Hater barseltiden

[AnonymBruker]

Jeg hater barseltiden. Jeg sover ikke fordi babyen lager lyder og stirrer ut i luften hele natten. Vi samsover fordi egen seng ved vår seng ble like håpløst. Jeg misliker å amme fordi jeg er en aktiv dame som liker å bevege meg og føler meg stuck 24/7 på null søvn. Ammespesialister oppfordrer til å bure meg inne og bare amme for å få fart på produksjonen. Jeg gråter av fortvilelse. Jeg visste at livet ville bli totalt snudd på hodet, men hadde aldri forestilt meg " tortur". Får ikke noe tid for meg selv, får ikke gått ordentlig på do pga så mye sitting og ligging. Prøver å sove på dagtid nå og da, men blir bare stress. Babyen henger på meg og jeg kommer meg ikke ut fordi jeg er sliten på dagen.

Samboer ba meg " levere babyen tilbake" i sinne fordi jeg klagde, og det er forbudt, for jeg ønsket meg jo trosd alt dette, så da skal jeg ikke klage.

Jeg blir provosert av at partner sover i samme seng som oss, men ikke våkner mens jeg står i et helvete hver natt. Jeg får lagt meg ved midnatt etter amming etterfulgt av siste flaske mme, bleieskift, hundeforing og eget toalettbesøk. Pumpen er ladet og klar og sterilisert. Får lagt oss i trygg samsovingsposisjon. Så våkner baby og det er kaving og skrik. Hunden bjeffer og ungen skriker. Samboer sover  og la seg flere timer tidligere. Jeg ligger våken frem til neste flaske mme skal varmes. Opp igjen med amming og kaseroller. Så må bleien sliftes og hunden kommer og vil ha oppmerksomhet. 

Sånn går det hele natten fra midnatt til kl 06-07. Jeg sover ikke.Partner deltar ikke på natten, men gjorde det i starten. Han skal jo på jobb, og tenker at det er min jobb å amme så nå er han berettiget å sove fra 10 på kvelden til 7 på morgenen.

I starten var hans temperament som mitt fordi han selv drev på søvnunderskudd, og han kalte til og med baby drittunge. Det var han som tok det meste pga. fødselsbelastning. Jeg var i det minste ydmyk og ba han hente seg inn. Nå har han en holdning om at jeg burde levere barnet tilbake fordi jeg ikke fikser dette.I 2 dager har han vært ekstremt " sindig og rolig "på dagtid for å understreke hvor kontrollert han er. Ikke lenge siden han stresset rundt og var hissig uten at jeg dømte han.

Han har nå tegnet nytt treningsabonnement for våren og skal i gang fra og med mandag. Han bruker mye tid foran skjermen på dagtid og melder seg litt ut. Han anser sin jobb som oppvask og klesvask. Resten er mitt

Tanker?

 

Anonymkode: 28edd...5ea

[AnonymBruker]

Evig sympati fra meg! Jeg hatet også barseltiden!

Mannen må ta hunden. Han må også bidra på natta. Dere er to om dette, så det er ikke din oppgave alene. Få deg et treningsabonnement du også, og informer (ikke spørre) om at du skal ut X ganger i uka.

Du skal også kunne på deg og din personlighet, ikke bli en martyr!

Anonymkode: a95d2...c6d

[AnonymBruker]

Samboeren din må skjerpe seg. Baby er fellesprosjekt. Du får «lønn» for å ha babyen mens far er på jobb og får lønn for dette, resten av dagen er 50/50. Han kan fint stå opp å gi en flaske. Å med flasker må man finne enkle løsninger. Å ha ferdig blandet mme i kjøleskapet som kun trenger å varmes i vannbad, kjøp sterilisator først som sist. Vi begynte med koking, men fader så mye unødvendig jobb. Ta med samboeren din til helsestasjonen så dere får snakket om ansvarsfordeling og teamarbeid! 
 

Anonymkode: a64c7...e80

[AnonymBruker]

Må leggeg til, JA barseltiden suger balle. Er ikke før babyen bikket 2 mnd at jeg følte at jeg kom til å takle dette, da begynte vi å få gode rutiner og vi var bedre kjent med babyen. 

Anonymkode: a64c7...e80

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det. Samboeren din er en dust! Han må faktisk ta litt mer ansvar sånn at du også får sove. Så lenge baby tar flaske, så må han også delta i matingen og avlaste deg. 

Anonymkode: 2afc8...464

[Pølsevann]

Hvor gammel er baby? 
Jeg er ikke noe fan av babytiden jeg heller. Synes den vsr grusom med førstemann, skulle ikke ha flere barn pga det, men nå sitter jeg her med baby nr 2. Det jeg kan si er at det blir bedre. Det føles ikke sånn nå, men alt er midlertidig. 
 

Hvis du synes amming er dritt, slutt med det. Du skriver om kasseroller på natta? Koker du flasker på natta? Det kan du gjøre på dagtid. Hvis du koker opp vann til mme på natta, gjør det på kvelden og hell i termos. Hvis du ikke har mikro, kjøp det. Gjør alt for å gjøre livet enklest mulig.  Prøv å legge deg kl 19-20, mannen kan gi baby flaske mens du får noen timer søvn. Og han må bare bidra med å få litt mindre søvn han også. Så han kan legge seg midnatt. Da får han 7 timer og du får hvertfall 4-5 timer sammenhengende søvn. Det utgjør en stor forskjell. 
 

Og du, hunden må mannen din ta ansvar for. 
 

Lykke til! Heier på deg! Det går over, og det er dødstøft! 

[AnonymBruker]

Mannen må jo også ta sin del, og sørge for at du får nok egentid. Det er ingenting i veien for at du feks ikke også kan begynne trene (amme før du går, eller mannen kan gi flaske). Jeg begynte på trening da baby var rundt 10 uker. 

Jeg anbefaler også bli med i en barselgruppe, aktiviteter som babysang, babysvømming ol. Jeg føler meg sperret inne hvis jeg ikke har minst én aktivitet utenfor huset daglig. Men det å komme seg ut hjelper så mye på psyken! 

Anonymkode: da51a...b64

[AnonymBruker]

Dere må dele opp natta. En tar vakt fra 22-03 og en tar fra 03-07 for eksempel. Hunden må ut av soverommet.. dette nytter jo ikke.

og den følelsen av at du er i fengsel og stuck er det mange som føler på. Det er få som virkelig forstår dette før de er der selv. 

Anonymkode: 6883b...8ea

[mereo]

Pølsevann skrev (10 minutter siden):

Hvor gammel er baby? 
Jeg er ikke noe fan av babytiden jeg heller. Synes den vsr grusom med førstemann, skulle ikke ha flere barn pga det, men nå sitter jeg her med baby nr 2. Det jeg kan si er at det blir bedre. Det føles ikke sånn nå, men alt er midlertidig. 
 

Hvis du synes amming er dritt, slutt med det. Du skriver om kasseroller på natta? Koker du flasker på natta? Det kan du gjøre på dagtid. Hvis du koker opp vann til mme på natta, gjør det på kvelden og hell i termos. Hvis du ikke har mikro, kjøp det. Gjør alt for å gjøre livet enklest mulig.  Prøv å legge deg kl 19-20, mannen kan gi baby flaske mens du får noen timer søvn. Og han må bare bidra med å få litt mindre søvn han også. Så han kan legge seg midnatt. Da får han 7 timer og du får hvertfall 4-5 timer sammenhengende søvn. Det utgjør en stor forskjell. 
 

Og du, hunden må mannen din ta ansvar for. 
 

Lykke til! Heier på deg! Det går over, og det er dødstøft! 

Og ikke minst, kjøp en sterilisator så man slipper å stå der å koke flaskene!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere må dele opp natta.

må de det? 

Mannen skal jo på jobb dagen etter. Sett at han er pilot. Eller togfører. Eller kirurg. 

Betryggende tanke at slike kommer overtrøtte på jobb etter en natt med babybrøl? 

Anonymkode: c5e8c...0e4

[Brunello]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg hater barseltiden. Jeg sover ikke fordi babyen lager lyder og stirrer ut i luften hele natten. Vi samsover fordi egen seng ved vår seng ble like håpløst. Jeg misliker å amme fordi jeg er en aktiv dame som liker å bevege meg og føler meg stuck 24/7 på null søvn. Ammespesialister oppfordrer til å bure meg inne og bare amme for å få fart på produksjonen. Jeg gråter av fortvilelse. Jeg visste at livet ville bli totalt snudd på hodet, men hadde aldri forestilt meg " tortur". Får ikke noe tid for meg selv, får ikke gått ordentlig på do pga så mye sitting og ligging. Prøver å sove på dagtid nå og da, men blir bare stress. Babyen henger på meg og jeg kommer meg ikke ut fordi jeg er sliten på dagen.

Samboer ba meg " levere babyen tilbake" i sinne fordi jeg klagde, og det er forbudt, for jeg ønsket meg jo trosd alt dette, så da skal jeg ikke klage.

Jeg blir provosert av at partner sover i samme seng som oss, men ikke våkner mens jeg står i et helvete hver natt. Jeg får lagt meg ved midnatt etter amming etterfulgt av siste flaske mme, bleieskift, hundeforing og eget toalettbesøk. Pumpen er ladet og klar og sterilisert. Får lagt oss i trygg samsovingsposisjon. Så våkner baby og det er kaving og skrik. Hunden bjeffer og ungen skriker. Samboer sover  og la seg flere timer tidligere. Jeg ligger våken frem til neste flaske mme skal varmes. Opp igjen med amming og kaseroller. Så må bleien sliftes og hunden kommer og vil ha oppmerksomhet. 

Sånn går det hele natten fra midnatt til kl 06-07. Jeg sover ikke.Partner deltar ikke på natten, men gjorde det i starten. Han skal jo på jobb, og tenker at det er min jobb å amme så nå er han berettiget å sove fra 10 på kvelden til 7 på morgenen.

I starten var hans temperament som mitt fordi han selv drev på søvnunderskudd, og han kalte til og med baby drittunge. Det var han som tok det meste pga. fødselsbelastning. Jeg var i det minste ydmyk og ba han hente seg inn. Nå har han en holdning om at jeg burde levere barnet tilbake fordi jeg ikke fikser dette.I 2 dager har han vært ekstremt " sindig og rolig "på dagtid for å understreke hvor kontrollert han er. Ikke lenge siden han stresset rundt og var hissig uten at jeg dømte han.

Han har nå tegnet nytt treningsabonnement for våren og skal i gang fra og med mandag. Han bruker mye tid foran skjermen på dagtid og melder seg litt ut. Han anser sin jobb som oppvask og klesvask. Resten er mitt

Tanker?

 

Anonymkode: 28edd...5ea

Fantastisk deilig for oss menn å kunne skylde på biologi her. Vi er rett og slett programmert biologisk til ikke å våkne så lett. Det er ikke vi som ammer, så da er det bedre at vi sover og er opplagt på jobb.

[AnonymBruker]

Er det noen spesiell grunn til at du ikke legger deg før etter midnatt? Tror jeg la meg i 21-tiden mange kvelder i starten. Da fikk jeg nok søvn, selv om jeg ammet 2 - 3 ganger i løpet av natten.

Anonymkode: 6872b...bf7

[AnonymBruker]

mereo skrev (2 minutter siden):

kjøp en sterilisator

.. eller bedre; bestill sterilisering av mannen 😊

Anonymkode: c5e8c...0e4

[AnonymBruker]

Min barseltid - med amming, pumping, samsoving, oppvåkninger etc. var også som din, men her bidro selvsagt far.

Han tok baby fra 18.30/19 frem til midnatt slik at jeg fikk sammenhengende søvn før natten. (Han sov på eget rom.)I helgene tok han baby også på natt om jeg hadde behov for det.

Han vasket og steriliserte flasker/pumpeutstyr når han kom hjem fra jobb og på morgenen før han dro.

Hadde jeg skulle stått i alt alene hadde jeg kollapset.

Du MÅ få mannen mer på banen ellers kan du like gjerne gå fra han å bli alenemor - da slipper du i i det minste å irritere deg over alt han ikke gjør.

Ta han med deg til helsesøster / fastlege etc - gjerne etter at du har hatt en samtale alene i forkant for å fortelle hvordan du opplever hverdagen.

Og be om henvisning til lavterskel psykisk helsehjelp via helsestasjonen.

Anonymkode: 8aa65...4eb

[AnonymBruker]

Du må ikke amme, det velger du fritt selv.

For meg ble det mye enklere da jeg gikk over på mme, babyen ble mer fornøyd. Sov bedre. Kunne også legge han i egen seng, for han var mett og fornøyd. 

Anonymkode: 7e036...377

[AnonymBruker]

Brunello skrev (38 minutter siden):

Fantastisk deilig for oss menn å kunne skylde på biologi her. Vi er rett og slett programmert biologisk til ikke å våkne så lett. Det er ikke vi som ammer, så da er det bedre at vi sover og er opplagt på jobb.

Her vekker jeg samboer for at han skal gå å finne flaske til lille og mate henne. Da slipper jeg å våkne helt og kan heller bare legge meg til rette og sove videre. Dette med den største selvfølge. Jeg tar flest netter, men han får pinadø meg trå til når jeg har behov for det 😊

Anonymkode: a64c7...e80

[AnonymBruker]

Jepp, det der er slitsomt! Jeg ble også uendelig provosert over mannens snorking og fising mens jeg følte jeg var på sirkus med amming, bleier, skriking og bikkje. 

Det ble mye bedre etter at jeg sendte mannen på eget rom. Utrolig deilig å få holde på selv uten å ha han å irritere seg over. Han fikk også tass seg hunden på det andre rommet så får jeg og baby være i fred med vårt på natten.

Hold ut, det blir bedre ❤️

Anonymkode: 41e7f...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hater barseltiden. Jeg sover ikke fordi babyen lager lyder og stirrer ut i luften hele natten. Vi samsover fordi egen seng ved vår seng ble like håpløst. Jeg misliker å amme fordi jeg er en aktiv dame som liker å bevege meg og føler meg stuck 24/7 på null søvn. Ammespesialister oppfordrer til å bure meg inne og bare amme for å få fart på produksjonen. Jeg gråter av fortvilelse. Jeg visste at livet ville bli totalt snudd på hodet, men hadde aldri forestilt meg " tortur". Får ikke noe tid for meg selv, får ikke gått ordentlig på do pga så mye sitting og ligging. Prøver å sove på dagtid nå og da, men blir bare stress. Babyen henger på meg og jeg kommer meg ikke ut fordi jeg er sliten på dagen.

Samboer ba meg " levere babyen tilbake" i sinne fordi jeg klagde, og det er forbudt, for jeg ønsket meg jo trosd alt dette, så da skal jeg ikke klage.

Jeg blir provosert av at partner sover i samme seng som oss, men ikke våkner mens jeg står i et helvete hver natt. Jeg får lagt meg ved midnatt etter amming etterfulgt av siste flaske mme, bleieskift, hundeforing og eget toalettbesøk. Pumpen er ladet og klar og sterilisert. Får lagt oss i trygg samsovingsposisjon. Så våkner baby og det er kaving og skrik. Hunden bjeffer og ungen skriker. Samboer sover  og la seg flere timer tidligere. Jeg ligger våken frem til neste flaske mme skal varmes. Opp igjen med amming og kaseroller. Så må bleien sliftes og hunden kommer og vil ha oppmerksomhet. 

Sånn går det hele natten fra midnatt til kl 06-07. Jeg sover ikke.Partner deltar ikke på natten, men gjorde det i starten. Han skal jo på jobb, og tenker at det er min jobb å amme så nå er han berettiget å sove fra 10 på kvelden til 7 på morgenen.

I starten var hans temperament som mitt fordi han selv drev på søvnunderskudd, og han kalte til og med baby drittunge. Det var han som tok det meste pga. fødselsbelastning. Jeg var i det minste ydmyk og ba han hente seg inn. Nå har han en holdning om at jeg burde levere barnet tilbake fordi jeg ikke fikser dette.I 2 dager har han vært ekstremt " sindig og rolig "på dagtid for å understreke hvor kontrollert han er. Ikke lenge siden han stresset rundt og var hissig uten at jeg dømte han.

Han har nå tegnet nytt treningsabonnement for våren og skal i gang fra og med mandag. Han bruker mye tid foran skjermen på dagtid og melder seg litt ut. Han anser sin jobb som oppvask og klesvask. Resten er mitt

Tanker?

 

Anonymkode: 28edd...5ea

Velkommen i klubben. Det er selvvalgt, så vi har ikke grunn til å klage. 

Anonymkode: 7fba1...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Velkommen i klubben. Det er selvvalgt, så vi har ikke grunn til å klage. 

Anonymkode: 7fba1...106

Bullshit. Selvfølgelig er det lov å bli frustrert, sint, lei seg og overveldet selv om man har valgt å få barn. 

Anonymkode: a64c7...e80

[AnonymBruker]

Du har all min sympati, de første 3 mnd er et helvette! har dere gjesterom? Her ble mannen jaget inn på et annet rom, fordi jeg har baby i sengen om natten. Da slipper jeg å bekymre meg over at mannen skal velte over henne eller holde henne våken med snorking. Om dere har det, så kan mannen sove der med hunden. 
 

Jeg elsker også friheten min, og vurderer å delamme slik at jeg har muligheten til å gå ut av huset av og til. Og la mannen bidra med mating - det er en kjempe jobb å holde baby fornøyd! 
Vårt første barn var flaskebarn og vi kjøpte babybreezer, den var verdt hver en krone. 
Jeg synes også at din partner kan gi baby mme etter at du har ammet. Og ta med baby på trilletur når den skal sove, slik at du får egentid. 
 

Jeg lover deg, etter at barnet er 3 mnd så blir alt lettere. Hold ut ❤️

Anonymkode: 88aa4...b5b