Hvorfor ønsker jeg meg et barn til når jeg er helt utslitt av første?

[AnonymBruker]

Her er i midten mot slutten av 30 årene, har et barn på 1 år, traff partner sent, skulle gjerne ha begynt før. 

Saken er at barnet har vært ekstremt "high need", og er det fortsatt, jeg har null fritid eller pauser og alt går i ett. Jeg og mannen har ikke hatt tid sammen siden fødselen, er umulig å ha en ordentlig samtale uten at barnet krever noe. Sover kun på oss og våkner av lyd og alt annet, legger seg med meg. Så det er virkelig ingen tid til noe annet enn barnet og praktiske gjøremål med barnet hengende på. 

Alikevel ønsker jeg meg en til, og vet ikke om det bare er drømmen jeg hadde om to som fortsatt ligger der, er så redd for å bukke under med en til. Men tenker også familiedynamikken på sikt kan bli fin med en til og at søsken er en verdi i seg selv.

Er så redd for å angre hvis jeg går for en til, men kanskje enda mer hvis jeg dropper det.

Hjelp. 

 

Anonymkode: 98479...63a

[AnonymBruker]

Jeg tenker du heller bør være glad for barnet du har og la det bli med det. Kjenner ei som er likens. Drømmer om nytt barn, og hun klarer ikke ta ordentlig vare på det hun har fra før. Hva tenker hun, at det på magisk vis skal bli lettere å ta seg av nr 1 med en krevende baby på armen? 

Mye vil ha mer. Du har barn. Dere er slitne, da sier det seg selv at dere har nok nå.  Tenk på de som aldri opplever det å få bli mamma selv om det er deres største ønske i verden . 

Anonymkode: bb49f...912

[AnonymBruker]

Det er en fase du er i nå. Det vil bli lettere. 

Hilsen ei som kjørte på med tre barn. Og aldri angret. 

Anonymkode: 4b14a...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg tenker du heller bør være glad for barnet du har og la det bli med det. Kjenner ei som er likens. Drømmer om nytt barn, og hun klarer ikke ta ordentlig vare på det hun har fra før. Hva tenker hun, at det på magisk vis skal bli lettere å ta seg av nr 1 med en krevende baby på armen? 

Mye vil ha mer. Du har barn. Dere er slitne, da sier det seg selv at dere har nok nå.  Tenk på de som aldri opplever det å få bli mamma selv om det er deres største ønske i verden . 

Anonymkode: bb49f...912

Før det første så er jeg glad for barnet jeg har.

For det andre så klarer jeg å ta vare på det selv om det er krevende.

For det tredje så tenker jeg at dette bare for håpentlig vis er en fase som en dag vi gå over. 

Det er også noe å reflektere over, ikke bare ta for gitt at min situasjon og jeg er lik som hun du kjenner. Veldig rart og bare generalisere slik uten videre tanker. 

 

Anonymkode: 98479...63a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er en fase du er i nå. Det vil bli lettere. 

Hilsen ei som kjørte på med tre barn. Og aldri angret. 

Anonymkode: 4b14a...718

Følte du deg også til tider ganske utmattet og hadde bokstavelig talt null egentid?

Anonymkode: 98479...63a

[AnonymBruker]

Jeg hadde det helt likt. En forferdelig barseltid, så begynte ting å gå seg til. Likevel jeg som tar det meste fordi samboer jobber mye, og dermed er ungen mest knyttet til meg og det er kun jeg som skal gjøre alt og sånn har det snart vært i 3 år. Om jeg er sliten? Ja.. Samtidig gir barnet mitt meg så mye glede, kjærlighet og gode minner. Ungen vår er egentlig ganske grei, selv om det ofte kreves en del av meg som i perioder kan slite på meg men samtidig tenker jeg på at det er disse stundene vi bygger vårt forhold best. Relasjonen bygges stein for stein, og vil ha noe å si for resten av livet. Jeg kan mildt sagt si at jeg nærmer meg et helt hus i forhold til samboer som så vidt har bygd grunnmuren.

Uansett hvor sliten jeg er og hvor forferdelig barseltiden var, så er det snart enda en her. Jeg velger å se de positive sidene, og tenke at det faktisk ikke kan bli verre enn den gangen. De dagene jeg er sliten så vet jeg at det kommer bedre dager snart. Den alenetiden jeg har er fra kl 19.30 til jeg legger meg rundt 21.00, og de timene når ungen er i bhg (akkurat nå før baby kommer og jeg ikke er på jobb). 
Alenetid får man masse av når ungene blir større og ikke vil være med mamma lengre. Barnas rot og den enorme klesvasken vil også forsvinne når de blir store. 
jeg leste en plass at så lenge man har barn under 3 år så lever man i en unntakstilstand, så ville ikke tatt noen drastiske valg før etter det. Er du usikker så hører man sjeldent at folk angrer på de barna man fikk, det er heller motsatt.

Anonymkode: 7e35c...3a9

[AnonymBruker]

Du er påvirket av indirekte forventninger rundt deg. Man skal liksom ha minst to barn. 

Tøv, nok med ett når man føler det slik som du.

Anonymkode: f6d29...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er påvirket av indirekte forventninger rundt deg. Man skal liksom ha minst to barn. 

Tøv, nok med ett når man føler det slik som du.

Anonymkode: f6d29...f92

Nei jeg lar meg ikke påvirke så lett av omgivelsene og driter i forventninger for å si det slik😅Det jeg føler og tenker om dette kommer utelukkende fra mitt indre. 

Anonymkode: 98479...63a