Hva er vold?

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg lurer, hva er egentlig vold i et parforhold? 

Bakgrunn : jeg har vokst opp med en pappa som hadde kontrollerende adferd overfor moren min og meg.

Eksempel: Før han dro på nordsjøen, sjekket han kilometertelleren på bilen. Om mamma kjørte til jobben mens han var borte, ville han da få vite det. Da ble det kaldt og taggete hjemme. Vi gikk på eggeskall. Helt til det smalt. Mamma spurte meg om hun burde dra fra han. Jeg sa ja. Men hun turde ikke. 

Eksempel : Han (en jeg har datet) tok meg rundt halsen, ikke stramt, men nok. Skjøv meg inntil veggen med kroppen sin i undergangen vi gikk i. Det var sent på kvelden, ingen andre der. Mørkt. Jeg gjorde meg myk, holdt blikket hans. Han sa: "Det er bra du gjorde det slutt med meg på telefon, hvis ikke vet jeg ikke hva jeg hadde gjort." Men det gikk jo bra? Jeg ble verken slått eller voldtatt. 

Eksempel : En kjæreste (nåværende), er påvirket av sovetabletter og alkohol. Han vekker meg med å si at jeg bare er i veien, at jeg ikke er verdt verken det ene eller det andre. Jeg later som om jeg sover. Han tar rundt meg, skrått rundt ribbeina mine. Det er farlig for meg. Jeg er alvorlig hypermobil. Klemmer man meg sideveis, går ribbeina mine ut av ledd. Det gjør helt sykt vondt. Jeg gjør meg myk mellom hendene hans, puster med i magen, rolig. Han slipper. Så drar han ut, jeg vet ikke hvor. Klokka er 00:30. 

Jeg våkner igjen av at han er tilbake. Jeg vet ikke hva klokka er.  Jeg later som om jeg sover. Han sitter i senga og forteller meg at alt jeg er og gjør er feil. Så heller han øl på meg. Jeg blir våt, jeg snur meg mot ham og sier "Helte du nettopp øl på meg?" Han sier"Hæ?" Jeg går ut av senga, går ned, legger meg på sofaen, lukker øynene. Så kommer han ned trappa, etter meg. Han stopper ved sofaen. Heller øl på meg. Sier "det er bra du ligger her, så slipper jeg å ha meg ved siden av deg i senga". Jeg blir søkkvåt av øl. Jeg ser ikke på ham, ser ned, reiser meg fra sofaen og går til badet for å dusje. Går inn på badet. Han følger etter meg. Jeg går inn i dusjkabinettet. Han setter seg på dolokket. Jeg dusjer fort for jeg er redd. Når jeg kommer ut sier han at jeg ikke er noe bra for ham eller barnet hans og at jeg må flytte ut fordi alt jeg gjør er galt. 

Jeg går ut badet, ser ned. Ser ikke på ham. Går til et annet rom. Legger meg der. Han går til kjøkkenet, roter i fryseren. Det er der han har lagt soppen sin. Så kommer han inn på rommet jeg ligger og sier "Nå tar jeg masse sopp". Jeg sier ok. Så går han. Jeg ligger og venter. Hva vil skje? Blir han psykotisk? Men så hører jeg han snorke. 

Så drar jeg. Klokka er 05:00

Hva er vold? Var noe av dette vold?

For jeg er redd ennå. 

Anonymkode: 23bd0...82d

[AnonymBruker]

KJære deg!❤️

Alt dette er vold, både fra din far (psykisk), og fra nåværende og tidligere partner/date (fysisk).

Jeg ville ringt krisesenteret så snart du har anledning, de kan hjelpe deg. Og husk; dette er ikke din feil, men du har "lært" fra du var barn at det er greit å bruke vold mot folk❤️

Anonymkode: 5ebe1...57a

[AnonymBruker]

Alt du beskriver er vold.

Anonymkode: d3b3f...ee8

[Andro]

Jeg synes at disse definisjonene er hjelpsomme: http://www.nordmorekrisesenter.no/pa-norsk/hva-er-vold
Det de mangler er en mer inngående forklaring på hva som er psykisk vold, og særlig slik man ser det utøvd av personer med ulike grader av narcissisme. Du vil finne mye ved å google narcissistic abuse.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

KJære deg!❤️

Alt dette er vold, både fra din far (psykisk), og fra nåværende og tidligere partner/date (fysisk).

Jeg ville ringt krisesenteret så snart du har anledning, de kan hjelpe deg. Og husk; dette er ikke din feil, men du har "lært" fra du var barn at det er greit å bruke vold mot folk❤️

Anonymkode: 5ebe1...57a

Takk ❤️ Jeg har tenkt på det men har ikke turt. Jeg har tenkt at det ikke er nok. Takk for at du hjelper meg å se det jeg er redd for å se. 

Anonymkode: 23bd0...82d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Alt du beskriver er vold.

Anonymkode: d3b3f...ee8

Takk. ❤️ 

Anonymkode: 23bd0...82d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Andro said:

Jeg synes at disse definisjonene er hjelpsomme: http://www.nordmorekrisesenter.no/pa-norsk/hva-er-vold
Det de mangler er en mer inngående forklaring på hva som er psykisk vold, og særlig slik man ser det utøvd av personer med ulike grader av narcissisme. Du vil finne mye ved å google narcissistic abuse.

Tusen takk ❤️ Dette var nyttig og får meg til å tenke. Kanskje jeg tåler litt for mye...

Anonymkode: 23bd0...82d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Takk ❤️ Jeg har tenkt på det men har ikke turt. Jeg har tenkt at det ikke er nok. Takk for at du hjelper meg å se det jeg er redd for å se. 

Anonymkode: 23bd0...82d

Bare hyggelig😀

De er veldig forståelsesfulle de på krisesenteret, og du får være anonym i tlf. om du vil ,og ta det  i ditt tempo. Det viktigste er jo at du får snakket med noen som forstår seg på vold❤️

Anonymkode: 5ebe1...57a

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Bare hyggelig😀

De er veldig forståelsesfulle de på krisesenteret, og du får være anonym i tlf. om du vil ,og ta det  i ditt tempo. Det viktigste er jo at du får snakket med noen som forstår seg på vold❤️

Anonymkode: 5ebe1...57a

Det høres tillitsvekkende ut... Kanskje jeg skal tørre det. 

Anonymkode: 23bd0...82d

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk ❤️ Dette var nyttig og får meg til å tenke. Kanskje jeg tåler litt for mye...

Det er veldig vanlig. Ofre for vold får gradvis forvrengt sitt syn på normalitet og grensene for hva man aksepterer forflyttes.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Andro said:

Det er veldig vanlig. Ofre for vold får gradvis forvrengt sitt syn på normalitet og grensene for hva man aksepterer forflyttes.

Ja... Det lyder kjent. Jeg vet ikke hva som er meg og hva som er hans. Jeg tror mer på hans virkelighetsoppfatning enn min egen. Det gjør at jeg føler meg utrolig liten og forvirret. Hvem har rett? Kanskje jeg bare overdriver? Det er slike spørsmål jeg stiller meg selv. Men...kanskje jeg har litt rett, jeg også...

Anonymkode: 23bd0...82d

[AnonymBruker]

Alt du beskriver er vold ja. 

Jeg voks opp med en far som ligner litt på din. Det var min normal. Derfor var det så vanskelig å se at det var vold. Jeg ble alvorlig psykisk syk, men mente liksom at jeg ikke hadde erfart noe traumatisk. Men etter 10+ år i terapi ser jeg jo det. Men fremdeles nå: "men det var jo bare sånn det var hjemme". 

Siden jeg var vant med dette var det også vanskelig å se hva man skulle forvente av kjærester og venner. Jeg utsatte meg for mye drit fordi jeg trodde det var sånn kjærlighet var. 

Jeg har hatt god nytte av traumebehandling med en dyktig traumepsykolog. 

Heier på deg. Du er verdifull ❤️

Anonymkode: a5001...71f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Alt du beskriver er vold ja. 

Jeg voks opp med en far som ligner litt på din. Det var min normal. Derfor var det så vanskelig å se at det var vold. Jeg ble alvorlig psykisk syk, men mente liksom at jeg ikke hadde erfart noe traumatisk. Men etter 10+ år i terapi ser jeg jo det. Men fremdeles nå: "men det var jo bare sånn det var hjemme". 

Siden jeg var vant med dette var det også vanskelig å se hva man skulle forvente av kjærester og venner. Jeg utsatte meg for mye drit fordi jeg trodde det var sånn kjærlighet var. 

Jeg har hatt god nytte av traumebehandling med en dyktig traumepsykolog. 

Heier på deg. Du er verdifull ❤️

Anonymkode: a5001...71f

Oi. Nå følte jeg slektskap med deg (emosjonelt). Jeg har mange flere eksempler på det faren min utsatte mamma og meg og meg for. Det var min normal også. Men mamma  lærte meg å ta hensyn til pappa, så han ikke skulle bli uhåndterlig. Så jeg kan litt om å ikke folk folk opp. 

Jeg også har hatt vansker lenge. Angst siden how long. Anoreksi siden 14 år. Selvskading. Bulimi. Vanskelig å sette grenser. Men er altfor velfungerende intellektuelt. Har en doktorgrad i faget mitt. Jeg er god på å flykte inn i detaljer.

Vært innlagt mange ganger, men aldri for traumer. Har alltid sagt at jeg ikke har opplevd vold. 

Anonymkode: 23bd0...82d

[Krist1an]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

For jeg er redd ennå.

Å høre slike historier gjør så vondt i hjerterota, alt jeg har lyst til å gjøre er å gi deg en god klem og si at alt ordner seg. Håper du kommer deg ut av forholdet du er i og finner deg noen som kan gi deg den kjærligheten du fortjener.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Oi. Nå følte jeg slektskap med deg (emosjonelt). Jeg har mange flere eksempler på det faren min utsatte mamma og meg og meg for. Det var min normal også. Men mamma  lærte meg å ta hensyn til pappa, så han ikke skulle bli uhåndterlig. Så jeg kan litt om å ikke folk folk opp. 

Jeg også har hatt vansker lenge. Angst siden how long. Anoreksi siden 14 år. Selvskading. Bulimi. Vanskelig å sette grenser. Men er altfor velfungerende intellektuelt. Har en doktorgrad i faget mitt. Jeg er god på å flykte inn i detaljer.

Vært innlagt mange ganger, men aldri for traumer. Har alltid sagt at jeg ikke har opplevd vold. 

Anonymkode: 23bd0...82d

Tror det er mange av oss dessverre. Før pleide jeg å tenke at jeg var så alene om det. Snakket aldri om noe av det. Trodde alltid det var fordi noe var grunnleggende feil med MEG og at jeg egentlig hadde hatt det bra. Måtene volden var var ofte så enormt subtile. Men alle gikk på tå hev. 

Innlagt mange ganger jeg også, aldri for traumer. Dessverre har jeg nok også blitt traumatisert av psykisk helsevern. For å være ærlig, jeg fikk mye hjelp for angst, OCD, spiseforstyrrelse, alvorlig depresjon, men alt av dette, slik jeg ser det, er bare symptomer på traumer. Og det løsna først skikkelig for meg da jeg begynte i traumebehandling. 

Jeg har også brukt intellektualisering som en forsvarsstrategi (og er høyt utdannet) Men å sitte i psykologtime etter psykologtime og forstå alt om hvordan psyken funker, og PRATE om det, hjelper ikke når problemet er at man har masse undertrykte følelser som ikke kommer ut. 

Jeg har også alltid sagt at jeg verken har opplevd vold eller annet vondt. Men som jeg lærer nå, ikke bare om andre og generell kunnskap, jeg lærer fra kroppen min, hvor redd og skadet den har vært. 

Anonymkode: a5001...71f

[Andro]

[AnonymBruker]

Eksempelet med moren din er vanskelig å definere. At far sjekker kilometer stand på bilen trenger ikke isolert sett å være psykisk vold eller kontroll, men om han gjorde det fast for å regne ut hvor mor hadde dratt og gjorde det for å kontrollere og overvåke henne så kan det være del av psykisk vold om det var del av et mønster som gjaldt mange andre ting han skulle kontrollere henne og ha makt og underkue henne på også. At man må gå på eggeskall hjemme fordi man er redd for den andre kan indikere at det foregår psykisk vold. 

Eksempelet med eksdaten din som dyttet deg inntil veggen og kom med en slags trussel er helt klart grenseoverskridende gjort,isolert sett kan man si det er en form for vold og trussel. Om han pleide å bruke makt mot deg for å skremme deg og true deg så er det definitivt partnervold. Det er sannsynlig at dette hadde endt i et forhold med grov partnervold om du hadde fortsatt å møte han. 

Det tredje eksempelet du forteller om med kjæresten din som rakket ned på deg, helte øl på deg og fikk deg redd er partnervold. At han var rusa kan føre til adferdsendring men det er ingen unnskyldning uansett. Så er spørsmålet hvordan er han ellers når han ikke er rusa? Snakker han nedlatende og trakasserende til deg? Pleier han å komme med kritiserende stikk så du føler deg mindreverdt? Er du redd for han av og til ellers også? Hvis ja så må du komme deg vekk så fort som mulig. Hvis nei, hvordan stiller han seg til oppførsel han hadde mot deg når han var rusa? Blir han sint når du snakker med han om det og nekter å ta ansvar? Isåfall gå! Eller tar han ansvar for det og tar hendelsen så alvorlig som den er og har tatt et standpunkt mot å aldri ruse seg på noen stoffer igjen? Hvis ikke så gå! Da kommer det til å skje flere ganger og er en del av personligheten hans ikke bare rusen. 

 

Det er vanlig at man med en oppvekst med psykisk vold, kontroll og å måtte gå på eggeskall eller å se mor bli utsatt for dette fører til at man ofte selv kan havne med samme type partnere. Dette er ikke et bevisst valg, men hjernen trekkes mot det som virker kjent enten det er bra eller destruktivt. Så ironisk nok føler hjernen seg mer "hjemme" rundt folk som fremkaller de samme følelsene (av f eks frykt og nedverdigelse) som man er vokst opp med. Det er vanskelig å omprogrammere hjernen men det er fullt mulig, spesielt med hjelp av terapi. Det er ihvertfall godt at du selv oppfatter at dette ikke er normal eller sunn adferd og spør om hjelp og råd her til å definere det som skjer. Du kan også få mye god hjelp av VO-linjen, jeg ringte dit mange ganger når jeg var med en psykisk og fysisk voldelig partner. Du kan være helt Anonym. Tlf 116006 hele døgnet eller chat på volinjen.no. Du får hjelp til å definere hva du blir utsatt for, råd, et lyttende og støttende øre og om du ønsker det hjelper de deg også ut av forholdet og setter deg i kontakt med krisesenter om du har behov for det. 

Anonymkode: 69830...958

[Gliffy]

Kjære deg, man skal ikke være redd hjemme. Man skal føle seg trygg og avslappet.

Som flere andre har påpekt: alt du beskriver er vold.

 

Anbefaler deg å ringe vo-linjen på 116006, de er der for å hjelpe folk i nettopp din situasjon ❤️

https://www.volinjen.no/

 

 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Eksempelet med moren din er vanskelig å definere. At far sjekker kilometer stand på bilen trenger ikke isolert sett å være psykisk vold eller kontroll, men om han gjorde det fast for å regne ut hvor mor hadde dratt og gjorde det for å kontrollere og overvåke henne så kan det være del av psykisk vold om det var del av et mønster som gjaldt mange andre ting han skulle kontrollere henne og ha makt og underkue henne på også. At man må gå på eggeskall hjemme fordi man er redd for den andre kan indikere at det foregår psykisk vold. 

Eksempelet med eksdaten din som dyttet deg inntil veggen og kom med en slags trussel er helt klart grenseoverskridende gjort,isolert sett kan man si det er en form for vold og trussel. Om han pleide å bruke makt mot deg for å skremme deg og true deg så er det definitivt partnervold. Det er sannsynlig at dette hadde endt i et forhold med grov partnervold om du hadde fortsatt å møte han. 

Det tredje eksempelet du forteller om med kjæresten din som rakket ned på deg, helte øl på deg og fikk deg redd er partnervold. At han var rusa kan føre til adferdsendring men det er ingen unnskyldning uansett. Så er spørsmålet hvordan er han ellers når han ikke er rusa? Snakker han nedlatende og trakasserende til deg? Pleier han å komme med kritiserende stikk så du føler deg mindreverdt? Er du redd for han av og til ellers også? Hvis ja så må du komme deg vekk så fort som mulig. Hvis nei, hvordan stiller han seg til oppførsel han hadde mot deg når han var rusa? Blir han sint når du snakker med han om det og nekter å ta ansvar? Isåfall gå! Eller tar han ansvar for det og tar hendelsen så alvorlig som den er og har tatt et standpunkt mot å aldri ruse seg på noen stoffer igjen? Hvis ikke så gå! Da kommer det til å skje flere ganger og er en del av personligheten hans ikke bare rusen. 

 

Det er vanlig at man med en oppvekst med psykisk vold, kontroll og å måtte gå på eggeskall eller å se mor bli utsatt for dette fører til at man ofte selv kan havne med samme type partnere. Dette er ikke et bevisst valg, men hjernen trekkes mot det som virker kjent enten det er bra eller destruktivt. Så ironisk nok føler hjernen seg mer "hjemme" rundt folk som fremkaller de samme følelsene (av f eks frykt og nedverdigelse) som man er vokst opp med. Det er vanskelig å omprogrammere hjernen men det er fullt mulig, spesielt med hjelp av terapi. Det er ihvertfall godt at du selv oppfatter at dette ikke er normal eller sunn adferd og spør om hjelp og råd her til å definere det som skjer. Du kan også få mye god hjelp av VO-linjen, jeg ringte dit mange ganger når jeg var med en psykisk og fysisk voldelig partner. Du kan være helt Anonym. Tlf 116006 hele døgnet eller chat på volinjen.no. Du får hjelp til å definere hva du blir utsatt for, råd, et lyttende og støttende øre og om du ønsker det hjelper de deg også ut av forholdet og setter deg i kontakt med krisesenter om du har behov for det. 

Anonymkode: 69830...958

Jeg forstår at du kan mye om dette. Eksempelet jeg ga om faren min og kilometertakst er kun ett av mange. Og ja, det var bevisst for å kontrollere om hun kjørte til jobb eller ikke (hun fikk kun lov til å ta buss)

Vedrørende han jeg ennå er sammen med så bruker han ennå rusmidler. Han hadde et opphold en stund etter den hendelsen, men han mener egentlig at hendelsen er min skyld. Han vingler of har ikke tatt ansvar for det han gjorde fullt og helt. Jeg er ennå redd ham. Har ikke turt å gi ham nøkkelen til der jeg bor nå. Men bor på Mark plan, så er uansett redd. Hendelsen jeg fortalte om er kun en av flere hendelser. 

Jeg visste ikke om det telefonnummeret eller den nettsiden. Tusen takk. ❤️  Kanskje jeg skal forsøke å ringe dit. 

Anonymkode: 23bd0...82d

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Gliffy said:

Kjære deg, man skal ikke være redd hjemme. Man skal føle seg trygg og avslappet.

Som flere andre har påpekt: alt du beskriver er vold.

 

Anbefaler deg å ringe vo-linjen på 116006, de er der for å hjelpe folk i nettopp din situasjon ❤️

https://www.volinjen.no/

 

 

Tusen takk ❤️Og: Ja... Man skal egentlig det, ikke sant? Føle seg avslappet og trygg. Men.. Tror kanskje ikke jeg helt vet hva det er for noe. Er så vant til å være redd

Anonymkode: 23bd0...82d