Samlivsproblemene spisset seg i går..

[Gjest Gjest]

Jeg sitter nå å stri-gråter og skjelver. Han vil ikke ha meg mer. Mange små irritasjoner toppet seg i går og jeg fikk en overreaksjon og pakket sakene og dro. I dag kom jeg tilbake for å be om unnskylding, men ble kastet ut og han inndro nøkkelen min. Jeg er ikke velkommen tilbake.

Jeg vet at det helt klart var min feil i går. Noen ganger herjer hormonene litt mye inni meg og jeg blir ustabil. Nå har vi hatt det så fredlig og rolig lenge også skjer dette.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Jeg takler det ikke. Han er alt jeg vil ha. Selv når han gjør dumme ting og jeg "hater" han så elsker jeg han likevel. Klarer ikke forestille meg noe annet.

Jeg visste når jeg dro i går at jeg gjorde noe dumt. Jeg hadde lyst til å snu og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gjorde det. Nå har jeg ødelagt alt det gode vi hadde bygget opp.

Det er nyttårsaften i dag. Jeg klarer ikke møte andre mennesker. Jeg kan ikke snakke med noen om dette. Jeg føler det som et personlig nederlag. Dessuten vet jeg at vi helt sikkert kommer til å være sammen igjen. Men det blir ikke som før. Han vil straffe meg lenge og behandle meg dårlig, ta igjen. Jeg blir så psykisk nedbrutt av det.

Jeg er veldig glad for at jeg har KG nå. Det hjelper å skrive. Tar bort tankene fra alt det andre jeg har lyst til å gjøre nå. Ikke fine tanker som svirrer i hodet. Jeg har lyst til å forsvinne litt fra livet mitt nå.

[Gjest Piper]

Hvorfor vil du leve sammen med en som vil straffe deg?

Hvorfor vil du leve sammen med en som vil behandle deg dårlig?

Hvorfor vil du leve sammen med en som vil ta igjen?

Hvorfor vil du leve med en som bryter deg sakte men sikkert ned, når han egentlig burde vært med på å bygge deg opp?

Kanskje du rett og slett har det bedre uten han, for det virker ikke på meg som om han er den beste partner for deg.

Ta tiden til hjelp og bygg deg selv opp, for da aksepterer du ikke hva som helst fra folk. Men du våger å stå på egne bein, for du vet at ingen mann er verdt sin egen indre ro.

Ønsker deg lykke til, og håper du klarer å bryte den onde sirkelen du har kommet inn i

[Gjest Embla s]

Jeg sitter nå å stri-gråter og skjelver. Han vil ikke ha meg mer. Mange små irritasjoner toppet seg i går og jeg fikk en overreaksjon og pakket sakene og dro. I dag kom jeg tilbake for å be om unnskylding, men ble kastet ut og han inndro nøkkelen min. Jeg er ikke velkommen tilbake.

Jeg vet at det helt klart var min feil i går. Noen ganger herjer hormonene litt mye inni meg og jeg blir ustabil. Nå har vi hatt det så fredlig og rolig lenge også skjer dette.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Jeg takler det ikke. Han er alt jeg vil ha. Selv når han gjør dumme ting og jeg "hater" han så elsker jeg han likevel. Klarer ikke forestille meg noe annet.

Jeg visste når jeg dro i går at jeg gjorde noe dumt. Jeg hadde lyst til å snu og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gjorde det. Nå har jeg ødelagt alt det gode vi hadde bygget opp.

Det er nyttårsaften i dag. Jeg klarer ikke møte andre mennesker. Jeg kan ikke snakke med noen om dette. Jeg føler det som et personlig nederlag. Dessuten vet jeg at vi helt sikkert kommer til å være sammen igjen. Men det blir ikke som før. Han vil straffe meg lenge og behandle meg dårlig, ta igjen. Jeg blir så psykisk nedbrutt av det.

Jeg er veldig glad for at jeg har KG nå. Det hjelper å skrive. Tar bort tankene fra alt det andre jeg har lyst til å gjøre nå. Ikke fine tanker som svirrer i hodet. Jeg har lyst til å forsvinne litt fra livet mitt nå.

←

Selv om du har det vondt nå, så er dette kanskje en mulighet til å bygge opp et sunnere liv med sunnere relasjoner?

Høres ikke ut som om dette forholdet er særlig bra hverken for deg eller han

:trøste:

[Gjest Huff]

Det høres nøyaktig ut som eksen min!!! Kom deg vekk fra han. Det blir aldri bedre, bare verre.

Ikke la andre tråkke på deg mer. Det er hardt med et brudd men det er verdt det!

Ring Mental Helses telefon eller Kirkens SOS. Du trenger noen å snakke med.

Jeg ble helt skremt da jeg leste hva du skriver. Jeg kunne skrevet det selv for "par år" siden. Vær klar over at han vil komme "etter deg" og be deg bli sammen med han igjen. Men for din egen del, glem det!

Ring Krisesenteret om du føler for det. De vet hva psykisk vold er, og vil ta seg tid til å prate med deg.

[Gjest Embla s]

Ikke for å være ekkel, men jeg syns det virker som om begge to bedriver psykisk terror av hverandre - at man pakker sakene og "flytter" pga mange små irritasjoner.. Ikke så bra å bruke brudd og flytting som maktdemonstrasjon/straff/argumentasjon ved krangler, tror det oppleves ganske ille for den som utsettes for det og..

[Gjest komdegvekk]

Det er en grunn til at du får disse overreaksjonene og det er fordi han behandler deg dårlig. Kryper du tilbake så har han overtaket og moser deg bare enda mer ned. Kom deg vekk og finn en skikkelig god mann som behandler deg med respekt.

Tro meg dette er ingenting å bruke tårer på!

[Gjest christineemily]

Høres ut som han vet akkurat hvor han har deg, og at du er villig til å gjøre alt for å tekkes en mann som bare bryter deg ned. Så min oppmuntring til deg er å finne ditt eget ståsted, og bygg opp selvtilliten din, - slik at du kan se at du er verdt så utrolig mye mer enn en som behandler deg på denne måten! Det kommer til å gjøre forferdelig vondt en periode, men stålsett deg, og du vil komme styrket gjennom det. Og la deg aldri ta til takke med en som ikke fortjener deg igjen!!!

[Gjest Gjest]

Mange fokuserer her på at HAN behandler HENNE dårlig. Er det noe bedre at HUN åpenbart stikker av hver gang hun irriterer seg.

Virker som begge behandler hverandre ganske barnslig

[Annie]

Om man har et så ustabilt forhold, hvorfor fortsette da?

[Gjest Gamle Alex]

Om man har et så ustabilt forhold, hvorfor fortsette da?

←

Uansett så gjør det vondt

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal la ham være i fred. I falle fall til du har blitt mentalt stabil. Han fortjener ikke å bli behandlet på den måten du behandler ham på. Oppsøk hjelp, og når du blir friskmeldt av psykolog, kan du høre om han kanskje vil prøve på nytt.

[Gjest Gjest]

Nå synes jeg at disse dump-ham-dump-ham måkene bør roe seg ned snart.

Hver gang en eller annet har problemer, så er deres råd å stikke av. Enfoldig!

Hvem har gjort hva her? Hva er bakgrunnen? Hvem er den psykopaten her, hvis noen?

Begrepet psycho-bitch henger løs...

[Gjest VillVakkerUng&Yndig]

Nå synes jeg at disse dump-ham-dump-ham måkene bør roe seg ned snart.

Hver gang en eller annet har problemer, så er deres råd å stikke av. Enfoldig!

Hvem har gjort hva her? Hva er bakgrunnen? Hvem er den psykopaten her, hvis noen?

Begrepet psycho-bitch henger løs...

←

Hehe... jepp. det er vel det eneste rådet folk her inne kan gi.

[Gjest Gjest]

Hehe... jepp. det er vel det eneste rådet folk her inne kan gi.

←

Du leker vel ikke dum nå? Eller skjærer du alle over en kam bare for å virke smart? Se gjennom tråder der f.eks. Piper er med, søta.

[org]

Jeg håper alt ordner seg for deg!

[Gjest Miloine]

Hehe... jepp. det er vel det eneste rådet folk her inne kan gi.

←

her tar du nok feil, for sånn er det ikke!

Du gir jo ikke noen som helst slags råd selv, så hva mener du egentlig?

Mener du at hun skal gå tilbake til han, og frykte for at han skal straffe henne i lang tid?

Da bør du endre avataren din til Ung&Dum istedenfor.

------------------------------------------------------------

Håper at du innser at forholdet ikke er noe å bygge videre på!

Gjør som de fleste andre kloke hoder her har nevnt, kom deg vekk fra han!

Du bebreider deg selv for at "bruddet" er din skyld, men det er deres skyld begge to!

Du sier at du vet dere vil bli sammen igjen, hvilket tyder på at dette er neppe den første gangen dette har skjedd!

Videre nevner du sitat: "Nå har vi hatt det så fredlig og rolig lenge også skjer dette."

...fredelig så lenge? hvor lenge da? hvor ofte går det en kule varmt hjemme hos dere? Er det sånn du vil ha det da?

Nei, vis han at du ikke er avhengig av han, men at du fint kan klare deg selv!

Ikke la han være livbøyen din du klamrer deg fast til!

Du vil føle et savn helt sikkert, men er det virkelig kjærligheten han gir deg du savner eller er det tryggheten med det å ha en ved sin side?

Du tenker nok at han er jo så snill og god også, men dersom du veier det onde og det gode på en gullvekt - hva veier tyngst?

Nå har det gått noen dager siden du skrev inn, men la år 2006 være det året der du valgte å starte på nytt!

Klart at du kan greie det.

Det går alltid lettere når du har fått en slik episode på avstand!

Håper å høre fra deg uansett hva du valgte

Endret 5. januar 2006 av Miloine

[Gjest Miloine]

Nå synes jeg at disse dump-ham-dump-ham måkene bør roe seg ned snart.

Hver gang en eller annet har problemer, så er deres råd å stikke av. Enfoldig!

Hvem har gjort hva her? Hva er bakgrunnen? Hvem er den psykopaten her, hvis noen?

Begrepet psycho-bitch henger løs...

←

Dessuten vet jeg at vi helt sikkert kommer til å være sammen igjen. Men det blir ikke som før. Han vil straffe meg lenge og behandle meg dårlig, ta igjen. Jeg blir så psykisk nedbrutt av det.

←

bla. derfor råder jeg henne til ikke å gå tilbake.

vannskelig for deg å forstå det

Endret 5. januar 2006 av Miloine

[Gjest gjesta]

Her var det også en idiotisk Gjest...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Her var det mange reaksjoner. Vet ikke hvor jeg skal begynne... kanskje med hvordan resten av nyttårsaften ble?

Etter jeg skrev innlegget følte jeg meg noe sterkere og bestemte meg for å bare ta det med ro. Og det gikk fint. Så ringte moren min. Hun hørte selvsagt med en eneste gang at noe ikke stemte (rart hvordan mødre plukker opp sånne signaler). Da kom gråten igjen. Moren min er helt fantastisk når jeg har det vondt og trøstet meg. Blant annet sa hun "Du vet jo hvordan XX er, og han kommer alltid til å få dager hvor han "klikker" på den måten. Men det vet du jo. Du vet også hvor glad han er i deg og at han ALDRI vil være uten deg. Bare vent å se; han ringer deg nok snart."

Hun fikk rett. Ti minutter etter jeg hadde lagt på telefon med moren min, ringte han. Ba meg komme hjem og lage noe mat til han. Jeg sa ok. Men da jeg kom så sa han at vi kunne bestille noe mat istedet han hadde ikke samvittighet til noe annet. Det var tydelig at han skammet seg over oppførselen tidligere på dagen og jeg skammet meg over oppførselen kvelden før. Så vi satt en strek over det. Hadde en stille og rolig nyttårsaften sammen. Ingen av oss var i form til å dra på fest.

Han har ikke straffet meg på noen måte i ettertid slik som jeg hadde forventet. Det viser at vi HAR faktisk kommet lengre enn før.

Vi har hatt alvorlige krangler før. Når? Over et år siden sist nå. Det har vært et stille og godt år. Vi har nok vokst begge to.

Alt er altså bra. Jeg er ikke psyko-bitch. Ja jeg overreagerte sterkt og akkurat da var jeg sikkert psyko-bitch. Alle har vel sine dager? Men jeg vil ikke ha på meg det at jeg klikker sånn hele tiden. Det må være flere år siden jeg var så sint. Men det ble i høyeste grad også provosert frem!!

[Gjest Anerikke]

Siden det ikke ser ut til at du har hørt på noe av det som har blitt skrevet i denne tråden, nytter det vel ikke hva jeg skriver...

hjelpe meg!!!!!!!!!!!!