591...f7f

[BobbySocks]

Ja, var både klar og gledet meg, men fikk det likevel. 

[AnonymBruker]

Fikk ikke depresjon, men disse katastrofetankene var jeg ikke forberedt på. Hadde ikke hørt noe om at det var en greie, og synes det burde vært snakket mer om. 

Anonymkode: 4d347...22e

[AnonymBruker]

Jeg veit om ei som hadde prøvd å få barn i fem år, med flere spontanaborter bak seg. Da hun endelig ble gravid og kom seg forbi uke 10 (alle hennes aborter hadde skjedd mellom uke 6 og 10), var de overlykkelige og fulle av forventninger. Svangerskapet gikk strålende, ingen komplikasjoner og ingen nevneverdige svangerskapsplager. Hun fødte ei jente ei snau uke før termindato, og fødsel gikk også fint. Baby var frisk, mor var i fin form og de dro hjem etter to dager på sykehus. Det eneste skåret i mors glede var at hun ikke helt hadde fått i gang ammingen, da ammingen var noe hun hadde gledet seg veldig til, men det er jo heller ikke så uvanlig to dager etter fødsel. 

Hun ble ganske så hardt rammet av fødselsdepresjoner med angst. Hun følte ingen verdens ting for babyen hun hadde prøvd så lenge å få, og hun ventet bare på at baby skulle sovne igjen hver gang hun våknet. Det startet med engang hun kom hjem fra sykehuset, ingenting føltes riktig. Heldigvis var hun ærlig med helsesykepleier, og fikk hjelp til å håndtere depresjoner og angst. Men det tok tid, ikke før baby var nesten et år gammel følte hun at det var hennes barn og at hun elsket dette barnet. Nesten hele det første leveåret til barnet, følte mor at det var en fremmed og klarte å kun gi det minimale av omsorg (mat og bleieskift). Mannen hennes tok seg av resten. 

Da hun omsider ble bedre kom sorgen over at hun hadde gått glipp av sitt barns første leveår. I dag er barnet 6 år gammelt, og forholdet mellom mor og barn er fint. Mor har sluttet å bebreide seg selv, og barnet fikk et søsken for et drøyt års tid siden. Pga mors historikk fikk hun ekstra oppfølgning både under svangerskap og i tiden etter fødsel, men hun slapp depresjoner med barn nummer to. 

Det finnes ingen fasit over hvem som blir rammet og hvem som slipper unna. Det kan ramme hvem som helst. 

Anonymkode: 3b621...304

[AnonymBruker]

Jeg hadde gledet meg til baby og permisjonslivet i 10 år før jeg fikk. Dessverre ble det slik at ingenting av det jeg hadde gledet meg til (trilleturer, babysang, café med barselgruppa) ble noe av, babyen min bare gråt og gråt og satt i bæresele mens jeg gråt hele permisjonen. 

Anonymkode: 4a2e7...c0d