Første rettssak i Norge om woke/kansellering og en dame som mistet jobben på grunn av et anonymt varsel

[Drizzt]

https://www.tv2.no/nyheter/sparket-etter-melding-pa-twitter/15602992/

En stygg sak.

I korte trekk skriver en dame noe helt lovlig og sant og så får arbeidsgiver en anonym melding fra noen under falskt navn og som legger press på arbeidsgiver.

Resultatet er at arbeidsgiver sparker damen.

Nå er det rigget for rettssak og jeg håper virkelig norsk rettsvesen bestemmer en gang for alle om noen kan sparkes og kanselleres på grunn av helt legitime ytringer.

Jeg heier på Vogels.

Når det gjelder hennes arbeidsgiver, mistet de meg som fremtidig støttespiller. Jeg vil ikke donere en krone til en organisasjon som bukker til de grader for woke-ekstremistene.

Her burde arbeidsgiver helt klart forsvart henne.

 

 

 

[stan]

Stygg sak dette.

Ytringsfrihet gjelder også for ansatte. Varselet burde maks ført til en samtale om bruk av SOME. 

[Gjest Lurven]

Bedre med diskusjon enn å kansellere meninger man ikke liker

[herzeleid]

Det er kanskje her en kan si at "revolusjonen spiser sine barn" når en ser intern konflikt i det en kanskje skulle tro var et meningsfelleskap på den innvandringsliberale, feministiske og "homovennlige" venstresiden. Jeg tror nok også en del av de som rammes er uforberedt på dette, fordi det ikke er virkemidler eller en situasjon en har er vant til. Å oppleve moralsk fordømmelse og såkalt "kansellering" fra denne kanten var stort sett forbeholdt noen andre, og sjelden innvandringsliberale feminister, og sjokket er nok relativt stort når disse nå opplever dette. Samtidig bidrar det kanskje til at de som tidligere har vært lite opptatt av ytringsfrihet og ytringsrom nå får øynene opp for verdien av dette, så kanskje kommer det noe godt ut av det. Med det sagt, om organisasjonen har retningslinjer eller krav om at ansatte ikke skal delta i kontroversielle offentlige debatter trenger ikke en innskrenkning av ytringsfriheten for egne ansatte i seg selv å være så galt. 

Ellers interessant å se hvor mye språket vårt har endret seg på kort tid, og hvordan journalister og andre i offentligheten tilsynelatende har lagt seg til en begrepsbruk jeg tror har liten oppslutning i offentligheten. Det virker gjennomgående at journalister skriver om "kjønnet en fikk tildelt/registrert ved fødsel", slik vi ser i denne artikkelen, heller enn "biologisk kjønn" og det er om ikke annet en indikasjon på hvor vellykket kampanjene aktivister har kjørt på dette feltet har vært.