Venner med naboene dine?

[AnonymBruker]

Hei!

Vi bor i et område med bare rekkehus, og vi er flere på samme alder og som har barn som er tilnærmet lik alder. Hender vi møter de andre på lekeplassen, men der stopper det. Barna våres spør om ikke de kan være med hjem til den og den, og vi spør foreldrene, men det passer aldri for de. De er for små enda til å ringe på selv. Vi har forsøkt å lage en relasjon til foreldrene, inviterer og spør om ikke vi skal ta med deres barn på aktiviteter. 9/10 ganger er de ikke hjemme eller har andre planer - og vi blir aldri spurt tilbake. Jeg trodde oppriktig at andre som bor i rekkehus er interessere i å ha kontakt med andre i nabolaget og hvor barna er like gamle. Jeg hadde sett for meg å ta med kaffen på lekeplassen og sitte der og prate, invitere andre hjem på kaffe en søndag hvor barna leker og foreldrene bare kan sitte og se på barna. 
 

Er alle så opptatte med sitt, har masse venner med barn og henge med, reiser og planer og opptatt hver helg? Er alle sånn?

Anonymkode: 08428...b43

[AnonymBruker]

Det er kjempevanskelig å få venner sånn. Av alle naboer vi har hatt er jo bare blitt venn med ett par, er eldre ektepar med voksne barn. Det er mye fordi de er veldig kontaktsøkende.  

Anonymkode: 63a8d...a3e

[Phoenix Heart]

Jeg har i vert fall, null interesse med å være venner med naboene mine. Jeg kan si hei om jeg treffer på de, men der stopper det.

[AnonymBruker]

Nei. Er på hils med en av de, resten aner jeg ikke hvem er.

Anonymkode: 0c43a...b01

[AnonymBruker]

Alle er selvfølgelig ikke sånn bare fordi dine naboer er sånn. Det kan være mange grunner til at de ikke er like interessert i vennskap som dere. Kanskje en forelder er kronisk syk og ikke vil risikere å bli avlastningshjem for andre barn og være forpliktet til å prate masse med naboen når helsa ikke er på stell, eller kanskje de har opplevd at ungene dine er masete og brutale mot ungene dems, eller kanskje de ikke vil blande seg for mye borti dere fordi dere er for forskjellige fra dem. Man må ha mer til felles enn unger for å bli venner 

Anonymkode: df94a...736

[Visla]

Her hender de noen spør på den felles gruppa om noen feks vil møtes på lekeplassen lørdag kl11 å drikke kaffi. Gjerne mange som kommer:) 

Ofte stikker vi bort når vi ser noen med jevngamle barn er der. 

Hender baker jeg boller og tar med en mugge saft. Så er vi mange voksne og barn. Sjeldent vi møtes hjemme, så blir som regel kun på sommerhalvåret:) er kun ene 3 av naboparene vi henger med på fritiden jevnlig, og 2 av de er jeg oppvokst med. 
 

Hvor gamle er barna dine? Er de 4+ er det innafor å la de løpe bort å la de ringe på å invitere. Eller invitere med noen hjem fra barnehagen? 
 

lettere om der er barnehagevenner å spørre om dere skal møtes i barnehagen/en lekeplass/gaphuk en ettermiddag eller helg

[AnonymBruker]

Veldig ulikt. Forrige nabolag så var det veldig sosialt. Vi rakk knapt å gå ut av bilen første gang før vi ble invitert til nabofest. Det var sammenkomst hos ene naboen hver fredag...i garasjen. Der satt vi og pratet, tok en øl osv.

Så kjøpte vi enebolig. Mer variert alder her, men vi har en årlig sammenkomst med leker og grilling. Det var vi som startet den...men sånn ellers snakker vi mest når tilfeldig møtes. Vi hadde et nabopar vi var mye med, men de skilte seg og solgte huset 🙄😄

Anonymkode: 88fca...ed6

[AnonymBruker]

Ts her..

Fint å få innsikt i hva andre tenker om temaet, og flesteparten egentlig ikke er interessert i annet enn å være på «hei» med naboene sine.
Veldig trist lesing at folk ønsker å være for seg selv, men sånn er det og det må bare aksepteres. Så får vi slutte å «mase» på naboene våre fra nå av 

Anonymkode: 08428...b43

[kaleidoskop]

Jeg hadde håpet på mer kontakt med naboer. Men det er vanskelig, virker som alle har nok med sitt. Hadde også håpet på å ta en kaffekopp som ts nevner. Ser dog at noen har de relasjonen og er i hagen hos hverandre. De vinker til meg når jeg går firbi, men de inviterer hverandre inn på kaffe,ikke meg. Det er litt sårt og kjedelig. 

[AnonymBruker]

Jeg bor i et blokkborettslag, og generasjon 70+ forventer en samtale hver gang de møter andre som bor i blokkene. Veldig slitsomt å ikke få gå i fred når jeg skal ut.

Derimot er det noen med barn på samme alder som mitt jeg gjerne kunne tenkt meg å komme i kontakt med, men tør ikke grunnet at jeg da kanskje blir oppfattet sånn jeg oppfatter generasjon 70+.

Anonymkode: 7b34c...069

[AnonymBruker]

I rekkehusområdet vi bor, er det ikke sånn. Mine barn lekte med andre på samme alder ute, og vi voksne ble kjent da vi uansett måtte holde øye med barna og tok med kaffekoppen ut. Rekkene våre har en ganske blanda populasjon, så det oppleves derfor ikke ultrasosialt (som i plagsomt sosialt😅). Mange av husene har eldre barn eller utflytta barn eller pensjonister. Men de med barn på samme alder har vi blitt godt kjent med flere av. Jeg skjønner at du reagerer litt på dette, ts. 

Anonymkode: 7e4f4...cb6

[pinkcloud]

Jeg hadde ikke stresset med dette. Regner med dere har barn i barnehagealder? Ungene blir kjent uansett når de etterhvert begynner på skolen, og sikkert kommer i samme klasse. Du skal heller ikke se bort i fra at flere blir interessert i at ungene blir kjent når skolestart nærmer seg.

Det er nok dessverre slik at folk er veldig travle med sitt, og prioriterer de viktigste relasjonene. Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg har bevisst valgt å prioritere å bli kjent med andre foreldre som jeg ser har unger som leker bra sammen med mine.

[AnonymBruker]

Vi er gode venner med de naboene som har jevnaldrende barn. Her tar vi støtt og stadig en kaffe hos hverandre mens barna leker i hagen eller ute på lekeplassen. Det er gørr kjedelig med folk med barn som er så sosialt handicappet at de bare holder seg for seg selv. Hvis barna vil leke sammen/er jevnaldrende så ser jeg det bare som positivt å utvikle en relasjon til foreldrene.. Synes det høres ut som du har kjipe naboer, ts…

Anonymkode: e3b7e...09d

[AnonymBruker]

Merkelig. Generelt er mitt inntrykk at naboer blir de nærmeste vennene i småbarnsårene, fordi det er så vanvittig praktisk. Barn som er på besøk i nabohuset eller lekeplassen rett utenfor, det å kunne samarbeide om å ha et øye på dem, å kunne ta en kaffe, selv et glass vin, når barna leker eller sover noen skritt unna. 

Anonymkode: 0049d...cf0

[anon01]

Tenker at det har veldig mye med personlighet å gjøre.

jeg kjenner til flere som bor i ett slikt nabolag som du beskriver, og alle de er på mer enn "hils" med naboene sine. Barna leker og er ofte på besøk hos hverandre. Men det handler om at noen må ta ett initiativ. Om du ønsker å ha ett slikt "tett fellesskap i nabolaget", og det ikke er det fra før av, så må nesten du være den som tar det ansvaret.

Inviter til felles grilling, påskeegg-jakt for barna i nabolaget, etc etc etc.. 
Hvordan? Nei altså først og fremst må du prøve å snakke med naboene dine da. Bak noe bakverk, gå bort og ring på! 

Også er det viktig å ikke gi opp! Det vil alltids være noen som "Ikke er interessert." men de fleste foreldre ønsker jo at barna kan leke hos noen andre uten at foreldrene må være med. Så fortsett å inviter, fortsett å vær åpen. Flytter det nye inn i nabolaget, vær rask på å hilse! 

Har dere felles facebook-gruppe? Lag en!

Endret 27. mars 2023 av anon01
skrivefeil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Merkelig. Generelt er mitt inntrykk at naboer blir de nærmeste vennene i småbarnsårene, fordi det er så vanvittig praktisk. Barn som er på besøk i nabohuset eller lekeplassen rett utenfor, det å kunne samarbeide om å ha et øye på dem, å kunne ta en kaffe, selv et glass vin, når barna leker eller sover noen skritt unna. 

Anonymkode: 0049d...cf0

Ts her! 
 

Det ene paret jeg sikter til å nabolaget vårt, der er barna våre like gamle og de trives godt i hverandre selskap. Barna vinker og roper etter hverandre når de en sjelden gang ses i gata. Vi har forsøkt å etablere en kontakt med de, men enten skal de spise middag, må hjem, skal bort etc etc. jeg skjønner ikke at de ikke ser verdien i å ha vennskap med naboene med jevngamle barn? 
(Vi er ikke fra området vi bor i, ei heller er de så vi er tilflyttere).

Vi er sosialt oppegående begge to, liker å slå av en prat og er omgjengelige av oss. Men nå gir vi opp nabolaget vårt, vi har forsøkt nå, og det er litt sårt at andre aldri spør oss om barnet vårt vil komme på besøk etc. 

Anonymkode: 08428...b43

[AnonymBruker]

Vi bor i et boligfelt og har flere venner her, men henger bare med 2 av familiene. Går turer, feirer nyttårsaften og 17. Mai sammen og finner på ting sammen. Ikke så ofte, men i ny og ne. Veldig koselig. 

Anonymkode: 7f8da...9f7

[Gjest Refreng]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her..

Fint å få innsikt i hva andre tenker om temaet, og flesteparten egentlig ikke er interessert i annet enn å være på «hei» med naboene sine.
Veldig trist lesing at folk ønsker å være for seg selv, men sånn er det og det må bare aksepteres. Så får vi slutte å «mase» på naboene våre fra nå av 

Anonymkode: 08428...b43

Du høres ut som en raus person, så fint at du vil inkludere andre sosialt

Jeg tror nok samfunnet er litt av grunnen til at enkelte blir litt enstøinger. De har travle jobber og de føler de må leve veldig opp til høye standarder for hvordan ta seg av egne barn. Det kan gjøre at de begrenser sosial kontakt fordi det blir enda en byrde der de må leve opp til høye forventninger sosialt. Det er ikke nok å bare slå av en prat. Huset må være ryddig, man må være supervåken og engasjert i samtalen, man må snakke om riktige ting og gi et bilde av seg selv som høflig, snill og oppegående person. Alt må være riktig

Nordmenn har blitt litt sånn at man ikke klarer slappe av med andre mennesker med mindre man føler seg bra nok. Gjelder selvsagt ikke alle, men jeg ser tendensen i egen familie der de som er strengest med seg selv er de som ender opp med å møte andre mennesker sjeldnere. De vil helst bruke mesteparten av fritiden for seg selv. Da er det ingen press eller forventninger og de kan "slappe av".

Mens egentlig er jo det naturlige for flokkdyr å kunne slappe av sammen med andre flokkdyr. Det er nok en del som bare tar litt skade av hvordan det moderne samfunnet er, Norge's prestasjons- og pressamfunn. Det er ikke rart at det blir sånn. Standarden for hvordan det er ok å være i Norge har blitt ganske høy. Mange føler at de ikke er rike nok, ikke har kul nok jobb, ikke er flinke nok med barna sine, ikke er flink søster/ bror osv osv

[AnonymBruker]

anon01 skrev (1 time siden):

Tenker at det har veldig mye med personlighet å gjøre.

jeg kjenner til flere som bor i ett slikt nabolag som du beskriver, og alle de er på mer enn "hils" med naboene sine. Barna leker og er ofte på besøk hos hverandre. Men det handler om at noen må ta ett initiativ. Om du ønsker å ha ett slikt "tett fellesskap i nabolaget", og det ikke er det fra før av, så må nesten du være den som tar det ansvaret.

Inviter til felles grilling, påskeegg-jakt for barna i nabolaget, etc etc etc.. 
Hvordan? Nei altså først og fremst må du prøve å snakke med naboene dine da. Bak noe bakverk, gå bort og ring på! 

Også er det viktig å ikke gi opp! Det vil alltids være noen som "Ikke er interessert." men de fleste foreldre ønsker jo at barna kan leke hos noen andre uten at foreldrene må være med. Så fortsett å inviter, fortsett å vær åpen. Flytter det nye inn i nabolaget, vær rask på å hilse! 

Har dere felles facebook-gruppe? Lag en!

Herregud så masete! 

Noen ganger må man bare ta et hint og la folk være i fred! 

Anonymkode: 24f81...972

[anon01]

Just now, AnonymBruker said:

Herregud så masete! 

Noen ganger må man bare ta et hint og la folk være i fred! 

Anonymkode: 24f81...972

Spørs helt på hva man er ute etter det!

Jeg personlig ville ikke satt meg i ett slikt nabolag, men det er heller ikke hva jeg er ute etter.