Er folk som ikke lar kjæresten være med andre egoistiske, usikre og eiersyke?

[AnonymBruker]

Eller kanskje bare en av delene? Jeg synes det er merkelig at man ikke unner en man er glad i å være lykkelig. Hvorfor skal eget selvbilde eller negative følelser smittes over på kjæresten? Det virker veldig slemt. Noen som kan overbevise meg om at de som har strenge regler for kjæresten ikke bare tenker på seg selv?

Anonymkode: 8565f...cc7

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Eller kanskje bare en av delene? Jeg synes det er merkelig at man ikke unner en man er glad i å være lykkelig. Hvorfor skal eget selvbilde eller negative følelser smittes over på kjæresten? Det virker veldig slemt. Noen som kan overbevise meg om at de som har strenge regler for kjæresten ikke bare tenker på seg selv?

Anonymkode: 8565f...cc7

Hvem er det de «ikke lar» kjæresten være med? Du må nesten være mer spesifikk.  Noen låser inne barn og kone i en kjeller 20 år og avler barn med eget avkom, andre synes bytur med gutta hver helg blir litt i overkant mye, men alt annet er Ok. 
- Så du må nesten være mer spesifikk.

Endret 26. mars 2023 av Full Ugle

[AnonymBruker]

Nei, det er sant, det du skriver. Jeg sliter med dette, men det er den tidvis lave selvfølelsen og mistroen. Det står i veien for empatien, som er den som unner den andre lykke når man selv ikke er i nærheten. Jeg har ingen regler for kjæresten. Jeg er veldig bevisst dette, men må kjempe mot et raseri og en redsel når jeg ikke vet hva han driver med, men det viser seg at han er med venner og lykkelig i stemmen. Jeg må fremtvinge en stemme som er glad for ham, noe jeg anser som absolutt nødvendig fordi jeg egentlig vil ham godt og han er god. Vi har avstandsforhold. Jeg er oftere med venner sent enn det han er, men følelser har ingen formening om hykleri. De bare raser rundt som de vil.

Anonymkode: 77e4f...ada

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (3 minutter siden):

Hvem er det de «ikke lar» kjæresten være med? Du må nesten være mer spesifikk.  Noen låser inne barn og kone i en kjeller 20 år og avler barn med eget avkom, andre synes bytur med gutta hver helg blir litt i overkant mye, men alt annet er Ok. 
- Så du må nesten være mer spesifikk.

Ellers er jeg enig med ugla. Hvis en mann eller kvinne nedprioriterer kjæresten på noe vis eller er på fylla uten kontroll hver helg, er det noe annet. Man kan selvfølgelig bli lei seg og såret og være i sin fulle rett til å bli det. I et forhold tar man hensyn til hverandres følelser.

Anonymkode: 77e4f...ada

[Gjest Warrior]

Jeg tenker at de er litt det ja. Ikke minst sliter med sjalusi.
Folk må få være med andre også. Venner, møte andre mennesker osv. Det er de som prøver å nekte kjæresten sin å være med andre som må jobbe med seg selv. 
Selv godtar jeg aldri i et forhold at noen nekter meg å være med andre. Alle må få ha et liv med  venner og være sosial selv om man er i et forhold. Ingen eier et annet menneske. Det er utroskap som aldri er greit. 

Endret 26. mars 2023 av Warrior

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det er sant, det du skriver. Jeg sliter med dette, men det er den tidvis lave selvfølelsen og mistroen. Det står i veien for empatien, som er den som unner den andre lykke når man selv ikke er i nærheten. Jeg har ingen regler for kjæresten. Jeg er veldig bevisst dette, men må kjempe mot et raseri og en redsel når jeg ikke vet hva han driver med, men det viser seg at han er med venner og lykkelig i stemmen. Jeg må fremtvinge en stemme som er glad for ham, noe jeg anser som absolutt nødvendig fordi jeg egentlig vil ham godt og han er god. Vi har avstandsforhold. Jeg er oftere med venner sent enn det han er, men følelser har ingen formening om hykleri. De bare raser rundt som de vil.

Anonymkode: 77e4f...ada

Du er bare redd for å miste noen du virkelig elsker. Mange skal gjøre sjalusi til en stygg og fæl følelse som «opplyste» mennesker ikke føler, og det er bare tull. Sjalusi er et instinkt, og handler om tilhørighet. Både barn og dyr kan utvise adferd som minner om sjalusi.

Problemet oppstår når du ikke klarer å beherske din egen adferd og agerer ut ifra den og/eller hvis sjalusien blir så voldsom at du selv lider av den. I ditt tilfelle høres det mer ut som at sistnevnte er risiko her.

Forsøk å ta vare på deg selv og prioriter ditt eget liv, men vit at det feiler deg ikke noe. 

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (1 minutt siden):

Du er bare redd for å miste noen du virkelig elsker. Mange skal gjøre sjalusi til en stygg og fæl følelse som «opplyste» mennesker ikke føler, og det er bare tull. Sjalusi er et instinkt, og handler om tilhørighet. Både barn og dyr kan utvise adferd som minner om sjalusi.

Problemet oppstår når du ikke klarer å beherske din egen adferd og agerer ut ifra den og/eller hvis sjalusien blir så voldsom at du selv lider av den. I ditt tilfelle høres det mer ut som at sistnevnte er risiko her.

Forsøk å ta vare på deg selv og prioriter ditt eget liv, men vit at det feiler deg ikke noe. 

Tusen takk! Det var faktisk godt å høre  jeg har jobbet mye med den. Den gikk utover andre før, da jeg var i tidlig tyveårene. Nå går den i det minste «bare» utover meg, som tredveåring. Det er tungt, men min neste jobb å behandle meg selv og mine egne følelser penere, og dyrke det jeg er god på for at følelsen av litenhet ikke skal smøre seg utover. Livet gir en visst en rekke oppgaver!

Anonymkode: 77e4f...ada

[AnonymBruker]

Kjæresten kan kreve alt han/hun vil. Men du velger selv om du ønsker å være i et forhold hvor du føler deg begrenset/fanget. Det beste er om to finner hverandre som er noenlunde enige på det punktet. F.eks at begge er enige om at dere skal gro fast i armkroken på hverandre og ikke lov til å ha venner eller kontakt med familie og ikke snakke med andre av motsatt kjønn. Eller at begge er enige at dere kan ligge med alle dere vil. Eller noe i mellom.

Det viktigste er at begge synes reglene er bra, og at det er like regler for begge to.

Anonymkode: 77757...f4b

[AnonymBruker]

Nei det kommer helt an på. Jeg nektet eksen min å møte diverse venner fordi han ruset seg med de og kom hjem voldelig hver gang. Kanskje jeg heller burde gått og latt han gjøre hva han ville men kjærlighet er komplisert og jeg ønsket å være sammen med han. Det gjorde meg ikke eiersyk eller sjalu å prøve å sette inn sikkerhetstiltak for å ikke bli banka opp brutalt. 

Derimot kan man se hans kontroll og isolering av meg som noe sykelig og egoistisk. Han ble rasende hvis jeg skulle møte venninner så jeg turte ikke det lenger, han ringte meg tolv ganger bare jeg var på butikken i ti minutter og anklagde meg for å være utro og banket meg når jeg kom hjem fordi han hadde hørt en tilfeldig mannestemme i bakgrunnen når jeg var på butikken så jeg turte ikke gå dit lenger heller, og han isolerte meg fra familien min og sa at jeg ikke elsket han om jeg dro til familien min for han var familien min nå. 

Som du ser er dette to helt forskjellige ting. Men det var jeg som fikk stempel på meg fra vennene hans om å være kontrollerende og eiersyk.. 

Anonymkode: ec1ed...b44

[AnonymBruker]

De som ikke "lar" kjæresten være med andre seksuelt, er nok monogame. Hverken mer eller mindre. 

Eller at man er sjalu på venner av ulike grunner? Da er man kanskje usikker på seg selv eller på dynamikken i forholdet. 

Anonymkode: ea2dc...d1c

[Andro]

Ja

[AnonymBruker]

De må ha ett enormt kontrollbehov.

Anonymkode: d622e...3d8

[AnonymBruker]

Vil jeg at partneren min skal være lykkelig? Ja, selvfølgelig.

Men hvis den eneste - eller en av de viktigste - grunnene til at min partner blir lykkelig, er at han er sammen med noen andre enn meg - da har han jo bommet grovt på valg av partner, og det beste er om vi gjør det slutt. 

Så ja, jeg forventer at han tilbringer store deler av fritiden sammen med meg. Og jeg forventer at dersom han har lyst på sex så er jeg førstevalget - og han kommuniserer det høyt og tydelig dersom han føler at han trenger mer enn jeg gir ham der. 

Anonymkode: 6d629...9b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vil jeg at partneren min skal være lykkelig? Ja, selvfølgelig.

Men hvis den eneste - eller en av de viktigste - grunnene til at min partner blir lykkelig, er at han er sammen med noen andre enn meg - da har han jo bommet grovt på valg av partner, og det beste er om vi gjør det slutt. 

Så ja, jeg forventer at han tilbringer store deler av fritiden sammen med meg. Og jeg forventer at dersom han har lyst på sex så er jeg førstevalget - og han kommuniserer det høyt og tydelig dersom han føler at han trenger mer enn jeg gir ham der. 

Anonymkode: 6d629...9b9

Fornuftig, slik tenker jeg også. Legger til at man kan ha full frihet i ett forhold og det fungerer når man samtidig har respekt for sin partner. Hos oss har vi begge vetorett vi kan ta i bruk om vi vil men i løpet av 10 år har vi aldri hatt bruk for det. Hverken jeg eller han vil gjøre ting som føles vondt for den andre, til det er forholdet for viktig for oss. Jeg stoler 100% på at han er der han sier han skal og samme stoler han på meg. Veto kan sammenliknes med å forsikre huset mot brann. Jeg tror ikke det vil brenne ned men vi har allikevel forsikret huset, satt opp brannalarmer og har brannslukningsapparat. Har vi brukt det? Nei, men det ligger der som en sikkerhet.

Anonymkode: a8992...57b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2023 den 17.15):

Nei det kommer helt an på. Jeg nektet eksen min å møte diverse venner fordi han ruset seg med de og kom hjem voldelig hver gang. Kanskje jeg heller burde gått og latt han gjøre hva han ville men kjærlighet er komplisert og jeg ønsket å være sammen med han. Det gjorde meg ikke eiersyk eller sjalu å prøve å sette inn sikkerhetstiltak for å ikke bli banka opp brutalt. 

Derimot kan man se hans kontroll og isolering av meg som noe sykelig og egoistisk. Han ble rasende hvis jeg skulle møte venninner så jeg turte ikke det lenger, han ringte meg tolv ganger bare jeg var på butikken i ti minutter og anklagde meg for å være utro og banket meg når jeg kom hjem fordi han hadde hørt en tilfeldig mannestemme i bakgrunnen når jeg var på butikken så jeg turte ikke gå dit lenger heller, og han isolerte meg fra familien min og sa at jeg ikke elsket han om jeg dro til familien min for han var familien min nå. 

Som du ser er dette to helt forskjellige ting. Men det var jeg som fikk stempel på meg fra vennene hans om å være kontrollerende og eiersyk.. 

Anonymkode: ec1ed...b44

Du skulle slått opp istedenfor å være kontrollerende. Det er faktisk kontrollerende selv om det var for å skjerme deg selv mot vold. Han var selvfølgelig verre 

AnonymBruker skrev (På 30.3.2023 den 11.21):

Vil jeg at partneren min skal være lykkelig? Ja, selvfølgelig.

Men hvis den eneste - eller en av de viktigste - grunnene til at min partner blir lykkelig, er at han er sammen med noen andre enn meg - da har han jo bommet grovt på valg av partner, og det beste er om vi gjør det slutt. 

Så ja, jeg forventer at han tilbringer store deler av fritiden sammen med meg. Og jeg forventer at dersom han har lyst på sex så er jeg førstevalget - og han kommuniserer det høyt og tydelig dersom han føler at han trenger mer enn jeg gir ham der. 

Anonymkode: 6d629...9b9

Bedre å gjøre det slutt enn å kontrollere. Det er riktig 

Anonymkode: 8565f...cc7

[AnonymBruker]

Jeg vil nevne at i Frankrike mener førti prosent at utroskap ikke er et tillitsbrudd. Noen har kommet lengre enn andre. Vi er midt mellom Frankrike og Midtøsten 

Anonymkode: 8565f...cc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2023 den 12.20):

Tusen takk! Det var faktisk godt å høre  jeg har jobbet mye med den. Den gikk utover andre før, da jeg var i tidlig tyveårene. Nå går den i det minste «bare» utover meg, som tredveåring. Det er tungt, men min neste jobb å behandle meg selv og mine egne følelser penere, og dyrke det jeg er god på for at følelsen av litenhet ikke skal smøre seg utover. Livet gir en visst en rekke oppgaver!

Anonymkode: 77e4f...ada

Hvordan "jobbet du mye med den"?

Anonymkode: 1f264...0b8

[Andro]

Er veldig enig med ts. Har man ikke tillit til hverandre og det man har sammen, da har man ingenting.
Kjærlighet er å ville hverandre godt, og da kan man ikke la sin egen angst og uro påvirke partnerens liv.

Jeg ville aldri gått inn i en relasjon til noen som var usaklig sjalu eller kontrollerende på noe vis. Med en gang noen utstråler et hint av noe slik så er jeg vekk. Livet mitt er ikke forenlig med mistenksomhet og restriksjoner. Hvordan skulle det blitt med en jobb med mye reising, venner av alle kjønn og et aktivt sosialt liv? Om noen hadde forventa at jeg skulle ofre noe så ville ikke det ha vært kjærlighet i alle fall. Kun en måte å projisere sin egen angst i meg, og der skal den ikke bo.

Jeg har selv opplevd løgn og bedrag, men det kunne ikke ha vært forebygget med noe kontrollregime. Den jeg har relasjon med må ta ansvar for sin egen adferd, og jeg kommer ikke til å frarøve noen å ha venner, alenetid eller andre friheter.

Det er helt greit å være sjalu eller engstelig, men det er den som bærer følelsen som må ta alt ansvaret for å håndtere de følelsene. De vil ikke bli bedre av at du utøver psykisk vold mot en du er redd for å miste oversikt over. Akkurat det er jo nøkkelen på å trigge snikete adferd. Dersom man erfarer at sannhet skaper mye styr, forhør og restriksjoner. Da er det klokt å ikke fortelle alt, men da er man også ute å kjøre.

Skulle virkelig ønske at folk var mer rause mot hverandre.

Den desperasjonen som ligger i kontrollbehov er alltid usexy. Det bor i lite selvstendige individer. Folk som vil kjempesuperknytte seg til den de bestemmer at de skal være avhengig av, om de så skal kvele vedkommende.

[AnonymBruker]

Man eier ikke et annet menneske, og alle har rett til å være seg selv, ha egne interesser osv, selv om de er i et forhold! Alle som prøver å sabotere dette har store problemer med seg selv! 

Anonymkode: 0d318...36b

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så stolt av at jeg vil at kjæresten min skal være trofast. Det er fordi jeg har lav selvfølelse, men jeg vet at det er egoistisk. 

Anonymkode: d562d...6f7