Vi kan ikke leve av å klippe håret til hverandre

[AnonymBruker]

Men vi kan ikke leve av å ta vare på våre eldre heller. 

Frem mot 2040 kommer det til å bli 240 000 flere eldre over 80 år. Behovet for flere folk til å ta vare på de eldre kommer bare til å eksplodere. 

Men akkurat som vi ikke kan leve av å klippe håret til hverandre, så kan vi ikke heller leve av å ta vare på våre eldre. Alle kan ikke jobbe i helse. Vi som nasjon må jo produsere mer enn bare helsetjenester. 

Regjeringens nye satsing med enda flere studieplasser innen helse bare skyver på problemene. Å få flere til jobbe innen helse er ikke løsningen. Vi må endre hele helsesystemet slik at det blir færre hender per pasient. 

Lover flere studieplasser på disse utdanningene - VG

Anonymkode: d0bc7...1e5

[Akryl]

Vi må endre familieverdier slik at de som har kapasitet, bidrar mest mulig til å ta vare på egne foreldre i den grad det lar seg gjøre.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men vi kan ikke leve av å ta vare på våre eldre heller. 

Frem mot 2040 kommer det til å bli 240 000 flere eldre over 80 år. Behovet for flere folk til å ta vare på de eldre kommer bare til å eksplodere. 

Men akkurat som vi ikke kan leve av å klippe håret til hverandre, så kan vi ikke heller leve av å ta vare på våre eldre. Alle kan ikke jobbe i helse. Vi som nasjon må jo produsere mer enn bare helsetjenester. 

Regjeringens nye satsing med enda flere studieplasser innen helse bare skyver på problemene. Å få flere til jobbe innen helse er ikke løsningen. Vi må endre hele helsesystemet slik at det blir færre hender per pasient. 

Lover flere studieplasser på disse utdanningene - VG

Anonymkode: d0bc7...1e5

Færre hender per pasient er vel noe det har blitt jobbet med i mange år allerede.  Effektivisering og innsparing kalles det.  Tilbudet og tjenestene har vel ikke akkurat blitt bedre heller. Ser ikke helt at det er løsningen på lang sikt. 

Anonymkode: 2d22b...1fc

[DuMåkkeKommeHer]

Etter hvert som vareproduksjonen blir mer effektiv, kan jo en større andel av befolkningen jobbe med tjenester. På 1800-tallet jobbet et flertall i Norge i landbruket. Dette ble ikke lenger nødvendig, en andel flyttet til byene og jobbet i sekundærnæringer/industri. Når industrien nå kan produsere tilsvarende med færre ansatte, frigjør det arbeidskapasitet til tertiærnæringer uten at det går utover vareproduksjonen. På den måten øker verdiskapningen, frisørtjenester skaper også verdi; bedre at folk klipper hår enn å styre en maskin hvis maskinen kan styre seg selv.

Et annet moment er at fødselsraten i Norge veldig lav, så samtidig bør det frigjøres en del kapasitet blant alle de tjenestene som retter seg mot barn. Men vi må nok likevel øke pensjonsalderen noe for å få regnestykket til å gå opp, professor Randers foreslår for eksempel at de unge gamle kan passe på de gamle gamle