Følelser ut av det blå

[AnonymBruker]

Hei,

lurer på om noen kjenner seg igjen her og gjerne har noen tips. Jeg har det veldig fint i livet, jeg har venner og familie jeg er veldig glad i og livet generelt på stell. Jeg gjør masse kjekke ting, og har få bekymringer i livet. Selvsagt er det ting i livet mitt som kan forbedres og uforutsette ting som skjer og har skjedd, men jeg føler jeg takler det bra. Alt i alt er jeg veldig fornøyd og glad i livet.

Så, ut av det blå, dukker det opp en solid klump i magen, en uro, og jeg føler meg plutselig ensom, veldig ensom. Selv om jeg er sammen med mennesker jeg er glad i. Slik har det vært i lang tid, og jeg har i utgangspunktet lært å håndtere dette på en grei måte da jeg vet det går over om kort tid. Men jeg skulle så gjerne visst hva det skyldes, hvorfor det skjer og hva denne vonde følelsen prøver å fortelle meg. For det er så unødvendig tenker jeg liksom… noen?

Anonymkode: 2ccc5...8b4

[AnonymBruker]

Virker som du har fått angst. 

Anonymkode: 96bf0...2d5

[AnonymBruker]

Reaksjon på avvising i barndom eller i ung alder? Du husker den kanskje ikke engang. 

Anonymkode: adf87...46e

[KatteLatte]

Pms?

[AnonymBruker]

Følelser prøver ikke nødvendigvis å fortelle oss noe. De kan være litt tilfeldige og. Det kan være hormoner, for lite søvn, en flyktig tanke du kanskje ikke legger merke til.

Du sier at det er en følelse av ensomhet selv om du er sammen med andre mennesker. Mange kan føle det slik hvis de ikke greier å være sitt ekte selv sammen med andre. Hvis man må tilpasse seg, sette på seg en maske. Ikke kan være sårbar. Man føler ikke noen ekte tilhørighet. Da vil man føle seg ensom, selv om man har andre rundt seg.

Anonymkode: a5389...386