Hvordan skal en reagere når en blir sint ovenfor barna?

[AnonymBruker]

Hva er dine måter?

Far kastet koppene i gulvet (plastkopper) og skrek da barna våres kranglet over hvilken kopp de skulle ha. Barne begynte dermed å gråte over situasjonen.

Hvordan hadde du som forelder reagert på den andre sin reaksjon som denne på denne scenen?

 

Anonymkode: 0144f...db9

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? 
For det første- dette er ikke greit! Far må klare å beherske seg. Det har skjedd her hjemme også, og jeg sier da at «nå overreagerer du» til mannen og gir en kopp til hver av barna. 
Her i huset går far i terapi for å slutte med sinneutbrudd. Det var et krav jeg satte for at han skulle få bli boende her. 

Anonymkode: 4d800...f0f

[AnonymBruker]

De er 4 og 7. 

Anonymkode: 0144f...db9

[AnonymBruker]

Det hadde vært fullstendig uaktuell reaksjon her. Sånn oppfører man seg ikke. Ungenes reaksjon er alderstypisk, hva pokker er hans reaksjon? 

Anonymkode: c92d1...f3a

[AnonymBruker]

- Be om uforbeholden unnskyldning til barna. (Ikke noe "men hvis dere bare hadde gjort sånn så ville ikke pappa blitt sint")

- si at pappa ikke skal gjøre det igjen

-trøste barnet 

- far må jobbe med sinneproblemet sitt (kurs, psykolog, COS etc)

- prøve å minske stresset i familien på et vis så det er mindre risiko for sånne situasjoner 

- hvis det ikke bedrer seg må kanskje far ut en periode...

 

 

Anonymkode: 811a1...cef

[Gjest Refreng]

Det kommer jo an på situasjonen. I denne situasjonen så lærer bare barna at det er greit å bli eksplosivt sint når man ikke blir lyttet til. Dette kan føre til at barna på sikt blir sinnabomber ovenfor andre. De kan også lære at andre mennesker kan bli eksplosivt sinte om de gjør noe andre mennesker ikke liker. Det kan gjøre barna angstfylte, det kan gjøre at de sliter med å sette grenser fordi en del av dem er redde for at den andre personen skal overreagere.

En episode er nok ikke nok til å skape den slags mønstre med mindre den er ekstremt traumatisk, men det er greit å være bevisst på hvordan gjentagende adferd setter eksempler og påvirker hvordan barna oppfatter konflikt med andre mennesker.

Jeg tenker at det sannsynligvis hjelper om mor sier fra og barna opplever at far roer seg ned. Da ser de at det er trygt å si noen imot når de blir veldig sinte og at det er greit. Dersom mor er redd for sinnet til far og ikke tørr si noe, så tenker jeg vi har et litt bredere problem

 

Endret 24. mars 2023 av Refreng

[Juniper]

Er dette typisk adferd for far, eller resultatet av at de hadde presset han til det ytterste med tull og krangling, og at det bare raknet for han?

Unger tar ikke varig skade av at en av foreldrene tilter etter lang provokasjon. Men det må snakkes om i etterkant, og forelderen må jobbe med seg selv og unngå at det skjer igjen.

Er dette et mønster må far lete hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg sliter selv med temperament, men den type oppførsel som mannen din er uakseptabelt. 
 

Jeg hadde skammet meg etterpå om jeg hadde gjort sånt. Jeg er for at man viser følelser, inkludert det å være sint, men det får være grenser. 
 

Faktisk så er jeg blitt mindre temperamentsfull etter at jeg fikk barn. 

Anonymkode: 17ac2...038

[AnonymBruker]

Det far gjør er vold og aggresjon. Det er ikke det samme som sinne. 

Når man er sint kan man fremdeles snakke rolig og være respektfull med sine omgivelser. De fleste som sliter med dette lærte seg ikke å håndtere følelsene sine som barn. 

En måte å kommunisere at man er sint til barna er å si "jeg blir sint når du ikke vil høre" og så fortsette å hjelpe barna til å høre. 

De er barn. De utfordrer oss på alt. 

Anonymkode: 7c063...0ff

[AnonymBruker]

 Jeg ville tatt med ungene ut av situasjonen, bare sagt at nå får du 10min på å roe deg ned, når vi kommer tilbake forventer jeg at du sier unnskyld til alle sammen. 

Så ville det vært å roe ned ungene, og prøvd å forklare at det far gjorde ikke var greit, at det faktisk ikke er lov for voksne å bli så sint på barn. 

Anonymkode: bb00a...baf

[AnonymBruker]

Her blir heldigvis aldri far eksplosiv sint, men hvis jeg synes han er urimelig så sier jeg det. I en slik situasjon ville jeg nok sagt «men sånn er det vel ikke lov til å oppføre seg? Det er ikke lov å kaste ting selv om man blir sint», Altså snakket til han som han var et barn. Så ville jeg nok bedt han om å gå bort, så skulle jeg fikset maten. Pratet med barna om at nå ble pappa veldig sur for at de kranglet, men at sånn er der jo ikke lov til å oppføre seg. Hva kunne pappa gjort i stedet for? Så ville jeg jo tatt en prat med han alene etterpå. Hvis det var første gang ville jeg nok ikke tatt helt av, da hadde han nok vært overrasket over seg selv i utgangspunktet, men hvis dette var sånn mannen min var ville jeg nok krevd behandling og gjort en avtale om hva han skal gjøre i stedet når han blir så sint, slik at jeg kan overta. Det skumle med å kaste han ut er jo at han vil oppføre seg sånn uten at jeg hadde vært der og kunne stoppet det. 

Jeg vet at noen er opptatt av å være en samlet front, men det gjelder ikke foran barna hos oss. Hvis vi synes den ene er urimelig så gir vi beskjed. 

Anonymkode: 4f7e7...bba

[AnonymBruker]

Far kastet dem og gikk unna. Barna ble stående å gråte og lei seg over at det ikke ble noe å drikke. Jeg tenkte å ikke blande meg og se hva som skjedde. Men etter et minutt hørte jeg ikke noe så jeg gikk å så etter far. Da satt han i sofaen. Jeg sa at det er uaktuelt og barna gråter fordi han kastet det og ble redde. 

Jeg sa han fikk gå å ordne opp men nei. Jeg diskutere å sa det var feil måte å reagere på. Hadde gitt barna drikke, før jeg diskuterte. 

Jeg sa at det er ikke slik vi gjør det. Da begynner barna slik også, og det er ikke greit. Jeg sa han måtte si til de at det er en ikke aktuel måte å reagere og beklage seg. 

Det var veldig vanskelig. Men etterhvert beklaget han seg med det at " Unnskyld for at jeg kastet de i gulvet. " Barnet spurte hvorfor gjorde du det. "Fordi dere bare maser og krangler." Og jeg føler ikke det var godt nok, fordi han la ansvaret over på de. Hva tenker dere?

Anonymkode: 0144f...db9

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2023 den 20.20):

Hva er dine måter?

Far kastet koppene i gulvet (plastkopper) og skrek da barna våres kranglet over hvilken kopp de skulle ha. Barne begynte dermed å gråte over situasjonen.

Hvordan hadde du som forelder reagert på den andre sin reaksjon som denne på denne scenen?

 

Anonymkode: 0144f...db9

Hadde bedt får gå i skammekroken og ta en time out😎

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Far kastet dem og gikk unna. Barna ble stående å gråte og lei seg over at det ikke ble noe å drikke. Jeg tenkte å ikke blande meg og se hva som skjedde. Men etter et minutt hørte jeg ikke noe så jeg gikk å så etter far. Da satt han i sofaen. Jeg sa at det er uaktuelt og barna gråter fordi han kastet det og ble redde. 

Jeg sa han fikk gå å ordne opp men nei. Jeg diskutere å sa det var feil måte å reagere på. Hadde gitt barna drikke, før jeg diskuterte. 

Jeg sa at det er ikke slik vi gjør det. Da begynner barna slik også, og det er ikke greit. Jeg sa han måtte si til de at det er en ikke aktuel måte å reagere og beklage seg. 

Det var veldig vanskelig. Men etterhvert beklaget han seg med det at " Unnskyld for at jeg kastet de i gulvet. " Barnet spurte hvorfor gjorde du det. "Fordi dere bare maser og krangler." Og jeg føler ikke det var godt nok, fordi han la ansvaret over på de. Hva tenker dere?

Anonymkode: 0144f...db9

Stakkars barn. Mannen må gå i seg selv. Far har nok aldri lært å regulere og ta ansvar for egne følelser. Ble han møtt sånn som barn selv? 

Å fortelle et barn at man utsetter de for vold fordi det er deres feil er kjempeskadelig. Far sine følelser er far sine følelser, de må HAN ta ansvar for. 

Anonymkode: 7c063...0ff

[AnonymBruker]

Man har en jobb som forelder, det er å beholde roen..noen ganger kommer det noen naturlige reaksjoner men stort sett må man klare å holde fatningen. 

Lav utdanning og kulturell kapital skaper gjerne svekkede evner der

Anonymkode: 71625...970

[AnonymBruker]

Ikke innafor. Er det et engangstilfelle så tar nok ingen skade av det. Men det kan være skremmende for barna og bør ikke skje flere ganger.  Husker at min mor eksploderte over et veltet glass i stua. Kan faktisk ikke huske at hun noensinne har vært sint utenom den gangen men den episoden husker jeg godt altså.

De er viktig at mannen sier unnskyld til barna. 

Alle kan bli sinte, men voksne oppfører seg ikke sånn. 

Sinnemestringskurs eller søke hjelp (familevernkontoret feks) hvis han pleier å reagere på denne måten. 

Anonymkode: a61e2...4f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2023 den 11.13):

 

Det var veldig vanskelig. Men etterhvert beklaget han seg med det at " Unnskyld for at jeg kastet de i gulvet. " Barnet spurte hvorfor gjorde du det. "Fordi dere bare maser og krangler." Og jeg føler ikke det var godt nok, fordi han la ansvaret over på de. Hva tenker dere?

Anonymkode: 0144f...db9

Nei, den unnskyldningen tenker jeg at ikke er god nok. 

Uansett om de maser og krangler, så skal ikke voksne oppføre seg som et barn i trassalderen. 

Hvis de spør om hvorfor, så mener jeg det er bedre å si at "Jeg kastet koppene fordi jeg ble sint. Det var galt av meg.". Ikke legge skylden på barna. 

Anonymkode: a61e2...4f0