Gå til innhold

Morgen problemer


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Må bare lufte et problem her, og spørre om det er jeg som overreagerer eller om jeg har rett til å reagere. 
 

Alrså, jeg er sammen med en, og med han har jeg 3 barn sammen med. 
jeg har gjort 90% av arbeid alene, og gjør fortsatt det. 
jeg føler ofte han ikke bryr seg om andre enn seg selv, noe jeg mener er helt feil da han også har barn. Men samtidig føler jeg meg slem som poengterer det etterpå?

men poenget mitt: idag tidlig, skjedde det, som skjer 95% av morgningen, uansett jobbdag eller helg.(verre i helg, for da kan man sove lenger).

jeg står opp med barna først, og går for å vekke barnefar. Da jeg kommer dit er han helt borte og ikke åpner øynene engang, og jeg får beskjed om at «jeg er sliten, orker ikke». Jeg blir alltid irritert og sier ting som «det tror du ikke jeg er, men jeg har ikke noe valg». Og han bryr seg ikke. Så jeg går å begtnner å ordne, også blir det kaos og krangling med barna. Så jeg roper etter samboer igjen, 0 respons. Og da til slutt så klikker jeg rett og slett, og blir kjeftete, og sier rett ut at jeg ikke forstår hvorfor han alltid han sove lenger og slappe av. Jeg har ikke gjort dette en eneste gang siden vi fikk barn. (Har prøvd at han sover med barna, men da sitter barna våkne og venter på han opptil 1-2 timer, og er veldig grinete og sure da de først står opp). 
og, jeg vet det er feil å krangle foran barna og å «klikke». Men det er morgningen, jeg er sliten, barna er sultne, jeg skulle gjerne sovet lenger siden det er helg, og da jeg daglig må se på at samboer strekker seg og koser seg og sover videre kjenner jeg at det brenner inni meg litt😭 dette er HVER DAG. Er det jobbdag, så drar han ut tiden sånn at han AKURATT rekker jobb, og da har han 0 tid til å hjelpe meg med noe som helst. (Jeg jobber ikke, men er vel en selvfølge at han skal bidra med barna han også vel??)

 

er det jeg som overreagerer? Burde jeg skjerpe meg og godta dette? 🥲

Anonymkode: 9cc53...86e

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Morgenproblemer*

Anonymkode: 87c2d...69e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Morgenproblemer*

Anonymkode: 87c2d...69e

👍🏻

Anonymkode: 9cc53...86e

AnonymBruker
Skrevet

Han er like mye foreldre som deg. Ja, han skal være med å ta sin del av barneoppdragelsen. Dere høres ikke ut som gode samarbeidspartnere eller venner. Med denne fordelingen, så kan du like godt være alenemor. 

Dere må fordele arbeidsoppgavene hjemme. Sett han ned og lag en plan.

Anonymkode: 6e100...3b1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Dere har tre barn sammen så jeg regner med at dere har bodd sammen noen år.  Er dette noe han alltid har gjort? Har han plutselig endret seg, og hva kan evt årsaken til det være?

Anonymkode: c2675...5ea

AnonymBruker
Skrevet

Sånn som du beskriver det høres det ut som dynamikken ikke er spesielt bra. Dere bør snakke sammen og finne ut av hvordan dere skal løse ting. Siden du ikke jobber er det lett å legge ansvaret for barna på deg, men det er ikke rett heller. 

Her er hvertfall mine tanker: Får dere nok søvn siden dere er så trøtte og sure? Hvis ikke bør jo dere legge dere tidligere selv om det er helg. Det kan være ganske avgjørende for hvordan man håndterer ting morgen etter. Og hva er det som gjør at det blir kaos og krangling med barna? Dere må finne rutiner og aktiviteter som passer for deres familie for å bedre situasjonen og unngå kaos. Ønsker barna en rolig morgen fremfor tven når det er helg, eller har de behov for å dra ut å løpe? Det er ikke bare bare med 3 barn , så hva med å foreslå for mannen at feks. 2-3 dager i uka skal han stå opp tidligere og hjelpe deg med å få barna av gårde. Når det er helg avtaler dere på forhånd hvor lenge han kan sove ut i fra hvilke planer dere har, og at du skal få sove ut ene dagen. Evt at far tar barna en morgen i uka før jobb så du får sove ut en ukedag. 

Anonymkode: 189ff...7c1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sånn som du beskriver det høres det ut som dynamikken ikke er spesielt bra. Dere bør snakke sammen og finne ut av hvordan dere skal løse ting. Siden du ikke jobber er det lett å legge ansvaret for barna på deg, men det er ikke rett heller. 

Her er hvertfall mine tanker: Får dere nok søvn siden dere er så trøtte og sure? Hvis ikke bør jo dere legge dere tidligere selv om det er helg. Det kan være ganske avgjørende for hvordan man håndterer ting morgen etter. Og hva er det som gjør at det blir kaos og krangling med barna? Dere må finne rutiner og aktiviteter som passer for deres familie for å bedre situasjonen og unngå kaos. Ønsker barna en rolig morgen fremfor tven når det er helg, eller har de behov for å dra ut å løpe? Det er ikke bare bare med 3 barn , så hva med å foreslå for mannen at feks. 2-3 dager i uka skal han stå opp tidligere og hjelpe deg med å få barna av gårde. Når det er helg avtaler dere på forhånd hvor lenge han kan sove ut i fra hvilke planer dere har, og at du skal få sove ut ene dagen. Evt at far tar barna en morgen i uka før jobb så du får sove ut en ukedag. 

Anonymkode: 189ff...7c1

Jeg har prøvd flere ganger å snakke med han om det, men han sier bare «jeg er sliten på morran» «jeg trenger mer søvn enn deg».

jeg legger meg ikke altfor sent på kvelden, mens samboer kan sitte alene til 1-2 på natta og se på tv… 

han vil ikke legge planer med oss😅 så er det planer er det alltid jeg som reiser ut med barna fordi han syntes det er «stress» å reise med barn.. 

selvom han hadde sagt ja, så må jeg krangle meg til at han skal stå opp før. Jeg har tilgomed prøvd å bare gå, sette igjen barna hos han og bare gå. Og venta for å se, kommer tilbake 30 minutter senere, da ligger han der og sover, mens barna kanskje gråter tilgomed.. 

 

hvis jeg er alene med barna en helg er det ikke like kaos. Så tror mye av kaoset kommer av at jeg blir irritert og at det blir krangling, men jeg orker ikke å se på han kose seg.. det er et snev av sjalusi fra min side, at siden han er mann og barna er mer knyttet til meg, så kan han bare nyte livet 90% av tiden.. for det er også en unnskyldning hvis alle barna trenger kos/trøst, så sier jeg noen ganger «kan du komme eller», for han sitter bare å ser på at jeg sliter.. da får jeg «de vil ikke til meg».. også bare ser han videre på tv

 

Anonymkode: 9cc53...86e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Å han klarte du å få tre barn med 🤔

Anonymkode: 68fdc...f30

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har prøvd flere ganger å snakke med han om det, men han sier bare «jeg er sliten på morran» «jeg trenger mer søvn enn deg».

jeg legger meg ikke altfor sent på kvelden, mens samboer kan sitte alene til 1-2 på natta og se på tv… 

han vil ikke legge planer med oss😅 så er det planer er det alltid jeg som reiser ut med barna fordi han syntes det er «stress» å reise med barn.. 

selvom han hadde sagt ja, så må jeg krangle meg til at han skal stå opp før. Jeg har tilgomed prøvd å bare gå, sette igjen barna hos han og bare gå. Og venta for å se, kommer tilbake 30 minutter senere, da ligger han der og sover, mens barna kanskje gråter tilgomed.. 

 

hvis jeg er alene med barna en helg er det ikke like kaos. Så tror mye av kaoset kommer av at jeg blir irritert og at det blir krangling, men jeg orker ikke å se på han kose seg.. det er et snev av sjalusi fra min side, at siden han er mann og barna er mer knyttet til meg, så kan han bare nyte livet 90% av tiden.. for det er også en unnskyldning hvis alle barna trenger kos/trøst, så sier jeg noen ganger «kan du komme eller», for han sitter bare å ser på at jeg sliter.. da får jeg «de vil ikke til meg».. også bare ser han videre på tv

 

Anonymkode: 9cc53...86e

Dra fra denne mannen. Før du ødelegger deg selv fullstendig. Man samler ikke på søppel

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Dere har tre barn sammen så jeg regner med at dere har bodd sammen noen år.  Er dette noe han alltid har gjort? Har han plutselig endret seg, og hva kan evt årsaken til det være?

Anonymkode: c2675...5ea

Hun skriver hun ikke har kunnet sove ut en eneste dag siden barna kom

Anonymkode: f0fb1...24a

AnonymBruker
Skrevet

Herregud, hvorfor gidder du. 

Anonymkode: 808f9...bc8

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Du gjør med mannen som annet søppel, du pælmer det ut av huset. 

Anonymkode: 6425e...998

  • Liker 1
Skrevet

Du overreagerer ikke. Dette er ikke greit. 

Dere må sette dere ned og prate om at dere er to foreldre, som begge har ansvar. Skriv gjerne en liste over hva som skal gjøres. 

Prøv å forklare eller bli enige om at dere er to foreldre med likt ansvar. Hvorfor skal han ikke ta noen av oppgavene. 

Tenker ikke det er smart å sette han på halvparten av oppgavene, da bryr han seg vel ikke i det hele tatt. 

Men for eksempel, han tar ansvar for barna en eller to morgener i uka og enten lørdag eller søndag. 

Dersom han ikke er villig til å gjøre noe, så er det en av to, en, du er lei og skiller deg, to, du center noen år og skiller deg. 

Dere kan ikke bo sammen om han ikke kan respektere at dere er to som har ansvar og at du også har krav på hjelp og litt tid for deg selv. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Dere har tre barn sammen så jeg regner med at dere har bodd sammen noen år.  Er dette noe han alltid har gjort? Har han plutselig endret seg, og hva kan evt årsaken til det være?

Anonymkode: c2675...5ea

Jeg har alltid tatt 100% ansvar, men før var det ikke noe problem. Jeg gikk hjemme, kunne stå opp nesten slm jeg ville med mindre noe skulle fikses. Så da gjorde jeg alt uten problem. Da vi planla barn, og jeg ble gravid sa jeg ifra at jeg ikke orker alene. Jeg hadde en del plager da jeg var gravid også. Og han sa fra at han skulle bli bedre da barna ble født, det var jo en selvfølge av han osv.

endte med at jeg gikk gravid uten noe form av hjelp.. tilogmed på barsel måtte jeg krangle meg til hjelp🥲 og så det er sagt, så var kun første svangerskap planlagt.. 

Anonymkode: 9cc53...86e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hun skriver hun ikke har kunnet sove ut en eneste dag siden barna kom

Anonymkode: f0fb1...24a

Hvis jeg har vært veldig syk, så har jeg klart å krangle meg til det😅 for som regel reiser han på jobb selvom jeg har sprengende migrene og står over do og spyr, jeg må liksom ringe han da det har blitt virkelig ille, da kommer han sur hjem igjen🥲 og dette er selvom jeg har barna hjemme…jobb er viktig, men familie kommer vel før jobb uansett?😅

Anonymkode: 9cc53...86e

AnonymBruker
Skrevet
Friluftsmann70 skrev (24 minutter siden):

Du overreagerer ikke. Dette er ikke greit. 

Dere må sette dere ned og prate om at dere er to foreldre, som begge har ansvar. Skriv gjerne en liste over hva som skal gjøres. 

Prøv å forklare eller bli enige om at dere er to foreldre med likt ansvar. Hvorfor skal han ikke ta noen av oppgavene. 

Tenker ikke det er smart å sette han på halvparten av oppgavene, da bryr han seg vel ikke i det hele tatt. 

Men for eksempel, han tar ansvar for barna en eller to morgener i uka og enten lørdag eller søndag. 

Dersom han ikke er villig til å gjøre noe, så er det en av to, en, du er lei og skiller deg, to, du center noen år og skiller deg. 

Dere kan ikke bo sammen om han ikke kan respektere at dere er to som har ansvar og at du også har krav på hjelp og litt tid for deg selv. 

Problemet er at han kan være enige hvis jeg førsy får til å snakke med han. MEN da dagen førsy kommer, så holder han ikke det som er sagt. Også er tralten igang igjen.. 

Anonymkode: 9cc53...86e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har alltid tatt 100% ansvar, men før var det ikke noe problem. Jeg gikk hjemme, kunne stå opp nesten slm jeg ville med mindre noe skulle fikses. Så da gjorde jeg alt uten problem. Da vi planla barn, og jeg ble gravid sa jeg ifra at jeg ikke orker alene. Jeg hadde en del plager da jeg var gravid også. Og han sa fra at han skulle bli bedre da barna ble født, det var jo en selvfølge av han osv.

endte med at jeg gikk gravid uten noe form av hjelp.. tilogmed på barsel måtte jeg krangle meg til hjelp🥲 og så det er sagt, så var kun første svangerskap planlagt.. 

Anonymkode: 9cc53...86e

Men du valgte å få to til med han.. 

Anonymkode: 68fdc...f30

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men du valgte å få to til med han.. 

Anonymkode: 68fdc...f30

Svangerskap nr 2 var ikke planlagt, og det er tvillinger.. 

Anonymkode: 9cc53...86e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Svangerskap nr 2 var ikke planlagt, og det er tvillinger.. 

Anonymkode: 9cc53...86e

Gjennomføre svangerskapet er valgfritt. 

Anonymkode: 68fdc...f30

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gjennomføre svangerskapet er valgfritt. 

Anonymkode: 68fdc...f30

Jeg hadde ikke klart å leve med meg selv om jeg tok abort… selvom barna på en måte er en greie her, så er det far som er hovedproblemet, ikke barna.. 

Anonymkode: 9cc53...86e

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...