Ptsd hente seg inn igjen etter trigger

[AnonymBruker]

Hva gjør du når du opplever å bli trigget og gjenopplever traumet? Først får du såklart symptomene, men hva gjør du for å komme deg igjen etter flashback?

hvis feks om kroppen føler for å ligge under dynen til flashback er over, skal man da ligge under dynen da? Eller skal man presse seg ut? 

 

Anonymkode: c5a19...87f

[AnonymBruker]

Grounding teknikker

Anonymkode: 922a4...3d1

[AnonymBruker]

Under flashback fungerer jeg ikke. Da er jeg tilbake midt i traumet og hylgråter og tror jeg skal dø. Så midt i flashbacks tror jeg ikke det er mulig å gjøre noe som helst. 

Når flashet går over og jeg forstår at jeg ikke på ekte gjenopplever hendelsen så pleier jeg å gni meg selv på kroppen for å komme tilbake i kroppen min igjen. Jeg er påvirket i lang tid etter og da gjør jeg det som føles trygt, ligge under dynen om jeg må, men helst samtidig avlede meg selv med noe som kryssord eller telling for å prøve å få tankene over på noe annet. 

Man skal ikke presse seg gjennom ytterligere trigging uten trygge rammer når man først er trigget. 

De eneste gangene man skal presse seg er når man føler seg trygg i en stabil periode og sakte utsette seg for utfordrende situasjoner som kan være triggende men med mulighet for å trekke seg tilbake til trygge rammer FØR triggerne går så langt som flashback og retraumatisering. Jeg er ikke helt der enda hvor jeg er trygg med å utsette meg for ting jeg vet kan være triggende men det er sånn jeg har forstått at man skal gjøre for å gradvis få høyere toleranse for triggere og lære hjernen at det ikke er farlig. Anbefaler boken Tilbake til Nåtid som brukes som en traumebehandlingsmanual, fås kjøpt i nettbutikken til Modum bad 

Anonymkode: 9729c...6ab

[AnonymBruker]

Nå går jeg faktisk inn i det. 

La oss si jeg brått får et bilde av minnet inni meg, det kommer med et emosjonelt flashback og jeg kjenner meg brått livredd, pulsen øker osv. Jeg gjør en "dropping anchor" øvelsen. For å fremdeles la minnet være der, samtidig som jeg minner meg om at jeg er her med å koble på kroppen og engasjere meg i omgivelsene. Og så mens jeg dermed føler meg tilstede her og nå men er bevisst på den enorme frykt-følelsen og at det er et minne jeg har i stedet for å føle at jeg mister tid og sted, så går jeg inn i det. 

Jeg skriver dagbok, ufiltrert. Der jeg regelmessig stopper opp beveger på meg, holder meg fast i nåtid. Jeg kjenner på sinne, frykt, skam, sorg. Etter 1 time + begynner det å gå over. 

Så oppsummerer jeg hvordan det var for meg. Opplever at dette er nyttig og at jeg får bearbeidet det, at minnene ikke lenger har sånn makt over meg. 

Ikke alle minner jeg gjør det med. Noen må jeg bare grunne meg og frykt fra, fordi det er for overveldende. 

Ellers greier jeg i mye større grad å få de visuelle flashbackene eller "tankeflashback" uten å bli trigget. Jeg sier "åja, det var en tanke". F.eks om jeg har sex og jeg tenker "nå blir jeg voldtatt", eller "Tenk om det er x", så stopper jeg kort og grunner meg og "ja, det var en tanke" og går videre. 

Før styrte det livet. 

Etter en stort emosjonelt flashback, enten jeg har utforsket det eller unngått det, så fokuserer jeg mye på selvivaretakelse. Det gjør jeg alltid. Lar meg hvile så mye jeg trenger. Har mye fokus på å være god mot kroppen. Gi meg erfaringer på at jeg er faktisk her og nå og er trygg i kroppen nå. 

Håper det kunne være av nytte. 

Anonymkode: 0a26c...190

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg lurer også på om det er normalt å bli ekstremt sint og plutselig gjøre noe risikofylt som man ellers ikke hadde gjort? 

Anonymkode: c5a19...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ts her. Jeg lurer også på om det er normalt å bli ekstremt sint og plutselig gjøre noe risikofylt som man ellers ikke hadde gjort? 

Anonymkode: c5a19...87f

Ja. 

Anonymkode: 1d10b...fcc