Motivasjon for å leve

[AnonymBruker]

Hva er deres motivasjon for å leve? 

Jeg skjønner ikke helt formålet med livet. Er det noen andre som tenker mye på det? 

Jeg går til psykolog og deler mine tanker, er bare nysgjerrig på hva andre tenker om det. 

(Det er ikke ment som noen selvmordstråd altså)

Anonymkode: f58a1...dd1

[AnonymBruker]

Min motivasjon for å leve er de små øyeblikkene av fred eller glede. Den følelsen jeg kan få av å sette meg i gresset på sommeren og bare se utover den fine naturen, eller den følelsen jeg kan få av å kose med kattunger eller ha en god latter med venner. 

Anonymkode: e2de6...752

[svartkatt]

Jeg har en katt. Og jeg håper jeg får meg en mann etterhvert. Jeg har interesser og hobbyer, men utover det er jeg drittlei av å være alene, og å gjøre alt alene. 

[AnonymBruker]

Jeg kunne hatt masse motivasjon for å ikke leve. Singel, barnløs, anstrengte nære relasjoner. Men jeg synes livet for det meste er ganske deilig. Jeg liker jobben min, har få gode venner, elsker å gå tur i naturen, elsker å spise god mat, gjør kjekke kulturelle ting, går på noen dater i ny og ne. Har tunge perioder selvsagt, men jeg elsker livet!

Anonymkode: 85847...d17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Min motivasjon for å leve er de små øyeblikkene av fred eller glede. Den følelsen jeg kan få av å sette meg i gresset på sommeren og bare se utover den fine naturen, eller den følelsen jeg kan få av å kose med kattunger eller ha en god latter med venner. 

Anonymkode: e2de6...752

Katter er en grunn til å leve i seg selv 😍

Anonymkode: 85847...d17

[AnonymBruker]

Har null motivasjon, alt er elendig og kjedelig. 

Anonymkode: 750e1...e0e

[AnonymBruker]

Min motivasjon for å leve er barna mine. Å gi dem barndommen jeg aldri fikk. Overøse dem med trygghet og kjærlighet, og gi dem gode opplevelser og minner. Jeg vil at de skal tenke tilbake på barndommen som noe fint. Jeg elsker å reise, og vil vise barna mine alle de fantastiske stedene som finnes på denne jorda vår. 
 

Det er min motivasjon for å leve nå. Før jeg fikk barn var det kreative veldig viktig for meg. Å skape noe, og bruke kreativiteten. 
 

Jeg lever og for andre viktige relasjoner i livet mitt. Som mann, søsken, svigerfamilie, mor.

Anonymkode: fc2ea...a62

[Flintis]

Jeg har en slags naiv glede over livet, glede over enkle ting som at jeg har full førlighet og helse alle sansene mine at jeg har boevne. 

Jeg driver å bygger meg opp for meg selv. Har nok levd livet mye for andre. Det er lett å vippe meg av pinnen fortsatt, men jeg blir bedre.

Og finner egenverdt. Dette er selvfølgelig ting jeg skulle gjort tidligere i livet, men slik ble det ikke, så jeg får prøve og feile litt nå.

[AnonymBruker]

Livet har inget formål, annet enn det rent biologiske med å formere seg.

Anonymkode: 27a31...1e7

[AnonymBruker]

Tenkte mye på det fra jeg var 10 år til jeg var 30. Ble psykisk syk inni der og hadde det tungt. 

Da jeg endelig fikk god behandling og begynte å føle alle følelsene mine, sinne, sorg, avsky, hat, glede, nysgjerrighet, kjærlighet, det var da jeg begynte å gi slipp på denne tanken om "hva er poenget". Altså det var lenge siden jeg hadde slått meg til ro med at det ikke var noe poeng, men nå var det som at det at det ikke var noe poeng var helt fantastisk, fordi jeg kan føle og det gjør det så verdt det! 

Jeg gleder meg til hver dag. Gleder meg til å få barn om noen år. Gleder meg til å få en jobb. Gleder meg til å spise frokost. Gleder meg til å ha sex. Poenget er bare å leve til jeg dør og før var det en byrde, nå er det en stor gave. 

Jo, jeg har vonde følelser daglig. Men jeg bare lar dem komme, og så går de over. Det jeg lærte var at følelsene informerer oss om hva vi vil. Så når vi ikke er så veldig i kontakt så har man heller ikke lyst til så mye. Man kjenner ikke seg selv.

Nå elsker jeg meg selv. Og jeg elsker livet. 

Det hadde jeg aldri trodd etter å ha vokst opp med omsorgssvikt, tvangsinnlagt mange ganger og mange selvmordsforsøk. 

Jeg elsker livet og det er min motivasjon for å leve. Og jeg vet at om du lærer deg å føle ut følelsene dine, lar alle undertrykte følelser boble til overflaten, bearbeider de, finner trygghet i deg selv, ja da vil du og kunne elske livet. 

Alt godt til deg ❤️

Anonymkode: 447be...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Livet har inget formål, annet enn det rent biologiske med å formere seg.

Anonymkode: 27a31...1e7

Men man kan jo fylle livet med fine opplevelser når man er her, enten man formerer seg eller ikke. Om ikke livet har EB mening, utenom forplantning, kan man likevel fylle livet med mening. 
Jeg føler at det er meningsfylt å lære, om naturen, om andre mennesker, om historien, må kaste inn håndkleet når det gjelder universet, men forsøker å forstå litt av det også. Og så er kontakten med naturen, inkludert dyr, utrolig viktig for at jeg skal ha motivasjon til å leve. Det er ikke jobben i høyhusene i Bjørvika som gir motivasjon til å leve for å si det så n. 

Anonymkode: 88328...a46

[Matas]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

Mental Helse: 116 123 

Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Matas, mod.