Mine venner/familie tenker ikke på meg når min kjæreste er dødssyk?

[AnonymBruker]

Kjæresten min gjennom 12 år har kreft med spredning, og kommer til å dø i løpet av de kommende årene, hvis det ikke skjer et mirakel.

Det er mye cellegift og andre behandlinger, mye stress og store operasjoner som påvirker hans og min hverdag og samliv.

Det merkelige er at omtrent ingen spør hvordan jeg har det.

Hvis de spør om han og jeg sier hvordan kjæresten har det og forteller hva han skal gjennom av heftige behandlinger og operasjoner, sier de bare ok eller stakkars Jon.

Den ene gangen jeg har sagt at dette er knalltøft for meg, at jeg er helt nedkjørt og at jeg ikke orker mer virker de forbauset.

En venn sa at det var kjæresten min som hadde kreft og ikke meg, og det skulle jeg være glad for.

Føler at jeg syter og holder derfor kjeft.

Tenkte i går at hvis/når han dør skal jeg kun sende ut en melding om hva som har skjedd, så kan de sitte der og være forfjamset.

Tidligere har jeg hatt venner som har hatt familiemedlemmer som har vært alvorlig syke eller dødd, og da har jeg tatt frem medmennesket i meg og sagt de riktige tingene.

Når min venninne har grått fordi hennes svoger har fått kreft, eller at søsteren til en veninnes bestemor har fått Alzheimer og er veldig dårlig, har jeg sagt og gjort de riktige tingene.

Ikke alle av mine venninner kjenner kjæresten min, men man kan jo være medmenneske likevel.

Er dette vanlig?

Anonymkode: 0ac1c...871

[AnonymBruker]

Føler med deg, sender deg en stor varm klem! Pårørende kan bli veldig syke selv, det er en påkjenning å være nærmest til en som er alvorlig syk og går gjennom mye vondt, det er klart det er jævlig for deg også.

Jeg beklager at vennene og familien din ikke stilte opp, jeg opplevde noe lignende da jeg mistet noen nær meg, folk bare forsvant for så å komme tilbake senere uten å anerkjenne at de hadde sviktet meg når jeg trengte de mest  

Anonymkode: 52398...1de

[AnonymBruker]

Hva er å "si de riktige tingene"?

Anonymkode: 85741...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hva er å "si de riktige tingene"?

Anonymkode: 85741...45d

"De riktige tingene" er vel å si at det var trist å høre, spørre hvordan familien har det når svogeren er syk osv, eller bare si at dette var trist å høre eller jeg tenker på deg.

Det verste man kan gjøre er å late som ingenting eller bagatellisere.

Ts

 

Anonymkode: 0ac1c...871

[AprilLudgate]

Veldig rart?

Jeg hadde tatt det opp med dem, pårørende har både stor belastning og sorg.

Så merkelig uttalelse fra dem….. 

[Phoenix Heart]

Huff, så lite forståelse og empati. Sender deg en god klem 

[Sofakona]

Kan bare si at jeg mistet min far til kreft og min mor har hat kreft 2 ganger...jeg vil si at on jeg heltatt traff på noen i familien eller noen jeg kjente..da spurte de. Men ingen kontaktet meg ofte etc.. 

Men vet du hva ..jeg skjønner de...for det første kommer det helt an på forholdet man har til hverandre. Og for det andre...hvor manger ganger i uka skal man ringe og høre hvordan det går? Ja folk snakket med meg og sa om det var noe...var det bare å ringe...men gjorde jeg det? Nei...for kreft er en vanskelig samtale og situasjon.

Jeg skjønn folk i nærheten...det er faktisk ikke lett å vite hva man skal si...og kreft er faktisk kjempe skummelt.. tilogmed for de utenfor. 

Så ikke tenk så mye over dette...om det er slik at du trenger noen å snakke med...ring de..og spør om du kan få tømme deg litt. En du vet er god til å lytte å forstå 

 

Og jo.. de tenker på dere...min far var høyt elsket og vi var en stor familie/ slekt...og jeg vet at alle tenkte på han...10 år etter hans død kan de forsatt gråte når vi snakker om han. Men bare for at de ikke tar kontakt hele tiden..betyr ikke at de ikke tenker på dere.  Hadde eks min svigermor fått kreft...hadde jeg nok ikke ringt så ofte...for jeg hadde ikke vist hva jeg skulle si.. kanskje redd for å si noe feil/ sårt. Men jeg hadde alltid vært der..om det skulle vært noe

Endret 26. mars 2023 av Sofakona