Ser du ned på meg?

[AnonymBruker]

Har havnet i en situasjon jeg er veldig lei meg for.

Kort om historien min:

Ett liv med mye psykiatri pga fysisk og psykisk mishandling i barndommen. På tross av dette har jeg mange ressurser også ifølge de rundt meg.

Da jeg ble 22 år greide jeg vha NAV og Dps å fullføre en utdannelse. Så fikk jeg min første jobb og alt gikk bra en stund. Før det ikke gjorde det.

Nå går det veien mot AAP igjen fordi NAV mener at jeg trenger i større grad støtte mot å gradvis greie å stå i en fulltidsjobb kontra da jeg bare kastet meg ut i det rett etter studiene. Ville så gjerne få det til..

Føler veldig på skamfølelse. Hvorfor kan jeg ikke være som alle andre og medstudenter å bare få en jobb og greie å stå i det? Hvorfor må jeg være så ubrukelig? Alt jeg vil er å være normal og få til livet som alle andre. Det var derfor jeg valgte å utdanne meg. 

Er så flaut å møte andre nå og ikke kunne si at jeg jobber slik jeg gjorde. Nå skal jeg gå på aap samtidig med behandling og en eller annen form for jobbtrening... så alt føles forgjeves.

Anonymkode: aa986...ebf

[AnonymBruker]

Synes du er tøff jeg. Du er fremdeles veldig ung. Jeg er 30. Vært psykisk syk siden jeg var 13. Var utenfor arbeidslivet i mange år. Nå studerer jeg og er stolt over det. 

Har følt mye på at jeg ikke er som andre og har en annen vei. Men jeg innser mer og mer at vi er mange som har en annen vei. Og at jeg har livet fremfor meg. Jeg kjenner meg håpefull og takknemlig hver dag. 

For meg var og er det også vesentlig med god behandling. Før handlet alt om å bli frisk så jeg ikke skulle skamme meg over å være et sugerør i statskassa. Nå tenker jeg at jeg er takknemlig for at jeg bor i Norge. Og har begynt å fokusere på hva jeg vil og liker. Og jeg vil virkelig jobbe! Og det er en tusen ganger bedre motivasjon enn presset jeg følte før. I tillegg har jeg lyst å danse, lese og le. Så jeg gjør en del av det. 

NAV kan ofte føre til nettopp det presset at hvis man ikke bidrar i arbeidskraften er man ikke nok. Men det er du. Du er nok, og har alltid vært nok. 

Vær god mot deg selv ❤️

Anonymkode: 243e7...89f

[Frida]

Ser overhode ikke ned på deg. Du har klart mye, tross tøff oppvekst. Gi deg selv tid, og husk at ingen av oss er perfekte. Det skjuler seg mye rart bak de tilsynelatende flotte fasadene. 

Gjør ting i ditt tempo, og det er ingen vits i å sammenligne seg med andre. De har sine forutsetninger, du har dine. 

 

[AnonymBruker]

Ser absolutt ikke ned på deg, og du er ikke ubrukelig  Synes det høres ut som du har spilt så godt du kan med de kortene du fikk utdelt, og mer kan ingen forvente. Håper du har det så bra som du kan ha det!

Anonymkode: a9d20...aee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har havnet i en situasjon jeg er veldig lei meg for.

Kort om historien min:

Ett liv med mye psykiatri pga fysisk og psykisk mishandling i barndommen. På tross av dette har jeg mange ressurser også ifølge de rundt meg.

Da jeg ble 22 år greide jeg vha NAV og Dps å fullføre en utdannelse. Så fikk jeg min første jobb og alt gikk bra en stund. Før det ikke gjorde det.

Nå går det veien mot AAP igjen fordi NAV mener at jeg trenger i større grad støtte mot å gradvis greie å stå i en fulltidsjobb kontra da jeg bare kastet meg ut i det rett etter studiene. Ville så gjerne få det til..

Føler veldig på skamfølelse. Hvorfor kan jeg ikke være som alle andre og medstudenter å bare få en jobb og greie å stå i det? Hvorfor må jeg være så ubrukelig? Alt jeg vil er å være normal og få til livet som alle andre. Det var derfor jeg valgte å utdanne meg. 

Er så flaut å møte andre nå og ikke kunne si at jeg jobber slik jeg gjorde. Nå skal jeg gå på aap samtidig med behandling og en eller annen form for jobbtrening... så alt føles forgjeves.

Anonymkode: aa986...ebf

Ser ned på?? Nei absolutt ikke!

du har din historie og dine vansker. Og fullføre utdannelse og jobbe med å komme deg ut i jobb er kjempebra! 
du høres både ressurssterk ut og ei bra dame! 
du er i en prosess nå der du synes det er tungt og er redd for hva andre tenker om deg. Legg fra deg det, og bare jobb med deg selv. Plutselig ser du lyset i tunellen og du vil få en jobb du mestrer og trives i ❤️ ikke gi opp! Stå på, dette klarer du 💪🏼 

Anonymkode: 45b80...81f

[AnonymBruker]

Husk at du er verdifull 🧡

Anonymkode: bcf37...132

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har havnet i en situasjon jeg er veldig lei meg for.

Kort om historien min:

Ett liv med mye psykiatri pga fysisk og psykisk mishandling i barndommen. På tross av dette har jeg mange ressurser også ifølge de rundt meg.

Da jeg ble 22 år greide jeg vha NAV og Dps å fullføre en utdannelse. Så fikk jeg min første jobb og alt gikk bra en stund. Før det ikke gjorde det.

Nå går det veien mot AAP igjen fordi NAV mener at jeg trenger i større grad støtte mot å gradvis greie å stå i en fulltidsjobb kontra da jeg bare kastet meg ut i det rett etter studiene. Ville så gjerne få det til..

Føler veldig på skamfølelse. Hvorfor kan jeg ikke være som alle andre og medstudenter å bare få en jobb og greie å stå i det? Hvorfor må jeg være så ubrukelig? Alt jeg vil er å være normal og få til livet som alle andre. Det var derfor jeg valgte å utdanne meg. 

Er så flaut å møte andre nå og ikke kunne si at jeg jobber slik jeg gjorde. Nå skal jeg gå på aap samtidig med behandling og en eller annen form for jobbtrening... så alt føles forgjeves.

Anonymkode: aa986...ebf

Nei, ser kun ned på personer som er lavere enn meg.

Du har en jobb, det er å jobbe med deg, og aap er lønnen din

[AnonymBruker]

Ser selvsagt ikke ned på deg, hvorfor skulle jeg det?

En liten bukett til påske:

Anonymkode: d85bf...a0d

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle gode ord. Ble veldig rørt! Skammet meg til og med etter jeg lagde denne tråden og turte ikke trykke inn igjen på den igjen, men ble veldig positivt overrasket av alle gode svar da jeg leste igjennom nå. Så tusen takk for det! Skal gjøre mitt beste å være snillere mot meg selv ❤ 

Anonymkode: aa986...ebf

[AnonymBruker]

Ikke gi opp, TS! Når du har et så sterkt ønske om å jobbe, så kommer du til å klare det.

Anonymkode: d9b76...6e9

[AnonymBruker]

Ser absolutt ikke ned på deg❤️ 

Du har vært sterk gjennom alt dette og virker ikke som om du har tenkt å gi opp. 
 

Ønsker deg masse lykke til og vær stolt av deg selv og den du er ❤️

Anonymkode: a5f3d...dce

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for alle gode ord. Ble veldig rørt! Skammet meg til og med etter jeg lagde denne tråden og turte ikke trykke inn igjen på den igjen, men ble veldig positivt overrasket av alle gode svar da jeg leste igjennom nå. Så tusen takk for det! Skal gjøre mitt beste å være snillere mot meg selv ❤ 

Anonymkode: aa986...ebf

Du har klart mye allerede, tross ung alder! Absolutt ingenting å skamme seg over. Vi får ikke like utgangspunkt her i livet, så lenge du gjør ditt beste er det godt nok.

❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har havnet i en situasjon jeg er veldig lei meg for.

Kort om historien min:

Ett liv med mye psykiatri pga fysisk og psykisk mishandling i barndommen.

Anonymkode: aa986...ebf

Vanskelig å si siden du ikke nevner hvilken grad du er utsatt for fysisk og psykisk mishandling i barndommen. 

 

Anonymkode: 7164f...30e

[Jadaomatte]

Du har vært gjennom mer enn de fleste, helt ufortjent. Ser overhode ikke ned på deg, men må si jeg ser ned på mennesker som ødelegger barndommen til uskyldige små. Du er sterk som jobber deg opp💪🫶

[AnonymBruker]

On 3/27/2023 at 12:00 AM, AnonymBruker said:

Har havnet i en situasjon jeg er veldig lei meg for.

Kort om historien min:

Ett liv med mye psykiatri pga fysisk og psykisk mishandling i barndommen. På tross av dette har jeg mange ressurser også ifølge de rundt meg.

Da jeg ble 22 år greide jeg vha NAV og Dps å fullføre en utdannelse. Så fikk jeg min første jobb og alt gikk bra en stund. Før det ikke gjorde det.

Nå går det veien mot AAP igjen fordi NAV mener at jeg trenger i større grad støtte mot å gradvis greie å stå i en fulltidsjobb kontra da jeg bare kastet meg ut i det rett etter studiene. Ville så gjerne få det til..

Føler veldig på skamfølelse. Hvorfor kan jeg ikke være som alle andre og medstudenter å bare få en jobb og greie å stå i det? Hvorfor må jeg være så ubrukelig? Alt jeg vil er å være normal og få til livet som alle andre. Det var derfor jeg valgte å utdanne meg. 

Er så flaut å møte andre nå og ikke kunne si at jeg jobber slik jeg gjorde. Nå skal jeg gå på aap samtidig med behandling og en eller annen form for jobbtrening... så alt føles forgjeves.

Anonymkode: aa986...ebf

Keg ser ikke ned på deg. Men har sett mange på AAP som kastes fra den ene jobben til den andre, gjerne ting de er altfor kvalifisert til. Mitt inntrykk er at det er tøffere enn å faktisk stå i en jobb. 
 

Anonymkode: 9614b...c3b

[AnonymBruker]

Overhodet ikke  

Anonymkode: 136f5...f4b